Jeremia 39:10
Men de aller fattigste i landet, de som ikke eide noe, lot Nebuzaradan bli igjen i Juda, og han ga dem vingårder og åkre den dagen.
Men de aller fattigste i landet, de som ikke eide noe, lot Nebuzaradan bli igjen i Juda, og han ga dem vingårder og åkre den dagen.
Men Nebusaradan, vaktkommandanten, lot noen av de fattige i folket, som ikke eide noe, bli igjen i landet Juda og ga dem vinmarker og åkrer på den tiden.
Men noen av det fattige folket, de som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i Juda-landet; den dagen gav han dem vingårder og åkrer.
Men av folkets fattige, som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i landet Juda; han ga dem vingårder og åkrer den dagen.
Men blant de mest trengende i folket, som ikke hadde noe igjen, lot Nebuzaradan, lederen for livvakten, bli igjen i Juda, og han ga dem vinmarker og åkerland den dagen.
Men Nebuzaradan, lederen for livvakten, lot noen av de fattige av folket, som ikke hadde noe, bli igjen i Juda, og han ga dem vingårder og åkre på den tiden.
Men Nebuzaradan, kapteinen av vakten, lot de fattige blant folket bli værende, som ikke hadde noe, i Juda, og ga dem vingårder og felt samtidig.
Men av de fattige blant folket, dem som ikke hadde noe, lot Nebuzaradan, kommandanten av livvakten, bli tilbake i landet Juda, og han ga dem vingårder og åkrer samme dag.
Men Nebusaradan, sjefen for vaktene, lot noen av de fattige bli igjen i landet Juda, og ga dem vingårder og åkrer samtidig.
Men Nebuzaradan, livvakterkapteinen, lot de fattige blant folket, som ingenting hadde, bli igjen i Juda, og ga dem samtidig vingårder og jorder.
Men Nebusaradan, sjefen for vaktene, lot noen av de fattige bli igjen i landet Juda, og ga dem vingårder og åkrer samtidig.
Men Nebuzaradan, lederen av livvakten, lot noen av de fattige i landet være igjen i Juda, og han ga dem vingårder og marker den dagen.
But Nebuzaradan, the captain of the guard, left behind in the land of Judah some of the poorest people, who owned nothing, and at that time gave them vineyards and fields.
Men noen av de fattigste folket, de som ikke eide noe, ble etterlatt i Juda av Nebuzaradan, høvdingen over livvaktene, og han ga dem vingårder og jorder på den dagen.
But Nebuzar-adan the captain of the guard left of the poor of the people, which had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
Men Nebusaradan, sjefen for livvakten, lot noen av de fattige i landet bli igjen, de som ikke hadde noe, i Juda, og han ga dem vingårder og marker på samme tid.
But Nebuzaradan, the captain of the guard, left some of the poor of the people who had nothing in the land of Judah and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, which had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
Men Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, lot noen av de fattige blant folket, som ikke hadde noe, bli igjen i landet Juda, og ga dem vingårder og åkre samtidig.
Men av de fattige folket som ikke hadde noe, lot Nebusaradan, lederen for livvakten, bli tilbake i landet Juda, og han ga dem vingårder og marker samme dag.
Men Nebuzaradan, øverstkommanderende for vakten, lot noen av de fattige av folket som ikke hadde noe, bli i landet Juda og ga dem vingårder og marker på samme tid.
Men Nebuzaradan, kaptein for de væpnede menn, lot de fattigste av folk, de som ikke hadde noe, bli i Juda og ga dem vingårder og marker samtidig.
But Nabuzarada the chefe captayne let the rascall people (and those that had nothinge) dwell still in the lode off Iuda, and gaue them vynyardes and corne feldes at the same tyme.
But Nebuzar-adan the chiefe steward left the poore that had nothing in the land of Iudah, and gaue them vineyards and fieldes at the same time.
But Nabuzaradan the chiefe captaine let the rascall people and those that had nothyng, dwell styll in the lande of Iuda, and gaue them vineyardes and corne fieldes at the same tyme.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, which had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, who had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
And of the poor people, who have nothing, hath Nebuzar-Adan, chief of the executioners, left in the land of Judah, and he giveth to them vineyards and fields on the same day.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, that had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, that had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan, the captain of the armed men, let the poorest of the people, who had nothing whatever, go on living in the land of Judah, and gave them vine-gardens and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, who had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But he left behind in the land of Judah some of the poor people who owned nothing. He gave them fields and vineyards at that time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeernes hær under ledelse av øversten for livvakten.
15Nebusaradan, øversten for livvakten, bortførte resten av folket som var igjen i byen, samt dem som hadde gått over til kongen av Babel, og resten av folket.
16Han lot bare de fattigste i landet bli igjen som blant annet vingårdsmenn og jordbrukere.
10Hele kaldeernes hær, under lederen av livvakten, rev ned murene rundt Jerusalem.
11Nebusaradan, lederen av livvakten, tok bort det øvrige folket som ble igjen i byen, og de som hadde overgitt seg til kongen av Babylon, samt resten av mengden.
12Men lederen av livvakten lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vinbøndene og jordbrukerne.
8Kaldeerne brant ned både kongepalasset og folkets hus, og de rev Jerusalems murer.
9Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til fienden, ble ført bort til Babel av Nebuzaradan, lederen for livvakten.
11Nebukadnesar, kongen av Babel, hadde gitt Nebuzaradan, lederen for livvakten, befaling angående Jeremia:
12«Ta ham godt vare på, gjør ham ikke noe ondt, men gjør med ham som han ønsker.»
13Nebuzaradan, livvaktens leder, sammen med Nebusasban-Rabsaris og Nergal-Sarezer-Rabmag og alle de høytstående babylonerne,
14sendte bud og hentet Jeremia fra fengselsgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, for å føre ham hjem, så han kunne bli blant folket.
4Se, i dag har jeg løst deg fra lenkene på hendene dine. Hvis du vil komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil ta vare på deg. Men hvis du ikke vil, er du fri til å gå hvor du vil i landet.
5Hvis du ikke ønsker å komme tilbake med meg, dra til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, som kongen av Babylon har satt over byene i Juda, og bli hos ham blant folket. Eller gå hvor du måtte ønske. Kommandanten ga ham mat og en gave og lot ham gå.
6Så gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam i Mizpa, og bodde hos ham blant de som var igjen i landet.
7Da hærførerene og soldatene deres, som var ute på markene, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over landet, og at han hadde overlatt ham menn, kvinner, barn og de fattige i landet som ikke var ført til Babylon,
1Ordet fra Herren kom til Jeremia etter at Nebusaradan, kommandanten for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama. Jeremia ble funnet bundet blant alle fangene fra Jerusalem og Juda, som ble ført til Babylon.
2Kommandør Nebusaradan tok Jeremia til side og sa: 'Herren din Gud har forutsagt denne ulykken over denne byen.'
10'Jeg blir i Mizpa for å stå til ansvar overfor kaldeerne som kommer til oss. Dere derimot, saml inn vin, sommerfrukt og olje, og legg det i deres krukker. Bli boende i de byene dere har erobret.'
11Også alle jødene i Moab, blant Ammonittene og i Edom, og i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde latt noen bli igjen i Juda og satt Gedalja, sønn av Ahikam, over dem.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, som var kommet tilbake fra alle de nasjonene de var blitt spredt til, for å bo i Juda land:
6mennene, kvinnene, barna, kongens døtre og hver person som Nebusaradan, høvdingen over livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, og Jeremias profeten, og Baruk, sønn av Nerija.
22Overfolket som ble igjen i Juda-landet, satt Nebukadnesar, kongen av Babylon, Gedalja, sønn av Ahikam, Safans sønn, som guvernør over dem.
19Fra byen tok han en hoffmann som var kommandør over krigerne, og fem menn som så kongens ansikt, som ble funnet i byen. Han tok også sekretæren, som var sjef for krigerne som førte folket i landet, samt seksti menn av folket som ble funnet i byen.
20Nebusaradan, lederen av livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.
12I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden—det gir det nittende året av Nebukadnesars regjering—kom Nebusaradan, høvdingen for livvakten som sto for kongen av Babels ansikt, til Jerusalem.
14Han bortførte hele Jerusalem, alle lederne og de mektige krigerne, ti tusen fanger, samt alle håndverkere og smeder. Det ble bare de fattige i landet igjen.
20som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok da han bortførte Jekonja, Jojakims sønn, kongen av Juda, fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle de fremstående i Juda og Jerusalem:
21Ja, så sier hærskarenes Herre, Israels Gud, om de karrene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem:
7Deretter, sier Herren, vil jeg gi Judas konge Sidkia, hans tjenere, og folket, de som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hånden til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i hånden til deres fiender og de som jakter på deres liv; han skal slå dem med sverd, han skal ikke spare dem, ikke skåne dem, og ikke vise barmhjertighet.
25Fra byen tok han også en embedsmann som var over krigsmennene, syv menn fra kongens nærmeste krets som var i byen, skrivere som var krigsledere og verandaene deres samt seksti menn av folket fra byen.
26Nebusaradan, øversten for livvakten, førte dem til kongen av Babel i Ribla.
11Men det folket som legger sin nakke under Babylons konges åk og tjener ham, det vil jeg la bli i sitt land, sier Herren, og de skal dyrke det og bo der.
8I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebusaradan, lederen av livvakten og kongens tjener, til Jerusalem.
1I det niende året til Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær til Jerusalem og beleiret byen.
1Dette er ordene i brevet Jeremia, profeten, sendte fra Jerusalem til de gjenværende av de eldste, de som var bortført, og til prestene, profetene og hele folket som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem til Babylon.
2— etter at kong Jekonja og dronningen, hoffmennene, lederne av Juda og Jerusalem, tømmermennene og smedene hadde forlatt Jerusalem —
7Nebukadnesar tok også med seg noen av karene fra Herrens hus til Babylon og plasserte dem i sitt tempel i Babylon.
10Og Ismael tok til fange resten av folket som var i Mispa, kongens døtre og alle som Nebusaradan, hærføreren, hadde overlatt til Gedalja, Akikams sønn. Ismael, Netanjas sønn, tok dem med seg og dro for å gå over til ammonittene.
10Ikke sanke druene i din vingård eller plukk opp de som har falt ned. La dem være igjen til de fattige og de fremmede; jeg er Herren deres Gud.
30i det tjuetredje året av Nebukadnesar, bortførte Nebusaradan, øversten for livvakten, av jødene sju hundre og førtifem personer; til sammen var det fire tusen og seks hundre.
6Se, dagene kommer da alt i huset ditt, og hva dine forfedre har samlet fram til denne dagen, skal bli ført til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
4Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten fra byen gjennom porten mellom de to murer ved kongens hage, og de dro ut veien til ødemarken.
5Men kaldeernes hær forfulgte dem, og de innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham til fange og førte ham til Nebukadnesar, kongen av Babel, i Ribla i Hamats land, hvor han holdt dom over ham.
16Så tok Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, alt det gjenværende folket som han hadde reddet fra Ismael, Netanjas sønn, etter at denne hadde drept Gedalja, Akikams sønn, de sterke krigsmennene, kvinnene, barna og hoffmennene som han hadde ført tilbake fra Gibeon.
15Josadak ble bortført da Herren lot Juda og Jerusalem deporteres ved Nebukadnesar.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle de bortførte som jeg lot føre bort fra Jerusalem til Babylon:
2Herren overga Jojakim, kongen av Juda, i hans hånd sammen med noen av karene fra Guds hus. Han førte dem til landet Sinear, til sin guds hus, og satte karene i skattkammeret der.
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær og alle rikene på jorden under hans herredømme, og alle folkeslagene, kjempet mot Jerusalem og alle dens byer. Han sa:
26Jeg vil gi dem i hendene på de som søker deres liv, nemlig i Nebukadnesars, Babylons konges, hånd og i hans tjeneres hånd. Etterpå skal det igjen bli bebodd som i gamle dager, sier Herren.