Esters bok 8:11
Dermed ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utrydde alt folk og enhver provinsmakt som ville angripe dem – også kvinner og barn – og til å ta deres eiendeler som rov.
Dermed ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utrydde alt folk og enhver provinsmakt som ville angripe dem – også kvinner og barn – og til å ta deres eiendeler som rov.
I dem gav kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og utrydde hele styrken hos ethvert folk og i enhver provins som ville angripe dem, også barn og kvinner, og til å ta deres eiendeler som bytte.
Dette ga kongen jødene i hver eneste by: å samles og stå for sitt liv, å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrken hos hvert folk og i hver provins som angrep dem – også barn og kvinner – og å ta deres eiendom som bytte.
I dem ga kongen jødene i hver eneste by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele den væpnede styrken hos hvilket som helst folk og i hvilken som helst provins som angrep dem, også barn og kvinner, og til å plyndre deres eiendom.
I disse skrivene ga kongen tillatelse til jødene i hver by til å samle seg og forsvare sine liv - til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver fiendtlig styrke som angrep dem, både barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
I brevene gav kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg for å forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utslette all makt hos folk og provins som ville angripe dem, både små og kvinner, og rane deres eiendeler til bytte.
Her ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og stå for sitt liv, for å utrydde, drepe og utslette alle som ville angripe dem, både små og kvinner, og ta byttet fra dem.
Hvor kongen ga jødene som var i hver by lov til å samle seg for å beskytte deres liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrkene fra hvilket som helst folk eller provins som angrep dem, inkludert barn og kvinner, og å beholde deres eiendom.
I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, å ødelegge, drepe og utrydde alle de krefter i folkene og provinsene som ville angripe dem, inkludert små barn og kvinner, og å ta deres bytte som rov.
I brevet ga kongen jødene i hver by full rett til å samles og forsvare sine liv, til å ødelegge, drepe og utrydde all den styrke blant folkeslag og provinser som kunne angripe dem – både barn og kvinner – og til å ta deres bytte som erobring.
I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, å ødelegge, drepe og utrydde alle de krefter i folkene og provinsene som ville angripe dem, inkludert små barn og kvinner, og å ta deres bytte som rov.
I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver væpnet styrke av folk eller provins som angrep dem, og også deres barn og kvinner, og ta deres eiendom som bytte.
The king’s decree gave the Jews in every city the right to assemble and defend themselves, to destroy, kill, and annihilate any armed force of any people or province that might attack them, including women and children, and to plunder their possessions.
I skrivelsene tillot kongen jødene i hver by å samles og forsvare seg til å ødelegge, drepe og utrydde enhver væpnet styrke fra hvilket som helst folk eller provins som skulle angripe dem, inkludert barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
Wherein the king granted the Jews which were in every city to gather themselv together, and to stand for their life, to dtroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, both little on and women, and to take the spoil of them for a prey,
I dem tillot kongen jødene i hver by å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe, og utrydde hele styrken til folket og provinsen som ville angripe dem, både små barn og kvinner, og til å ta deres eiendommer som bytte.
By these letters, the king granted the Jews in every city the right to gather and protect themselves, to destroy, to slay, and to annihilate any armed force of any people or province that might attack them, along with their little ones and women, and to plunder their possessions.
Wherein the king granted the Jews which were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, both little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
I disse ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg, forsvare seg og tilintetgjøre, drepe og utslette alle som ville angripe dem, små og kvinner inkludert, og ta plyndringen som bytte,
Kongen ga jødene i hver by tillatelse til å samles og stå opp for å forsvare sitt liv, ødelegge, drepe og gjøre slutt på hele styrken til folket og provinsen som angrep dem, inkludert deres barn og kvinner, og ta deres eiendeler som plyndring.
I dem ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare seg, til å utslette, drepe og ødelegge hele styrken til folket og provinsene som ville angripe dem, og deres små og kvinner, og ta byttet fra dem som et rov,
I disse brevene ga kongen jødene i hver by fullmakt til å samles og forsvare seg mot de angrepene, uansett hvilken folkestamme de kom fra, som truet deres liv eller familier eller for å ta eiendeler ved makt,
wherein the king granted the Jews that were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, [their] little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
Wherein the king granted the Jews which were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, both little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
wher in the kynge graunted the Iewes (in what cities so euer they were) to gather them selues together, and to stonde for their lyfe, and for to rote out, to slaye, and to destroye all the power of the people and londe that wolde trouble them, with children and wemen, and to spoyle their good
Wherein the King graunted the Iewes (in what cities so euer they were) to gather theselues together, and to stand for their life, & to roote out, to slay & to destroy al the power of the people & of the prouince that vexed them, both children and women, and to spoyle their goods:
Wherin the king graunted the Iewes in what cities soeuer they were, to gather themselues together, and to stand for their lyfe, and for to roote out, to slay and to destroy all the power of the people and prouince that woulde trouble them, both children and women, and to spoyle their goodes:
Wherein the king granted the Jews which [were] in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, [both] little ones and women, and [to take] the spoil of them for a prey,
in which the king granted the Jews who were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to kill, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, [their] little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
that the king hath given to the Jews who `are' in every city and city, to be assembled, and to stand for their life, to cut off, to slay, and to destroy the whole force of the people and province who are distressing them, infants and women, and their spoil to seize.
wherein the king granted the Jews that were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, `their' little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
wherein the king granted the Jews that were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, [their] little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
In these letters the king gave authority to the Jews in every town to come together and make a fight for their lives, and to send death and destruction on the power of any people in any part of the kingdom attacking them or their children or their women, and to take their goods from them by force,
In those letters, the king granted the Jews who were in every city to gather themselves together, and to defend their life, to destroy, to kill, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, their little ones and women, and to plunder their possessions,
The king thereby allowed the Jews who were in every city to assemble and to stand up for themselves– to destroy, to kill, and to annihilate any army of whatever people or province that should become their adversaries, including their women and children, and to confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men det virket for smått i hans øyne å bare legge hånd på Mordekai, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Så Haman søkte å utrydde alle jødene i Ahasverus’ rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i kong Ahasverus’ tolvte år, kastet de Pur (det vil si lodd) foran Haman fra dag til dag og fra måned til måned, til den tolvte måneden, som er måneden Adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de følger ikke kongens lover, så det er ikke i kongens interesse å la dem være.
9Hvis det er bra for kongen, la det skrives en lov om at de skal udslettes; så vil jeg veie ti tusen talenter sølv og gi dem til dem som utfører arbeidet, for å føre dem inn i kongens skattkammer.
10Da tok kongen sin signetring fra hånden og gav den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, folket også, gjør med dem som du finner best.
12Da ble kongens skrivere kalt inn i den første måneden på den trettende dagen, og alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til lederne over hvert provins og til folkene i hvert rike, til hver provins etter deres eget språk, og til hvert folk på deres eget språk; i kong Ahasverus’ navn ble det skrevet og beseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med budbringere til alle kongens provinser med befaling om å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, unge og gamle, barn og kvinner, på en og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og plyndre dem for deres eiendeler.
14Innholdet av skrivelsen var at en lov skulle gjøres kjent i hver provins, offentlig for alle folk, for å forberede dem til denne dagen.
12Alt dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.
13Innholdet i brevet var at en lov skulle utstedes i hver provins, offentlig for alle folk, slik at jødene skulle være klare denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Kurerene, som red på hastige hester, skyndte seg i vei etter kongens bud. Loven ble også gitt ut i borgen Susan.
1I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen da kongens ord og hans lov trådte i kraft, skulle Jødenes fiender herske over dem. Men det viste seg at Jødene selv fikk makten over sine hatere.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle områder under kong Ahasverus for å legge hånd på dem som ønsket dem ulykke. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt på alle folkene.
3Alle lederne i områdene, stattholderne, fyrstene og de som utførte kongens arbeid, støttet Jødene, for frykten for Mordekai hadde falt på dem.
15Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.
16Jødene i andre provinser samlet seg og forsvarte seg, fikk ro fra sine fiender og drepte 75 000 av sine fiender, men de rørte ikke byttet.
17Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar, og de hvilte på den fjortende dagen og gjorde den til en dag med fest og glede.
5Jødene slo sine fiender med sverdet og forårsaket drap og ødeleggelse. De gjorde som de ville med sine hatere.
6I borgen i Susa drepte Jødene 500 menn.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg bære å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg bære å se undergangen til min slekt?
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordekai, jøden: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
8Skriv nå til jødene som dere finner det best, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ikke tilbakekalles.
9Så ble kongens skriverkalt sammen samme tid, i den tredje måneden, den som er måneden sivan, på den tjuetredje dagen, og det ble skrevet ifølge alt Mordekai befalte, til jødene og til stattholderne, fyrstene og lederne i provinsene, fra India til Kusj, 127 provinser, hver provins med sin skrift og hvert folk med sitt språk, også til jødene med deres skrift og språk.
10Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet det med kongens ring, og sendte brevene med kurerer på hester, de som red på raskeste hester, avlede fra hoppehester.
10Hamans ti sønner, sønner av Hammedata, Jødenes fiende, ble drept, men de rørte ikke byttet.
11Den samme dagen ble tallet på de drepte i Susa, borgen, rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet 500 menn og ti av Hamans sønner i borgen i Susa. Hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er din bønn? Det skal gis deg, og hva er ditt ønske? Det skal bli gjort.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også Jødene i Susa få lov til å gjøre som denne dagens lov sier i morgen, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
17I hver provins og by hvor kongens befaling og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og gode dager, og mange av folkene i landet ble jøder, for frykt for jødene hadde kommet over dem.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og forklarte om sølvet som Haman hadde sagt han skulle veie inn til kongens skattkammer for å tilintetgjøre jødene.
8Han ga ham også en kopi av den skriftlige loven som var blitt gitt i Susa om å ødelegge dem, for å vise den til Ester og informere henne, og be henne om å gå inn til kongen for å be om nåde og søke gunst for sitt folk.
1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
19Derfor feiret Jødene i de ubefestede byene den fjortende dagen i måneden Adar som en dag med fest, glede og utveksling av gaver.
20Mordekai skrev om disse hendelsene og sendte brev til alle Jødene i alle kong Ahasverus' provinser, både nære og fjerne,
21for å fastsette at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert år,
22som de dagene Jødene fikk ro fra sine fiender, og at måneden som ble vendt fra sorg til glede og fra sorg til fest skulle feires med fest og glede, utveksling av gaver og gaver til de fattige.
23Jødene vedtok å gjøre som de hadde startet, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle Jøder, hadde lagt en plan for å utrydde dem og kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge dem.
25Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. På grunn av alt som var skrevet i dette brevet, og det de selv hadde opplevd,
27stadfestet Jødene og vedtok for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uendelig måtte følge denne feiringen årlig.
29Dronning Esther, datter av Abihail, og Mordekai, Jøden, skrev med full autoritet for å stadfeste dette brevet om Purim for andre gang.
30Han sendte brev til alle Jødene i de 127 provinsene i Ahasverus’ rike, med ord om fred og trofasthet,
31for å stadfeste disse Purimsdagene på fastlagte tider, slik Mordekai, Jøden, og dronning Esther hadde fastsatt for dem, slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere for å feire faste og rop om hjelp.
21La derfor deres barn sulte, og la dem spres av sverdet; la deres kvinner bli barnløse og enker, la deres menn dø og deres unge menn bli slått ned i krigen.
16Deres små barn vil bli knust foran deres øyne, deres hus vil bli plyndret og deres hustruer krenket.
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins med dens skriftspråk, og til hvert folk med deres tungemål: at hver mann skal være herre i sitt hus og snakke sitt folks språk.
3Ester fortsatte å snakke for kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba om nåde for å få stoppet Hamans ondskap og planene han hadde lagt mot jødene.