Esters bok 3:5
Da Haman så at Mordekai verken knelte eller bøyde seg for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai verken knelte eller bøyde seg for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ærbødighet, ble han fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai verken knelte eller kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde kne og ikke falt ned for ham, ble han fylt med vrede.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av raseri.
Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt med raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg ned og tilba ham, ble Haman fylt av raseri.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman full av harme.
Da Haman så at Mordekai verken bøyde seg eller viste ham noen respekt, ble han rasende.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman full av harme.
Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke bøyde seg for ham, ble han fylt av sinne.
When Haman saw that Mordecai would not bow down or pay homage to him, he was filled with rage.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller tilba ham, ble Haman fylt med raseri.
And when Haman saw that Mordecai bowed not, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av vrede.
And when Haman saw that Mordecai did not bow nor show him reverence, then Haman was full of wrath.
And when Haman saw that Mordecai bowed not, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ære, ble han fylt av harme.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller kastet seg ned for ham, ble han fylt av vrede.
Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble han fylt av vrede.
Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg for ham eller æret ham, ble Haman full av vrede.
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And wha Aman sawe, that Mardocheus bowed not the knee vnto him, ner worshipped him, he was full of indignacion & despyte,
And when Haman sawe that Mordecai bowed not the knee vnto him, nor did reuerence vnto him, then Haman was full of wrath.
And when Haman sawe that Mardocheus bowed not the knee vnto him, nor dyd reuerence vnto hym, he was full of indignation,
And when Haman saw that Mordecai bowed not, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
When Haman saw that Mordecai didn't bow down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And Haman seeth that Mordecai is not bowing and doing obeisance to him, and Haman is full of fury,
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And when Haman saw that Mordecai bowed not down, nor did him reverence, then was Haman full of wrath.
And when Haman saw that Mordecai did not go down before him and give him honour, Haman was full of wrath.
When Haman saw that Mordecai didn't bow down, nor pay him homage, Haman was full of wrath.
When Haman saw that Mordecai was not bowing or paying homage to him, he was filled with rage.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene gjorde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, til en mektig mann, og han opphøyet ham ved å gi ham en posisjon over alle de andre fyrstene ved hoffet.
2Og alle kongens tjenere ved kongens port bøyde kne og bukket for Haman, for slik hadde kongen pålagt dem; men Mordekai bøyde ikke kne og bukket ikke.
3Da spurte kongens tjenere ved porten Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4Dag etter dag snakket de til ham om dette, men han hørte ikke på dem. Da gikk de til Haman for å se om Mordekais grunn ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
9Den dagen gikk Haman glad og ved godt mot. Men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller viste ham aktelse, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
10Men han beholdt fatningen, dro hjem og hentet sine venner og sin kone Seres.
11Haman skrøt av sin store rikdom, sine mange sønner og all æren kongen hadde vist ham ved å opphøye ham over fyrstene og tjenestemennene.
12Haman fortsatte: Selv dronning Esther inviterte ingen andre enn meg til gjestebudet sammen med kongen, og jeg er også invitert igjen i morgen.
13Men alt dette betyr ingenting så lenge jeg ser Mordekai, den jøden, sitte ved kongens port.
14Hans kone Seres og alle hans venner sa til ham: La dem bygge en galge femti alen høy, og be kongen om morgenen om å henge Mordekai på den. Så kan du gå glad til gjestebudet med kongen. Denne planen behaget Haman, og han fikk reist galgen.
6Men det virket for smått i hans øyne å bare legge hånd på Mordekai, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Så Haman søkte å utrydde alle jødene i Ahasverus’ rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i kong Ahasverus’ tolvte år, kastet de Pur (det vil si lodd) foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de følger ikke kongens lover, så det er ikke i kongens interesse å la dem være.
9Hvis det er bra for kongen, la det skrives en lov om at de skal udslettes; så vil jeg veie ti tusen talenter sølv og gi dem til dem som utfører arbeidet, for å føre dem inn i kongens skattkammer.
10Da tok kongen sin signetring fra hånden og gav den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, folket også, gjør med dem som du finner best.
10Kongen sa til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, som du har sagt, og gjør dette for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Ikke overse noe av det du har foreslått.
11Da tok Haman drakten og hesten og kledde Mordekai, og lot ham ri gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen kongen ønsker å ære.
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem sørgende og med hodet tildekket.
13Haman fortalte Seres, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans kloke menn og Seres, hans kone, sa til ham: Hvis Mordekai, som du har begynt å falle foran, er av jødisk ætt, kan du ikke vinne over ham, men vil helt sikkert falle for ham.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til festmåltidet som Ester hadde forberedt.
5Da spurte kong Ahasverus dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?
6Ester svarte: Den skyldige mannen, motstanderen og fienden, er denne onde Haman. Da ble Haman skremt foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra gjestebudet og vinen, og gikk ut i palasthagen. Haman stod der for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at kongen hadde bestemt en ulykke over ham.
8Da kongen kom tilbake fra palasthagen til gjestebudshallen, lå Haman over benken der Ester satt. Kongen utbrøt: Vil han også tvinge dronningen mens jeg er i huset? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av tjenerne som stod hos kongen, sa: Se, treet som Haman lagde til Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høyt. Da sa kongen: Heng ham på det!
10Så hengte de Haman på treet han hadde laget til Mordekai, og kongens vrede stilnet.
3Kongen spurte: Hva slags ære og hedersbevisning er gitt Mordekai for dette? Kongens tjenere svarte: Han har ikke fått noe.
4Da spurte kongen: Hvem er i forgården? Haman hadde kommet inn i den ytre forgården til kongens hus for å si til kongen at Mordekai burde bli hengt på det treet han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: Se, Haman står i forgården. Og kongen sa: La ham komme inn.
6Da Haman kom inn, spurte kongen: Hva skal gjøres for den mannen kongen ønsker å ære? Haman tenkte i sitt hjerte: Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?
7Så Haman svarte kongen: For den mannen kongen ønsker å ære,
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordekai, jøden: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
2Kongen tok sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester fortsatte å snakke for kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba om nåde for å få stoppet Hamans ondskap og planene han hadde lagt mot jødene.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og forklarte om sølvet som Haman hadde sagt han skulle veie inn til kongens skattkammer for å tilintetgjøre jødene.
24Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle Jøder, hadde lagt en plan for å utrydde dem og kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge dem.
25Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
12Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens befaling formidlet av kammerherrene; da ble kongen svært vred, og hans sinne brant i ham.
3Alle lederne i områdene, stattholderne, fyrstene og de som utførte kongens arbeid, støttet Jødene, for frykten for Mordekai hadde falt på dem.
4Mordekai hadde stor makt i kongens hus, og ryktet om ham spredte seg gjennom alle områdene; Mordekai ble stadig mektigere.
5Kongen befalte: La Haman skynde seg å gjøre som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet Esther hadde ordnet.
3For Mardokai, jøden, var nest etter kong Ahasverus, og mektig blant jødene og vel ansett blant sine brødre, han som søkte det gode for sitt folk og talte vel for alle sine etterkommere.
15Da sa Ester at de skulle gi Mordekai denne beskjeden:
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
10Hamans ti sønner, sønner av Hammedata, Jødenes fiende, ble drept, men de rørte ikke byttet.
21I de dager da Mordekai satt i kongens port, ble to av kongens hoffmenn, Bigtan og Teres, som voktet døren, sinte og planla å legge hånd på kong Ahasverus.
22Denne saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Esther, og Esther sa det videre til kongen i Mordekais navn.
18I dag vil Persias og Medias adelige kvinner si det samme til kongens fyrster når de får høre om dronningens oppførsel. Dette vil føre til nok av forakt og sinne.