2 Mosebok 14:5
Da det ble kjent for kongen av Egypt at folket hadde flyktet, endret farao og hans tjenere sitt hjerte mot folket og sa: 'Hvorfor lot vi Israel gå, så de ikke lenger tjener oss?'
Da det ble kjent for kongen av Egypt at folket hadde flyktet, endret farao og hans tjenere sitt hjerte mot folket og sa: 'Hvorfor lot vi Israel gå, så de ikke lenger tjener oss?'
Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'
Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'
Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?
Da det ble meldt til kongen av Egypt at folket hadde flyktet, ble Farao og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort, som har latt Israel dra, så de ikke lenger tjener oss?'
Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?
Og det ble fortalt til Egypts konge at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjenestes hjerter vendte seg mot folket. De sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi lot Israel slippe å tjene oss?'
Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?
Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
When the king of Egypt was told that the people had fled, Pharaoh and his officials changed their minds about the Israelites. They said, “What have we done? We have let the Israelites go and lost their services!”
Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, snudde farao og hans tjenere seg mot folket og sa: 'Hva er det vi har gjort? Vi har latt Israel gå og mistet våre slaver.'
And it was told the king of Egypt that the people fled: and the heart of Pharaoh and of his servants was turned against the people, and they said, Why have we done this, that we have let Israel go from serving us?
Da det ble rapportert til Egypts konge at folket hadde flyktet, forandret både faraos og hans tjeneres hjerte seg mot folket, og de sa: «Hvorfor har vi gjort dette og latt Israel gå fra å tjene oss?»
And it was told the king of Egypt that the people had fled: and the heart of Pharaoh and of his servants was turned against the people, and they said, Why have we done this, that we have let Israel go from serving us?
And it was told the king of Egypt that the people fled: and the heart of Pharaoh and of his servants was turned against the people, and they said, Why have we done this, that we have let Israel go from serving us?
Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde rømt, skiftet farao og hans tjenere mening om folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort ved å la Israel slippe fri fra vår tjeneste?»
Da kongen i Egypt fikk høre at folket hadde rømt, ble både han og hans tjenere forarget på folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort? Hvorfor har vi latt Israel gå fra vår tjeneste?'.
Da kongen av Egypt fikk høre at folket hadde flyktet, forandret hjertet til Farao og hans tjenere seg mot folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort, at vi har sluppet Israel bort fra vår tjeneste?»
Og det ble meldt til farao at folket hadde flyktet, og både farao og hans tjeneres innstilling til folket ble forandret, og de sa: «Hvorfor har vi latt Israel gå, slik at de ikke lenger kan arbeide for oss?»
And whe it was tolde the kynge of Egipte that the people fled, tha Pharaos harte and all his seruautes turned vnto the people ad. sayde why haue we this done, that we haue let Israel go out of oure seruyce?
And whan it was tolde ye kinge of Egipte, yt ye people fled, his hert & his seruauntes were turned agaynst ye people, & saide: Why haue we done this, that we haue let Israel go, yt they shulde not serue vs?
Then it was told the King of Egypt, that the people fled: and the heart of Pharaoh and of his seruants was turned against the people, and they sayde, Why haue we this done, and haue let Israel go out of our seruice?
And it was tolde the kyng of Egypt that the people fledde. And the heart of Pharao and of his seruauntes turned agaynst the people, and they said: Why haue we done this, that we haue let Israel go out of our seruice?
And it was told the king of Egypt that the people fled: and the heart of Pharaoh and of his servants was turned against the people, and they said, Why have we done this, that we have let Israel go from serving us?
It was told the king of Egypt that the people had fled; and the heart of Pharaoh and of his servants was changed towards the people, and they said, "What is this we have done, that we have let Israel go from serving us?"
And it is declared to the king of Egypt that the people hath fled, and the heart of Pharaoh and of his servants is turned against the people, and they say, `What `is' this we have done? that we have sent Israel away from our service.'
And it was told the king of Egypt that the people were fled: and the heart of Pharaoh and of his servants was changed towards the people, and they said, What is this we have done, that we have let Israel go from serving us?
And it was told the king of Egypt that the people were fled: and the heart of Pharaoh and of his servants was changed towards the people, and they said, What is this we have done, that we have let Israel go from serving us?
And word came to Pharaoh of the flight of the people: and the feeling of Pharaoh and of his servants about the people was changed, and they said, Why have we let Israel go, so that they will do no more work for us?
It was told the king of Egypt that the people had fled; and the heart of Pharaoh and of his servants was changed towards the people, and they said, "What is this we have done, that we have let Israel go from serving us?"
When it was reported to the king of Egypt that the people had fled, the heart of Pharaoh and his servants was turned against the people, and the king and his servants said,“What in the world have we done? For we have released the people of Israel from serving us!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For Herren gjorde faraos, kongen av Egypts, hjerte hardt, slik at han forfulgte Israels barn, mens de dro ut med løftet hånd.
9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen når de hadde slått leir ved havet, alle faraos vognhester, ryttere og hær, ved Pi-Hakirot, rett overfor Baal-Sefon.
10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
11De sa til Moses: 'Var det ikke nok graver i Egypt, siden du har ført oss hit i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
12Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La disse mennene dra, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypten er ødelagt?
8Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal dra?
3For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
4Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og det gjorde de.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
6Så lot han spenne for sin vogn og tok folket sitt med seg.
4Kongen av Egypten sa til dem: Moses og Aron, hvorfor trekker dere folket bort fra arbeidet deres? Gå tilbake til arbeidet deres.
5Farao la til: Se, folket er nå tallrikt i landet, og dere vil få dem til å slutte med sitt arbeid.
6Samme dag ga farao befaling til arbeidstilsynet blant folket og dets arbeidsledere og sa:
15Da gikk Israels barns arbeidsledere til farao og ropte: Hvorfor gjør du slik mot tjenerne dine?
25Han fjernet hjulene fra vognene deres, slik at de hadde vanskeligheter. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot oss.'
26Herren sa til Moses: 'Strekk ut hånden din over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
17Og jeg vil gjøre egypternes hjerte hardt, så de vil forfølge dere. Slik vil jeg bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.
6Hvorfor vil dere forherde hjertene deres, som egypterne og farao gjorde? Er det ikke slik at da han hadde vist sin makt mot dem, lot de folket gå, og de dro sin vei?
14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket dra.
31Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: 'Reis, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; dra av sted og tjen Herren som dere har sagt.
35Så ble faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
2Farao svarte: Hvem er Herren, som jeg skal adlyde og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
17Da farao slapp folket, ledet ikke Gud dem langs filistrenes vei, selv om den var kort. Gud sa: Kanskje folket angrer når de ser kamp, og de vender tilbake til Egypt.
21De sa til dem: Herren skal se dere og dømme dere, fordi dere har gjort oss stinkende for farao og hans tjenere, ved å gi dem et sverd i hånden til å drepe oss med.
10Moses og Aron gjorde alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han slapp ikke Israels folk ut av sitt land.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stell deg foran farao; se, han går ut til vannet. Si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg.
20Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke lyttet til dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
15Da farao så at det var lettelse, herdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
8Da skal alle dine tjenere komme ned til meg, bøye seg og si: 'Gå, du og hele folket som følger deg.' Og etter det vil jeg dra. Så forlot han farao brennende av sinne.
1Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter, så jeg kan gjøre mine tegn blant dem.
11Nei, bare mennene kan dra og tjene Herren, for det var det dere ønsket. Og de ble drevet ut fra faraos ansikt.
12Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
7Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke ett dyr blant Israels buskap var død; men faraos hjerte ble enda mer forherdet, og han lot ikke folket dra.
23Egypterne forfulgte dem og kom etter midt i havet, alle faraos hester, vogner og ryttere.
1Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg.
38Egypt jublet da de dro, for frykten for dem hadde falt på dem.
23Farao vendte tilbake til sitt hus og tok ikke engang dette til hjertet.
33Egypterne presset folket sterkt for å få dem hastig ut av landet, for de sa: 'Vi dør alle sammen.'
15at våre fedre gikk ned til Egypt, og vi bodde lenge i Egypt. Egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
21Herren sa til Moses: Når du kommer tilbake til Egypt, sørg for å gjøre alle tegnene for faraos ansikt som jeg har gitt deg. Men jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke lar folket dra.
13Egypterne tvang Israels barn til hardt trellearbeid.