Esekiel 26:17
De skal stemme i en klagesang over deg og si: ‘Hvordan har du gått til grunne, du hedrede by, du som var mektig på havet, både du og dine innbyggere, som spredte frykt hos alle som bodde der.’
De skal stemme i en klagesang over deg og si: ‘Hvordan har du gått til grunne, du hedrede by, du som var mektig på havet, både du og dine innbyggere, som spredte frykt hos alle som bodde der.’
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
De skal løfte en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du ikke blitt ødelagt, du som ble befolket av sjøfarende, den berømte byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt på alle de som bodde der!
Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du blitt ødelagt, befolket av sjøfolk, den glorværdige byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte din frykt til alle omkring deg!'
Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
De skal reise en klagesang for deg og si: «Hvordan er du ødelagt, du som en gang var beboet av seilere, den berømte byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte skrekk blant alle som nærmet seg!»
Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
They will take up a lament over you and say to you: 'How you have perished, you who were inhabited by people of the seas, the renowned city, strong in the sea, she and her inhabitants, who spread terror among all who lived there.'
De skal løfte opp en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du ikke ødelagt, du bebodd av havet, den berømte byen som var sterk på havet, du og dine innbyggere som skapte frykt hos alle som bor der!'
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it!
De skal oppta en sørgesang for deg og si: Hvordan er du ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende, den berømte byen som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sitt skrekk blant alle!
And they shall take up a lamentation for you, and say to you: 'How are you destroyed, that were inhabited by seafaring men, the renowned city, which was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all that haunt it!'
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du ødelagt, du som var befolket av sjøfarende menn, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt blant alle som bodde der!
De har løftet opp en klagesang for deg og sagt til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som var befolket fra havene, den lovpriste byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som satte frykt på alle sine naboer!
De skal ta opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjømenn, den kjente byen, som var sterk i havet, både hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt til alle som bodde der!
De skal stemme i en klagesang over deg, og si til deg: Hvor er du blitt ødelagt, du som var beundret, hvordan er du blitt avskåret fra havet, du sterkeste by, hun og hennes folk, som spredte frykt over hele fastlandet!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it!
They shal mourne for the, and saye vnto the: O thou noble cite, yt hast bene so greatly occupyed off olde, thou that hast bene the strongest vpon the see wt thine inhabitours off whom all men stode in feare: How art thou now so vtterly destroyed?
And they shall take vp a lamentation for thee, and say to thee, Howe art thou destroyed, that wast inhabited of the sea men, the renoumed citie which was strong in the sea, both she and her inhabitants, which cause their feare to be on all that haunt therein!
They shall mourne for thee, and say vnto thee: How art thou destroyed that wast inhabited of the seas, the renowmed citie, whiche was strong in the sea, she and her inhabitauntes, whiche caused their feare to be on all that haunted therin?
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, [that wast] inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror [to be] on all that haunt it!
They shall take up a lamentation over you, and tell you, How are you destroyed, who were inhabited by seafaring men, the renowned city, who was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all who lived there!
And have lifted up for thee a lamentation, And said to thee: How hast thou perished, That art inhabited from the seas, The praised city, that was strong in the sea, She and her inhabitants, Who put their terror on all her inhabitants!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they will send up a song of grief for you, and say to you, What destruction has come on you, how are you cut off from the sea, the noted town, which was strong in the sea, she and her people, causing the fear of them to come on all the dry land!
They shall take up a lamentation over you, and tell you, How you are destroyed, who were inhabited by seafaring men, the renowned city, who was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all who lived there!
They will sing this lament over you:“‘How you have perished– you have vanished from the seas, O renowned city, once mighty in the sea, she and her inhabitants, who spread their terror!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Nå skal øyene skjelve på ditt falles dag, ja, øyer i havet skal bli skremt over din skjebne.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en ødelagt by, som byene hvor ingen bor, når jeg lar dypet stige opp over deg, og det store vannet dekker deg,
25Tarsisskip rodde for deg i din handel, og du ble fylt og meget herlig midt i havet.
26Rormennene dine brakte deg ut på de store vannene, men østvinden brøt deg i stykker midt i havet.
27Dine rikdommer, dine varer og handelsvarer, dine sjøfolk, styrmenn, reparatører, kjøpmenn, dine krigere og hele ditt folk skal synke ned i havet på den dagen du faller.
28Hele kystlandet skal skjelve ved lyden av dine styrmenns skrik.
29Alle som håndterer årer, sjøfolk og alle havets styrmenn, skal gå i land.
30De skal heve sin røst over deg og gråte bittert, kaste støv på hodene sine og rulle seg i asken.
31De skal rake av seg håret for deg og iføre seg sekk, og de skal gråte bittert over deg med sorgfull sjel.
32De skal ta opp en klagesang over deg og sørge: Hvem var som Tyros, som er blitt tapt midt ute på havet?
33Da dine varer kom fra havet, mettet du mange folk; med din rikdom og dine varer gjorde du jordens konger rike.
34Nå når du er brutt i stykker ved havet i de dype vannene, har din handel og alle i ditt følge falt.
35Alle kystlandet skammer seg over deg; deres konger er forferdet, deres ansikter er fortvilet.
36Folkene blant nasjonene gjør narr av deg; du har blitt en skrekk, og du skal ikke eksistere mer til evig tid.
12De skal ta ditt gods og plyndre dine varer, rive ned murene dine og ødelegge dine prydelige hus. De skal kaste steinene og treverket ditt og støvet ditt midt ut i vannet.
13Jeg skal stoppe lyden av dine sanger, og lyden av dine harper skal ikke høres lenger.
14Jeg vil gjøre deg til en naken klippe, du skal bli et sted hvor fiskere sprer sine garn. Du skal ikke bygges opp igjen, for jeg, Herren, har talt det, sier Herren Gud.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: «Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede jamrer, og når det er stor død midt i deg?»
16Alle havets fyrster skal stige ned fra troner, legge av sine kapper, og ta av sine forseggjorte klær. De skal kle seg i flager, sitte på jorden, og være forferdet hvert øyeblikk, og bli forbauset over deg.
15De som handlet med disse varene og ble rike av henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende,
16og si: Akk, akk, den store by, kledd i kostbart linetøy, purpur og skarlagen, prydet med gull, edelstener og perler; på én time ble så stor rikdom ødelagt!
17Alle styrmenn, alle som seiler på havet, sjømenn og alle som livnærer seg på havet, sto langt borte
18og ropte da de så røyken fra hennes brann: Hvem var lik den store by?
19Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende: Akk, akk, den store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av dens overflod, for på én time er den lagt øde!
14Klager, dere skip fra Tarsis! For festningen deres er forstyrret.
26Byens porter skal sørge og stønne, og hun som er tom for stolthet, skal sitte på bakken.
1En profeti om Tyrus: Klager, dere skip fra Tarsis! For byen er ødelagt, og det er ikke lenger noe hus, ingen kan komme inn der. Fra Kittims land blir dette avslørt for dem.
6Dra over til Tarsis, klag, dere innbyggere på øya.
7Er dette deres glade by, hvis føtter har tatt den med langt bort fra dens gamle tilstand for å være fremmed?
8Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den som kronet andre, hvis kjøpmenn var fyrster, hvis handelsmenn var de mest ansette i landet?
7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Ninive er ødelagt! Hvem vil ha medfølelse med det? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?
2Menneskesønn! Løft opp en klagesang over Tyros.
3Si til Tyros, som ligger ved havets inngang, som driver handel med mange kystland: Så sier Herren Gud: Tyros, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
2«Menneskesønn, fordi Tyrus sa om Jerusalem: ‘Ha! Hun er knust, folkets port er vendt til meg; jeg vil bli fylt, for hun er ødelagt,’
3derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil komme etter deg, Tyrus! Jeg vil føre mange folk mot deg, som havet hever seg med sine bølger.
4De skal ødelegge murene i Tyrus og rive ned tårnene hennes. Jeg vil feie bort støvet av henne og gjøre henne til en naken klippe.
5Hun skal bli et sted hvor fiskere sprer sine garn midt i havet. For jeg har talt det, sier Herren Gud; hun skal bli folkene til bytte.
7vil jeg derfor sende utlendinger mot deg, de mest fryktinngytende blant folkene. De skal trekke sine sverd mot visdommens skjønnhet og fornedre din prakt.
8De skal kaste deg ned i graven, og du skal dø en voldsom død midt i havet.
1Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var storslått blant nasjonene, en dronning blant provinser, er nå slavinne.
19Alle folkeslag som kjente deg, vil grøsse over deg; du er blitt til skrekk og vil aldri mer være til.
8Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
42Havet har steget over Babel, den er dekket med mange bølger.
11Skrik, dere som bor i Lavlandet, for alle kjøpmenn er utryddet, alle som teller penger er borte.
11Han strakte ut hånden over havet, rystet rikene; Herren befalte over Kanaan å ødelegge dens festninger.
12Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Dra til Kittim, gjør deg rede, men selv der skal du ikke finne hvile.
2Du, som en gang var full av bråk, den støyende byen, den glade byen! Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde ikke i strid.
4Se, Herren skal drive dem bort og slå deres makt på sjøen, og de skal fortæres av ilden.
15Dette er den gledesfylte byen, som bodde trygt og sa i sitt hjerte: 'Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt til en skremmelse, et hvilested for ville dyr? Alle som går forbi den skal hvesse tenner og vifte med hånden.
10De står langt borte, redde for hennes pine, og sier: Akk, akk, du store by, Babylon, du mektige by! På én time er din dom kommet.