Jeremia 43:2
sa Asarja, sønn av Hosaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de hovmodige mennene til Jeremias: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra ned til Egypt for å bo der som fremmede.
sa Asarja, sønn av Hosaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de hovmodige mennene til Jeremias: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra ned til Egypt for å bo der som fremmede.
sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å slå dere ned der.
sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn taler du! Herren vår Gud har ikke sendt deg med dette budskapet: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.»
sa Asarja, sønn av Hoshaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn! Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der som innflyttere.»
Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, sammen med alle de andre mennene, svarte Jeremia: 'Det du sier er usant! Herren, vår Gud, har ikke sendt deg for å si at vi ikke skal dra til Egypt for å bosette oss der.'
da sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremias: Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
Da talte Azariah, sønnen til Hoshaiah, Johanan, sønnen til Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremias: Du taler usant; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke ned til Egypt for å oppholde deg der.
sa Asarja, sønn av Hoseaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overlegne mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
Da talte Azaria, Hoshaiahs sønn, og Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle de hovmodige, og sa til Jeremia: Du taler usant; Herren, vår Gud, har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å oppholde deg der.
Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
sa Azarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: "Du lyver! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
Azariah son of Hoshaiah, Johanan son of Kareah, and all the arrogant men said to Jeremiah, 'You are lying! The LORD our God did not send you to say, ‘Do not go to Egypt to settle there.’
Da sa Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.'
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto emiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
Da talte Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, til Jeremiah og sa: Du taler falskt; HERREN vår Gud har ikke sendt deg til å si: Dra ikke til Egypt for å bo der.
Then Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men spoke, saying to Jeremiah, You speak falsely: the LORD our God has not sent you to say, Do not go into Egypt to live there:
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
da talte Asarja, sønn av Hoseja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia og sa: Du taler usant; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
så sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke inn i Egypt for å bo der;
da talte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, til Jeremia og sa: Du taler usant: Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der;
Så sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: Du har sagt det som er falskt. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.
Asarias the sonne of Osias, & Iohana ye sonne of Carea, with all the proude personnes, sayde vnto Ieremy: Thou lyest, the LORDE oure God hath not sent ye to speake vnto vs, that we shulde not go in to Egipte, and dwell there:
Then spake Azariah the sonne of Hoshaiah, and Iohanan the sonne of Kareah, and all the proude men, saying vnto Ieremiah, Thou speakest falsely: the Lorde our God hath not sent thee to say, Goe not into Egypt to dwell there,
Azariah the sonne of Osaiah, and Iohanan the sonne of Careah, with all the stubburne persons, sayd vnto Ieremie, Thou lyest, the Lorde our God hath not sent thee to speake vnto vs, that we shoulde not go into Egypt, and dwell there:
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
then spoke Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying to Jeremiah, You speak falsely: Yahweh our God has not sent you to say, You shall not go into Egypt to sojourn there;
that Azariah son of Hoshaiah, and Johanan son of Kareah, and all the proud men, speak unto Jeremiah, saying, `Falsehood thou art speaking; Jehovah our God hath not sent thee to say, Do not enter Egypt to sojourn there;
then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: Jehovah our God hath not sent thee to say, Ye shall not go into Egypt to sojourn there;
then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: Jehovah our God hath not sent thee to say, Ye shall not go into Egypt to sojourn there;
Then Azariah, the son of Hoshaiah, and Johanan, the son of Kareah, and all the men of pride, said to Jeremiah, You have said what is false: the Lord our God has not sent you to say, You are not to go into the land of Egypt and make your living-place there:
then spoke Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying to Jeremiah, You speak falsely: Yahweh our God has not sent you to say, You shall not go into Egypt to live there;
Then Azariah son of Hoshaiah, Johanan son of Kareah, and other arrogant men said to Jeremiah,“You are telling a lie! The LORD our God did not send you to tell us,‘You must not go to Egypt and settle there.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Jeremias hadde fullført å tale alle Herrens ord til folket, alle de ord Herren deres Gud hadde sendt ham til dem med,
3Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg imot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, slik at de kan drepe oss eller føre oss bort til Babylon.
4Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og hele folket Herrens røst om å bli i Juda land.
13Da han var ved Benjamins port, ble han stoppet av en offiser som het Jerija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han arresterte Jeremia og sa: "Du går over til kaldeerne!"
14Men Jeremia svarte: "Det er ikke sant! Jeg går ikke over til kaldeerne." Men Jerija hørte ikke på ham; isteden arresterte han ham og førte ham til fyrstene.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og ikke følger Herren deres Guds røst,
14men sier: Nei, vi vil til Egypt, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyden av trompet, eller lide hungersnød; der vil vi bli.
15Da hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere insisterer på å dra til Egypt for å bo der,
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, skal min vrede bli utøst over dere når dere drar til Egypt. Dere skal bli til en ed, forskrekkelse, forbannelse og hån, og dere skal ikke mer se dette sted.
19Herren har talt imot dere, rest av Juda: Dra ikke til Egypt. Dere skal vite dette i dag.
20Dere har virkelig villedet dere selv da dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: Be for oss til Herren vår Gud, og gi oss beskjed om alt hva Herren vår Gud sier, så vi kan gjøre det.
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja! Herren har ikke sendt deg, og du fikk dette folket til å stole på løgn.
14Ingen av levningen fra Juda som har dratt for å bo der som fremmede i Egypt, skal unnslippe eller overleve, for å vende tilbake til Judas land, der de lengter etter å bo. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som undslipper.
15Da svarte alle mennene som visste at deres hustruer brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som stod der, en stor forsamling, og alt folket som bodde i Egyptens land, i Pathros, og sa:
16Ordet som du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til.
1Det ord som kom til Jeremias om alle jødene som bodde i Egyptens land, i Migdol, Tahpanhes, Nof og i Pathros, sa:
7De dro til Egypt, for de hørte ikke på Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.
8Herrens ord kom til Jeremias i Tahpanhes og sa:
19Hvor er nå profetene deres som profeterte for dere og sa: Kongen av Babel skal ikke komme mot dere eller dette landet?
5Da sa de til Jeremia: Måtte Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør alt det Herren din Gud sender oss med.
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, svarte Johanan, sønn av Kareah: 'Du skal ikke gjøre dette, for det du sier om Ismael er usant.'
21Da kong Jojakim og alle hans stridsmenn og alle fyrstene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men Uria hørte om det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
22Men kong Jojakim sendte menn til Egypt, nemlig Elnatan, sønn av Akbor, sammen med andre menn til Egypt.
5Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt, og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, trakk seg tilbake da de hørte om dem.
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og Han sa:
7«Så sier Herren, Israels Gud: Si til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre meg: Se, faraos hær som kom for å hjelpe dere, skal snart vende tilbake til sitt eget land, til Egypt.
2Men verken han, tjenerne hans eller folket i landet hørte på Herrens ord som ble talt gjennom profeten Jeremia.
3Kong Sidkia sendte likevel Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Ma'aseja, til profeten Jeremia for å si: "Vær så snill, be for oss til Herren vår Gud."
12Men Jeremia sa til alle fyrstene og hele folket: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
2De reiser ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg med faraos makt og søke ly i Egyptens skygge!
1Da Sefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pasjurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjur, Malkias sønn, hørte ordene Jeremia talte til folket, sa:
1Da kom alle lederne for hærene frem, både Johanan, sønn av Kareach, og Jesanja, sønn av Hosaja, og hele folket, små og store.
27hvorfor har du da ikke irettesatt Jeremia, anatotitten, som profeterer for dere?
8Og da Jeremia hadde fullført å tale alt som Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø uten tvil.
9Hvorfor profeterte du i Herrens navn og sa: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli ødelagt uten innbygger? Og folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
5Men profeten Jeremia svarte profeten Hananja foran prestene og hele folket som sto i Herrens hus,
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet som Herren har latt meg se:
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
24Jeremias sa til hele folket og alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egyptens land.
2Kommandør Nebusaradan tok Jeremia til side og sa: 'Herren din Gud har forutsagt denne ulykken over denne byen.'
12Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
13Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, Babylons konge, skulle komme og slå Egyptens land:
30Herrens ord kom til Jeremia og sa:
15For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de spår løgn i mitt navn, for at jeg skal drive dere ut, og dere skal omkomme, både dere og profetene som spår for dere.
16Jeg talte også til prestene og hele dette folket og sa: Så sier Herren: Dere skal ikke høre på deres profeters ord, som spår for dere og sier: Se, karrene fra Herrens hus skal snart bringes tilbake fra Babylon; for de spår løgn for dere.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons fyrster, skal du og ditt hus leve, og denne byen skal ikke brennes med ild.
27Da lederne kom til Jeremia og spurte ham, fortalte han dem alt som kongen hadde befalt ham, så de lot ham være, for saken hadde ikke blitt kjent.
16«Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord komme over denne byen til det onde, ikke til det gode. De skal skje for dine øyne på den dagen.
2og som Jeremia, profeten, talte til hele Juda-folket og alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å få bønnene deres lagt fram for hans ansikt: