Jesaja 36:7
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og altere Esekias har fjernet, og sagt til Juda og Jerusalem: Det er foran dette alteret dere skal tilbe?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og altere Esekias har fjernet, og sagt til Juda og Jerusalem: Det er foran dette alteret dere skal tilbe?
Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er ikke Hiskia den som har fjernet hans offerhauger og altere og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud: er det ikke ham hvis høyder og altrer Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er det ikke han som Hiskia har fjernet høydene og altaret fra, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke ham hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem, 'Dere skal tilbe foran dette alteret?'
«Men om du sier: ‘Vi stoler på Herren, vår Gud’ – er det ikke han, den som Hiskia har fjernet alle de høye stedene og altere for, og som sa til Juda og Jerusalem: ‘Dere skal tilbe ved dette alteret?’
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke ham hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem, 'Dere skal tilbe foran dette alteret?'
Og hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altrene Esekias har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: For dette alteret skal dere tilbe?
But if you say to me, ‘We trust in the LORD our God,’ isn’t He the one whose high places and altars Hezekiah removed, saying to Judah and Jerusalem, 'You must worship at this altar’?
Men hvis du sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud,’ - er det ikke Han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og han har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
But if thou say to me, We trust in the LORD our God: is it not he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke Han hvis høye steder og altere Hiskia har tatt bort og sagt til Juda og til Jerusalem: 'Foran dette alteret skal dere tilbe'?
But if you say to me, We trust in the LORD our God: is it not He whose high places and altars Hezekiah has removed, saying to Judah and Jerusalem, You shall worship before this altar?
But if thou say to me, We trust in the LORD our God: is it not he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offersteder og altere Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe ved dette alteret?
Og sier du til meg: Vi stoler på Herren vår Gud? Er det ikke han hvis høye steder og altrene Hiskia har fjernet, og sa til Juda og Jerusalem: Foran dette alteret skal dere tilbe?
Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er ikke det han hvis høyder og altere Hiskia har revet ned, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
Og hvis du sier til meg: Vår håp er i Herren vår Gud; er det ikke Ham som Hiskia har fjernet de høye stedene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem at tilbedelse kun kan skje ved dette alteret?
But yf thou woldest saye to me: We trust in ye LORDE oure God: A goodly god, in dede: whose hie places & aulteres Ezechias toke downe, and commaunded Iuda and Ierusalem, to worshipe only before the aulter.
But if thou say to me, We trust in the Lord our God. Is not that he, whose hie places & whose altars Hezekiah tooke downe, & said to Iudah & to Ierusalem, Ye shall worship before this altar?
But if thou wouldest say vnto me, We trust in the Lorde our God: Is not he that God whose hygh places & aulters Hezekia toke downe, and commaunded Iuda and Hierusalem to worship only before this aulter?
But if thou say to me, We trust in the LORD our God: [is it] not he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
But if you tell me, We trust in Yahweh our God: isn't that he, whose high places and whose altars Hezekiah has taken away, and has said to Judah and to Jerusalem, You shall worship before this altar?
`And dost thou say unto me, Unto Jehovah our God we have trusted? is it not He, whose high places and whose altars Hezekiah hath turned aside, and saith to Judah and to Jerusalem, Before this altar ye do bow yourselves?
But if thou say unto me, We trust in Jehovah our God: is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
But if thou say unto me, We trust in Jehovah our God: is not that he, whose high places and whose altars Hezekiah hath taken away, and hath said to Judah and to Jerusalem, Ye shall worship before this altar?
And if you say to me, Our hope is in the Lord our God; is it not he whose high places and altars Hezekiah has taken away, saying to Judah and Jerusalem that worship may only be given before this altar?
But if you tell me, 'We trust in Yahweh our God,' isn't that he whose high places and whose altars Hezekiah has taken away, and has said to Judah and to Jerusalem, 'You shall worship before this altar?'"
Perhaps you will tell me,‘We are trusting in the LORD our God.’ But Hezekiah is the one who eliminated his high places and altars and then told the people of Judah and Jerusalem,‘You must worship at this altar.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Rabshake sa til dem: Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
20Du sier – det er bare tomme ord – at du har råd og styrke for krigen. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
21Se nå, stoler du på den brustne sivstaven Egypt, som hvis noen lener seg på den, vil den gå inn i hånden hans og gjennombore den? Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
22Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og alter Esekias har fjernet, og han har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe ved dette alteret i Jerusalem?
23Kom nå, inngå et veddemål med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan finne ryttere til dem.
24Hvordan kan du slå tilbake en enkelt kaptein blant de minste av min herres tjenere, men du stoler på Egyptens vogner og ryttere?
8Med ham er en menneskelig arm, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte fullt på Hiskias, kongen av Juda.
9Deretter sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv lå i krig mot Lakis med hele sin styrke, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda i Jerusalem og sa:
10Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva setter dere deres lit til, siden dere bor i de befestede murene i Jerusalem?
11Lurer ikke Hiskia dere for å la dere dø av sult og tørst, ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
12Er det ikke denne Hiskia som har fjernet hans høyder og altere, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette ene alteret og brenne røkelse på det?
13Vet dere ikke hva jeg og mine forfedre har gjort mot alle folkene i landene? Har noen av folkenes guder i landene kunnet redde sitt land fra min hånd?
14Hvilken blant disse folkenes guder, som mine forfedre har ødelagt, har greid å redde sitt folk fra min hånd, så at deres Gud skulle kunne redde dere fra min hånd?
15La derfor ikke Hiskia narre dere eller overtale dere på denne måten, og tro ikke på ham. For ingen gud for noe folk eller kongerike har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller mine forfedres hender. Hvor mye mindre kan da deres Gud redde dere fra min hånd?
10Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud bedra deg, som du stoler på og sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyas konges hånd.
11Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort mot alle landene, at de har lagt dem øde; og du, skulle du bli reddet?
4Rabsake sa til dem: Vær så snill og si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du har?
5Du sier, — men det er bare tomme ord — at du har råd og styrke til krig; men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
6Se, du stoler på denne brutte rørstokken, Egypt, som hvis noen lener seg på den, vil den gå inn i hånden hans og gjennombore den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
18La ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?
10'Slik skal dere si til Esekias, kongen av Juda: Ikke la din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.
11Du har jo hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle landene, ved å ødelegge dem fullstendig. Og du skulle bli frelst?
14Så sa kongen: Ikke la Esekias bedra dere, for han kan ikke redde dere.
15Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren skal sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
8Så vær så snill, gi et løfte til min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester hvis du kan finne ryttere til dem.
9Hvordan vil du da klare å vende tilbake styrken til en eneste av de minste tjenerne til min herre? Men du stoler på Egypt for vogner og ryttere.
10Har jeg da kommet opp mot dette landet for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
29Så sier kongen: Ikke la Esekias bedra dere, for han kan ikke redde dere fra min hånd.
30Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyrias hånd.
23hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren, og hvis det er for å tilby brennoffer, matoffer eller for å ofre takkeoffre derpå, så la Herren kreve det av oss.
15Så ba Hiskia til Herren og sa:
4Sett ikke deres lit til falske ord, når de sier: Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel er dette.
20Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal kjenne at du, Herre, er Gud alene.
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, et budskap til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt det du har bedt til meg om angående Senacherib, kongen av Assyria.
5Da sa Jesaja til Esekias: Hør Herrens ord, hærskarenes Gud:
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
37Og han vil si: Hvor er deres guder, klippen de søkte tilflukt hos,
18Det er sant, Herre, at assyrerkongene har lagt alle nasjonene og deres land øde.
16På den tiden fjernet Esekias gullet fra dørene på Herrens tempel og de gullbelagte søylene som Esekias, Judas konge, hadde dekket med gull, og ga det til kongen av Assyria.
19Alle de gjenstandene som kong Akas kastet bort under sitt styre, da han syndet, har vi gjort i stand og helliget. Nå står de foran Herrens alter.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
19Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden må erkjenne at du, Herre, du alene er Gud.'
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord:
15Esekias ba for Herrens ansikt og sa: 'Herre, Israels Gud, du som troner over kerubene, du alene er Gud over alle kongeriker på jorden. Du har skapt himmelen og jorden.
10Herren fortsatte å tale til Akas og sa:
5Han satte sin lit til Herren, Israels Gud, og det var ingen slik som ham blant alle Judas konger, verken før eller etter ham.
6sa Jesaja til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, med hvilke Assyrias konges tjenere har hånet meg.
22Og Esekias hadde spurt: Hva skal være tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
14derfor vil jeg gjøre med dette huset, som er kalt med mitt navn, som dere stole på, og stedet jeg ga dere og deres fedre, som jeg gjorde med Sjilo.
17Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt folkeslagene og deres land.