Jeremia 14:11
Herren sa til meg: Be ikke for dette folk til det gode.
Herren sa til meg: Be ikke for dette folk til det gode.
Herren sa til meg: Be ikke for dette folket, til deres beste.
HERREN sa til meg: Be ikke for dette folkets beste.
Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets beste.
Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folkets velgang.
Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folkets vel.
Da sa HERREN til meg: Be ikke for dette folket for deres velbehag.
Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets velstand.
Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folke til deres beste.
Da sa HERRE til meg: 'Be ikke for dette folket for deres beste.'
Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folke til deres beste.
Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets vel.
Then the LORD said to me, "Do not pray for the well-being of this people."
Herren sa til meg: Be ikke for dette folket til deres velgang.
Then said the LORD unto me, Pray not for this people for their good.
Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folket for deres beste.
Then the LORD said to me, 'Do not pray for the good of this people.'
Then said the LORD unto me, Pray not for this people for their good.
Herren sa til meg, Be ikke for dette folket og dets beste.
Herren sa til meg: Du skal ikke be om godt for dette folket.
Og Herren sa til meg: Be ikke for disse menneskene til deres beste.
Og Herren sa til meg, Be ingen bønn for dette folkets beste.
Yee euen thus sayde the LORDE vnto me: Thou shalt not praye to do this people good.
Then sayd the Lord vnto me, Thou shalt not pray to do this people good.
Yea euen thus sayde the Lorde vnto me: Thou shalt not pray to do this people good.
Then said the LORD unto me, Pray not for this people for [their] good.
Yahweh said to me, Don't pray for this people for [their] good.
And Jehovah saith unto me: Thou dost not pray for this people for good,
And Jehovah said unto me, Pray not for this people for `their' good.
And Jehovah said unto me, Pray not for this people for [their] good.
And the Lord said to me, Make no prayer for this people for their good.
Yahweh said to me, Don't pray for this people for [their] good.
Judgment for Believing the Misleading Lies of the False Prophets Then the LORD said to me,“Do not pray for good to come to these people!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Du skal ikke be for dette folket, ikke løfte opp klagerop eller bønn for dem, for jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin nød.
16Og du, be ikke for dette folket, løft ikke opp ditt rop eller din bønn, for jeg vil ikke høre deg.
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
12Selv om de faster, vil jeg ikke høre deres skrik, og selv om de ofrer brennoffer og grødeoffer, har jeg ingen glede i det; jeg vil gjøre ende på dem med sverd, sult og pest.
13Jeg sa: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: «Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke lide sult, for jeg vil gi dere ekte fred her.»
14Herren sa til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn, jeg har ikke sendt dem, jeg har ikke gitt dem befaling, jeg har ikke talt til dem; de forteller løgner i visjoner og spådommer, det som er ingenting, og bedrageri fra sitt eget hjerte.
10Så sa Herren om dette folket: De elsker å vandre hit og dit og holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem, nå vil han huske deres synder og straffe dem.
10De har vendt tilbake til sine forfedres synder, som nektet å høre på mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg opprettet med deres fedre.
11Derfor sier Herren: Se, jeg lar det komme en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre.
12La da byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem rope til de gudene de har ofret røkelse til, men de vil ikke frelse dem i deres nødens time.
1Herren sa til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, ville jeg likevel ikke ha vilje til dette folket. Send dem bort fra mitt nærvær, og la dem gå ut.
3Da angret Herren dette; det skal ikke skje, sa Herren.
6Så angret Herren dette også; dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule sitt ansikt for dem på den tiden, fordi de har gjort onde gjerninger.
10Men hvis de gjør det som er ondt i mine øyne, uten å lytte til min røst, da vil jeg angre det gode jeg hadde tenkt å gjøre for dem.
11Og nå, tal til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot dere og tenker å sette min plan ut i livet; vend om, hver fra sin onde vei, og forbedre deres gjerninger og handlinger.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land; åpne munnen din vidt, så vil jeg fylle den.
19Jord, hør! Se, jeg bringer ulykke over dette folket, som er resultatet av deres tanker; fordi de ikke hørte på mine ord, og min lov, den forkastet de.
5For dette sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, ikke gå for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, både nåde og barmhjertighet.
6Sannelig, jeg vil ikke lenger spare landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg vil overgi menneskene til hver sin nabo og til sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
11Så sa Herren til meg, mens han holdt min hånd fast, og lærte meg å ikke gå på dette folkets vei, han sa:
13Men folket har ikke vendt tilbake til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, Allhærs Gud.
14Da kom Herrens ord til meg, og han sa:
11for at Israels hus ikke lenger skal vandre bort fra meg, og heller ikke gjøre seg urene med sine overtredelser; men de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Og Herrens ord kom til meg, og sa:
16Folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd, og det skal ikke være noen til å begrave dem - deres koner, sønner og døtre. Jeg vil helle ut deres ondskap over dem.
17derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, og de hørte ikke, og jeg kalte på dem, og de svarte ikke.
10Gå opp på murene deres og ødelegg dem, men gjør ikke fullstendig ende på dem. Fjern deres greiner, for de tilhører ikke Herren.
11For Israels hus og Judas hus har vært helt troløse mot meg, sier Herren.
10Når du har meddelt dette til folket og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt så stor ulykke over oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?'
9Skulle jeg ikke straffe dem for disse ting? Sier Herren, skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
10Dette onde folket, som nekter å høre mine ord, som følger sitt eget harde hjerte og går etter andre guder for å tjene dem og tilbe dem, skal bli som dette beltet, som er ubrukelig.
11For slik som beltet er festet ved en manns liv, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus være knyttet til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til ære og pris; men de ville ikke høre.
15Hør og vend ørene til meg, vær ikke stolte, for Herren har talt.
13Herren sa: Fordi de forlot min lov, som jeg ga dem, og ikke hørte på min stemme eller fulgte den,
14Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken komme over alle landets innbyggere.
2Da kom Herrens ord til meg, og sa:
4Vær ikke som deres fedre, som de tidligere profeter ropte til, og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger; men de hørte ikke og brydde seg ikke om meg, sier Herren.
17Men hvis de ikke vil høre, da vil jeg absolutt rykke opp og ødelegge et slikt folk, sier Herren.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Jeg vil strekke ut min hånd over deg og ødelegge deg; jeg er trøtt av å angre.
17Derfor kan ikke Herren glede seg over deres unge menn, eller ha barmhjertighet over deres farløse og enker. For alt er spottere og onde, og hver munn taler dårskap. Men hans vrede vender ikke tilbake, hans hånd er enda utrakt.
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å få bønnene deres lagt fram for hans ansikt:
13Så, da han kalte, lyttet de ikke. På samme måte skal de rope, men jeg vil ikke høre, sa hærskarenes Herre.
9Så be nå ydmykt om Guds nåde, så han vil vise oss sin nåde; dette har skjedd ved deres hånd, vil han da vise velvilje? sier Herren, hærskarenes Gud.
11Til Judas konges hus: Hør Herrens ord:
11Men nå vil jeg ikke være slik som i tidligere dager mot det overlevende av dette folket, sier Herrens, hærskarenes Gud.
5Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til meg, for å vende om fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.
14Derfor har Herren vært nøye på det onde og latt det komme over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine handlinger som han har utført; men vi har ikke lyttet til stemmen hans.
19Har du helt forkastet Juda? Eller har du avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så ingen helbredelse finnes? Vi ventet fred, men det er ingen godhet, vi ventet en tid for helbredelse, men se, det er forferdelse.