1 Mosebok 24:30
Da han så smykket og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt, gikk han til mannen, som stod ved kamelene ved kilden.
Da han så smykket og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt, gikk han til mannen, som stod ved kamelene ved kilden.
Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord: Slik talte mannen til meg—da gikk han ut til mannen, og se, han stod ved kamelene ved kilden.
Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik talte mannen til meg», gikk han ut til mannen; og se, han sto ved kamelene ved kilden.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik sa mannen til meg», gikk han ut til mannen. Se, han sto ved kamelene ved kilden.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender, og når han hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han til mannen og fant ham stående ved kamelene ved kilden.
Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord om hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
Og det skjedde, da han så øreringen og armbåndene på søsterens hender, og da han hørte ordene til Rebekka, hans søster, som sa, Slik sa mannen til meg; så kom han til mannen; og, se, han sto ved kamelene ved brønnen.
Når han så ringen og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka si 'Slik sa mannen til meg', gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, hans søster, si, «Slik sa mannen til meg», kom han til mannen. Se, han sto ved kamelene ved brønnen.
Da han så øredobben og armbåndene på sin søsters hender, og hørte henne si: «Slik talte mannen til meg», kom han bort til mannen, som stod ved kamelene ved vannkilden.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, hans søster, si, «Slik sa mannen til meg», kom han til mannen. Se, han sto ved kamelene ved brønnen.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters armer og hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen. Der sto han ved kamelene ved kilden.
As soon as he saw the nose ring and the bracelets on his sister’s arms, and heard Rebekah tell what the man had said to her, he went out to the man and found him standing by the camels at the spring.
Så snart han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender, og hørte søsteren Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
And it came to pass, when he saw the earring and bracelets upon his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, Thus spake the man unto me; that he came unto the man; and, behold, he stood by the camels at the well.
Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte Rebekka, sin søster, fortelle hva mannen hadde sagt til henne, kom han til mannen, som sto med kamelene ved brønnen.
So it came to pass, when he saw the nose ring, and the bracelets on his sister's wrists, and when he heard the words of his sister Rebekah, saying, "Thus the man spoke to me," that he went to the man. And there he stood by the camels at the well.
And it came to pass, when he saw the earring and bracelets upon his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, Thus spake the man unto me; that he came unto the man; and, behold, he stood by the camels at the well.
Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender, og da han hørte hva Rebekka, hans søster, hadde sagt: «Dette er hva mannen sa til meg,» gikk han til mannen, som sto ved kamelene ved kilden.
Når han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og når han hørte ordene til sin søster Rebekka da hun sa: "Slik har mannen talt til meg", gikk han ut til mannen, og der står han ved kamelene ved kilden.
Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka, hans søster, si: Slik talte mannen til meg, gikk han til mannen. Se! Han sto med kamelene sine ved kilden.
Og da han så neseringen og smykkene på sin søsters hender, og da hun hadde fortalt om hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, som fortsatt sto der ved kamelene ved kilden.
And it came to pass, when he saw the ring, and the bracelets upon his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, Thus spake the man unto me; that he came unto the man; and, behold, he was standing by the camels at the fountain.
for as soone as he had sene the earynges and the bracelettes apon his sisters handes ad herde the wordes of Rebecca his sister saynge thus sayde the man vnto me than he went out vnto the man. And loo he stode yet with the camels by the well syde.
and that came by the reason that he sawe the earynges, and the bracelettes vpon his sisters handes, and herde the wordes of Rebecca his syster, that she sayde: thus spake the man vnto me.And whan he came to the man, beholde, he stode by the Camels at the well syde.
For when he had seene the earings and the bracelets in his sisters hands, and when he heard the wordes of Rebekah his sister, saying, Thus said the man vnto me, then he went to the man, and loe, he stoode by the camels at the well.
For assoone as he had seene the earerynges, and the bracelettes in his sisters hande, and hearde the wordes of Rebecca his sister, saying, thus sayde the man vnto me: he went out vnto the man, and lo, he stoode with the Camelles by the well syde,
And it came to pass, when he saw the earring and bracelets upon his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, Thus spake the man unto me; that he came unto the man; and, behold, he stood by the camels at the well.
It happened, when he saw the ring, and the bracelets on his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, "This is what the man said to me," that he came to the man. Behold, he was standing by the camels at the spring.
yea, it cometh to pass, when he seeth the ring, and the bracelets on the hands of his sister, and when he heareth the words of Rebekah his sister, saying, `Thus hath the man spoken unto me,' that he cometh in unto the man, and lo, he is standing by the camels by the fountain.
And it came to pass, when he saw the ring, and the bracelets upon his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, Thus spake the man unto me. That he came unto the man. And, behold, he was standing by the camels at the fountain.
And it came to pass, when he saw the ring, and the bracelets upon his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, Thus spake the man unto me; that he came unto the man; and, behold, he was standing by the camels at the fountain.
And when he saw the nose-ring and the ornaments on his sister's hands, and when she gave him word of what the man had said to her, then he went out to the man who was waiting with the camels by the water-spring.
It happened, when he saw the ring, and the bracelets on his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, "This is what the man said to me," that he came to the man. Behold, he was standing by the camels at the spring.
When he saw the bracelets on his sister’s wrists and the nose ring and heard his sister Rebekah say,“This is what the man said to me,” he went out to meet the man. There he was, standing by the camels near the spring.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Den unge kvinnen løp hjem og fortalte alt til sin families hus.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
42Så kom jeg i dag til kilden og sa: 'Herre, min herres Abrahams Gud, vær så snill å la reisen bli vellykket i dag, som jeg har vandret på.
43Se, jeg står ved denne kilden. La det skje at når en jomfru kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Vær så snill, gi meg litt vann å drikke fra krukken din,
44og hun sier til meg: 'Drikk, og jeg vil også hente vann til kamelene dine,' la henne være kvinnene som Herren har utpekt for min herres sønn.'
45Før jeg hadde talt ut i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'Vær så snill, gi meg noe å drikke.'
46Hun skyndte seg og tok krukken ned fra seg og sa: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke.' Så jeg drakk, og hun ga også kamelene å drikke.
47Jeg spurte henne: 'Hvem er din far?' Og hun svarte: 'Jeg er datter av Betuel, sønnen til Nachor, som Milka fødte ham.' Så satte jeg smykket på ansiktet hennes og armbåndene på hendene hennes.
48Og jeg bøyde meg og tilba Herren og priste Herren, min herres Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien for å ta min herres brors datter til hans sønn.
13Se, jeg står ved denne vannkilden, og folkets døtre fra byen kommer ut for å hente vann.
14La det skje at når jeg sier til en ung kvinne: 'Vipp ned krukken din så jeg kan få drikke,' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' da la henne være den du har utpekt for din tjener Isak, så jeg kan vite at du har vist godhet mot min herre.
15Før han hadde sluttet å tale, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun var datter av Betuel, sønn av Milka, som var hustru til Nahor, Abrahams bror.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
31Han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede, hvorfor står du her ute? Jeg har gjort klar huset, og det er plass til kamelene.»
32Mannen kom inn i huset, løste kamelene, og gav dem halm og fôr, og brakte vann for å vaske føttene hans og føttene til de mennene som var med ham.
51Se, Rebekka er her; ta henne og dra, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
53Tjeneren tok fram gjenstander av sølv og gull og klær, og ga dem til Rebekka; til hennes bror og mor ga han også kostbare gaver.
54Så spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de ble der over natten. Da de stod opp om morgenen, sa han: «La meg dra hjem til min herre.»
18Hun svarte: «Drikk, min herre!» og hun skyndte seg å ta krukken ned i hånden og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også hente vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
20Så skyndte hun seg og tømte krukken i vanntrauet og løp tilbake til brønnen for å hente mer vann. Hun hentet til alle kamelene hans.
21Mannen undret seg stille på henne, for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
22Da kamelene hadde drukket, tok mannen fram et gullsmykke på en halv sjekel og satte to armbånd på hendene hennes. De veide ti gull.
23Så spurte han: «Hvem er din far? Vær så snill, si meg, er det plass i din fars hus for oss å overnatte?»
24Hun svarte: «Jeg er datter av Betuel, sønnen til Milka, som hun fødte til Nahor.»
61Rebekka og hennes tjenestepiker stå opp og satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av gårde.
63Isak gikk ut for å be på marken om kvelden. Da han løftet blikket, så han kamelene komme.
64Rebekka løftet blikket, og da hun så Isak, steg hun hastig ned fra kamelen.
65Hun spurte tjeneren: «Hvem er denne mannen som går på marken mot oss?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Så tok hun et slør og dekket seg.
66Tjeneren fortalte Isak alt som hadde skjedd.
10Så tok tjeneren ti kameler av sin herres kameler og dro bort. Han tok med seg mange av sin herres eiendeler, og reiste til Mesopotamia, til byen der Nahor bodde.
11Der bandt han kamelene utenfor byen ved en vannkilde om kvelden, på den tiden da kvinnene pleide å gå ut for å hente vann.
9Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til sin far, for hun gjette dem.
10Da Jakob så Rakel, Labans datter, som var hans onkel, og onkelens sauer, gikk han bort, rullet steinen fra brønnen og vannet sauene til sin onkel Laban.
12Så fortalte Jakob til Rakel at han var hennes fars slektning, Rebekkas sønn, og hun løp og fortalte faren sin.
13Da Laban hørte om Jakob, sin søstersønn, løp han for å møte ham. Han omfavnet ham, kysset ham og tok ham med til huset sitt, hvor Jakob fortalte ham alt som hadde skjedd.
57De sa: «La oss kalle den unge kvinnen og spørre hva hun sier.»
58De kalte på Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun sa: «Jeg vil dra.»
59Så lot de sin søster Rebekka og hennes amme dra, sammen med Abrahams tjener og hans menn.
2Der oppdaget han en brønn på marken, og det lå tre saueflokker rundt den. De skulle vannes fra denne brønnen, men en stor stein dekket åpningen.
2Reis til Paddan-Aram, til huset til Betuel, din morfar, og finn deg en kone blant Labans, din morbrors, døtre.
6Jakob spurte igjen: Går det bra med ham? De sa: Ja, og se, der kommer datteren hans, Rakel, med sauene.
20Isak var førti år gammel da han giftet seg med Rebekka, datter av Betuel fra Paddan-Aram, søster til Laban, arameeren.