Apostlenes gjerninger 12:18

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da det ble morgen, var det stor forvirring blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 5:22-25 : 22 Men da tjenerne kom dit, fant de dem ikke i fengselet; de kom tilbake og rapporterte: 23 Vi fant fengselet stengt med omhu, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne. 24 Da ypperstepresten, tempelvaktsjefen og de andre yppersteprestene hørte dette, undret de seg over hva som kunne ha skjedd. 25 Da kom noen og fortalte dem: Se, de mennene dere kastet i fengsel, står i templet og underviser folket.
  • Apg 16:27 : 27 Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne. Han trakk sitt sverd for å ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.
  • Apg 19:23 : 23 På den tiden oppstod det et alvorlig oppstyr på grunn av veien.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    3Da han så at dette var til glede for jødene, fortsatte han og lot også Peter bli arrestert; – det var under de usyrede brøds dager. –

    4Da han hadde fått tak i ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktskifter, med fire mann i hvert skift, for å vokte ham, da han etter påsken ville føre ham fram for folket.

    5Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.

    6Da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene voktet fengselet fra døren.

    7Og se, Herrens engel stod ved ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen vekket Peter ved å slå ham på siden og sa: Stå raskt opp! Og lenkene falt av hendene hans.

    8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene. Så gjorde han det. Og engelen sa videre: Kast kappen om deg og følg meg.

  • 19Da Herodes lette etter ham og ikke fant ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle straffes. Deretter dro han ned fra Judea til Cæsarea og oppholdt seg der.

  • 79%

    14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke inngangen av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor.

    15De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var så. De sa: Det er hans engel.

    16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de endelig, så ham og ble svært forundret.

    17Han vinket til dem med hånden for å få dem til å tie, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Så sa han: Fortell dette til Jakob og brødrene. Deretter dro han til et annet sted.

  • 78%

    10De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham.

    11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren sendte sin engel og fridde meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødiske folkets forventninger.

    12Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.

  • 74%

    21Etter å ha hørt dette, gikk de ved morgengry til templet og underviste. Da ypperstepresten kom, og de som var med ham, sammenkalte de rådet og alle Israels eldste, og sendte bud for å hente dem fra fengselet.

    22Men da tjenerne kom dit, fant de dem ikke i fengselet; de kom tilbake og rapporterte:

    23Vi fant fengselet stengt med omhu, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

    24Da ypperstepresten, tempelvaktsjefen og de andre yppersteprestene hørte dette, undret de seg over hva som kunne ha skjedd.

    25Da kom noen og fortalte dem: Se, de mennene dere kastet i fengsel, står i templet og underviser folket.

    26Tempelvaktsjefen gikk med tjenerne og hentet dem uten makt, for de fryktet folket, så de ikke skulle steine dem.

  • 73%

    15Simon Peter fulgte etter Jesus sammen med en annen disippel. Denne disippelen var kjent med ypperstepresten og gikk inn i gårdsplassen til yppersteprestens palass med Jesus.

    16Men Peter ble stående utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk derfor ut, snakket med dørvakten og førte Peter inn.

    17Dørvakten, en tjenestepike, spurte Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» Han svarte: «Det er jeg ikke.»

    18Tjenerne og vaktene hadde laget et bål, for det var kaldt, og de varmet seg. Peter sto også med dem og varmet seg.

  • 23Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.

  • 72%

    18De arresterte apostlene og satte dem i et offentlig fengsel.

    19Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:

  • 35Da det ble dag, sendte dommerne deres tjenere med beskjed om å løslate dem.

  • 72%

    17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, sto de mennene som Cornelius hadde sendt, utenfor porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.

    18De ropte og spurte om Simon som kalles Peter, bodde der.

  • 15I de dagene sto Peter opp midt blant disiplene og sa: — men forsamlingen talte om lag hundre og tjue mennesker —

  • 58Peter fulgte etter fra avstand til øversteprestens gård og gikk inn og satte seg blant tjenerne for å se hva som skulle ende.

  • 66Mens Peter var nede i gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker.

  • 71%

    11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte yppersteprestene alt som hadde skjedd.

    12De samlet seg med de eldste, holdt rådsmøte og ga soldatene mange sølvmynter,

  • 27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.

  • 12Men Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge alene, og han gikk bort i undring over hva som hadde skjedd.

  • 70%

    8Han fortalte dem alt som hadde skjedd og sendte dem til Joppe.

    9Neste dag, mens de var på veien og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette time.

  • 70%

    54De arresterte ham da, førte ham bort og tok ham til yppersteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.

    55Da de hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt seg omkring det, satte Peter seg blant dem.

  • 14Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite! Lytt nøye til mine ord.

  • 31Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.

  • 60Men Peter svarte: Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om. I samme øyeblikk han sa dette, gol hanen.

  • 10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, så han befalte soldatene å gå ned, gripe ham ut av mengden og føre ham inn i borgen.

  • 7Men går av sted og si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han har sagt dere.

  • 32Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto ved siden av ham.

  • 27Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne. Han trakk sitt sverd for å ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.

  • 34Noen ropte én ting, andre noe annet fra folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet i noe på grunn av bråket, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.

  • 4Men Peter begynte å forklare saken for dem, steg for steg, og sa: