Men du, frykt ikke, min tjener Jakob! La ikke Israel bli grepet av frykt, for jeg skal frelse deg fra et fjernt land og dine etterkommere fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke forferdet, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din ætt fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygg, og ingen skal skremme ham.
Men du, min tjener Jakob, vær ikke redd! Israel, vær ikke forferdet! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
Men du, min tjener Jakob, vær ikke redd, og vær ikke motløs, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, uten at noen skremmer ham.
Men du, frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke redd, Israel, for se, jeg vil redde deg fra fjerne strøk, og dine etterkommere fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake og ha fred og trygghet, og ingen skal skremme ham.
Men frykt ikke, du min tjener Jakob, vær ikke redd, Israel. For se, jeg skal frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, og være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd.
Men frykt ikke, O min tjener Jakob, og bli ikke motløs, O Israel; for, se, jeg vil frelse deg fra langt borte, og din avkom fra landet for deres fangenskap; og Jakob skal vende tilbake, og være i ro og trygghet, og ingen skal gjøre ham redd.
Men frykt ikke, min tjener Jakob, vær ikke redd, Israel. For jeg vil frelse deg fra fjerne steder, og dine avkom fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, få ro og trygghet, og det skal ikke være noen som truer ham.
Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke redd, Israel, for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din slekt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, finne ro og trygghet, og ingen skal skremme ham.
Men frykt ikke, min tjener Jakob, og bli ikke fortvilet, Israel; for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra landet for deres fangenskap; og Jakob skal vende tilbake og leve i ro og fred, uten at noen skal skremme ham.
Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke redd, Israel, for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din slekt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, finne ro og trygghet, og ingen skal skremme ham.
Men du, vær ikke redd, min tjener Jakob, vær ikke skremt, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og dine etterkommere fra det land hvor de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være i ro og trygg, og ingen skal skremme ham.
But as for you, my servant Jacob, do not be afraid, and do not be dismayed, Israel. For I will save you from far away and your descendants from their captivity. Jacob will return and will be at peace and secure, with no one to make him afraid.
Men vær ikke redd, min tjener Jakob, og vær ikke skremt, Israel. For se, jeg vil redde deg fra fjerne steder og din ætt fra landene de er bortført til. Jakob skal vende tilbake og leve i fred og trygghet, ingen skal skremme ham.
But fear not thou, O my servant Jacob, and be not dismayed, O Israel: for, behold, I will save thee from afar off, and thy seed from the land of their captivity; and Jacob shall return, and be in rest and at ease, and none shall make him afraid.
Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke motløs, Israel. For se, jeg vil frelse deg fra et fjernt sted, og din etterkommer fra landets fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være i ro og trygghet, og ingen skal gjøre ham redd.
But do not fear, O my servant Jacob, and do not be dismayed, O Israel: for behold, I will save you from afar, and your descendants from the land of their captivity; and Jacob shall return, and be in rest and ease, and no one shall make him afraid.
But fear not thou, O my servant Jacob, and be not dismayed, O Israel: for, behold, I will save thee from afar off, and thy seed from the land of their captivity; and Jacob shall return, and be in rest and at ease, and none shall make him afraid.
Men frykt ikke, du min tjener Jakob, og vær ikke forferdet, Israel: for se, jeg vil frelse deg langt borte fra, og din ætt fra deres fangenskaps land; og Jakob skal vende tilbake og skal være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd.
Men vær ikke redd, min tjener Jakob, og bli ikke skremt, Israel, for se, jeg frelser deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land. Og Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, ingen skal skremme ham.
Men frykt ikke du, Jakob min tjener, og vær ikke redd, Israel: for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land; og Jakob skal vende tilbake og være stille og trygg, og ingen skal skremme ham.
Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke engstelig, Israel: for se, jeg vil føre deg tilbake fra det fjerne, og ditt avkom fra landet der de er fanger; og Jakob skal vende tilbake, og skal være stille og i fred, og ingen vil gi ham grunn til frykt.
But be not thou afrayed (o my seruaunt Iacob) feare not thou, o Israel. For lo, I wil helpe the from farre, and thy sede from the londe of thy captiuyte. Iacob also shall come agayne, and be in rest: he shall be rich, and no man shall do him harme.
But feare not thou, O my seruant Iaakob, and be not thou afraid, O Israel: for behold, I will deliuer thee from a farre countrey, and thy seede from the land of their captiuitie, and Iaakob shall returne and be in rest, and prosperitie, and none shall make him afraid.
Be not thou afraide O my seruaunt Iacob, feare not thou O Israel: for lo, I wyll helpe thee from farre, and thy seede from the lande of their captiuitie: Iacob also shall come againe and be in rest, he shall prosper, and no man shall do hym harme.
But fear not thou, O my servant Jacob, and be not dismayed, O Israel: for, behold, I will save thee from afar off, and thy seed from the land of their captivity; and Jacob shall return, and be in rest and at ease, and none shall make [him] afraid.
But don't be afraid you, Jacob my servant, neither be dismayed, Israel: for, behold, I will save you from afar, and your seed from the land of their captivity; and Jacob shall return, and shall be quiet and at ease, and none shall make him afraid.
And thou, thou dost not fear, my servant Jacob, Nor `art' thou dismayed, O Israel, For lo, I am saving thee from afar, And thy seed from the land of their captivity, And Jacob hath turned back, And hath been at rest, and been at ease, And there is none disturbing.
But fear not thou, O Jacob my servant, neither be dismayed, O Israel: for, lo, I will save thee from afar, and thy seed from the land of their captivity; and Jacob shall return, and shall be quiet and at ease, and none shall make him afraid.
But fear not thou, O Jacob my servant, neither be dismayed, O Israel: for, lo, I will save thee from afar, and thy seed from the land of their captivity; and Jacob shall return, and shall be quiet and at ease, and none shall make him afraid.
But have no fear, O Jacob, my servant, and do not be troubled, O Israel: for see, I will make you come back from far away, and your seed from the land where they are prisoners; and Jacob will come back, and will be quiet and in peace, and no one will give him cause for fear.
But don't you be afraid, Jacob my servant, neither be dismayed, Israel: for, behold, I will save you from afar, and your seed from the land of their captivity; and Jacob shall return, and shall be quiet and at ease, and none shall make him afraid.
A Promise of Hope for Israel“You descendants of Jacob, my servants, do not be afraid; do not be terrified, people of Israel. For I will rescue you and your descendants from the faraway lands where you are captives. The descendants of Jacob will return to their land and enjoy peace. They will be secure and no one will terrify them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Så frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke redd, Israel! For se, jeg skal frelse deg fra et fjernt land og din slekt fra deres fangenskapsland. Jakob skal vende tilbake, være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg skal gjøre ende på alle nasjonene hvor jeg har spredt deg, men jeg vil ikke gjøre fullstendig ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg gå helt ustraffet.
28Frykt ikke, min tjener Jakob! sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle nasjonene hvor jeg har drevet deg, men med deg vil jeg ikke gjøre helt slutt. Jeg vil straffe deg med måte, men ikke la deg være helt uskyldig.
14Frykt ikke, du lille flokk Jakob, dere få i Israel! Jeg hjelper deg, sier Herren, din forløser er Israels Hellige.
1Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
22Derfor sier Herren, som befridde Abraham, til Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger bli gjort til skamme, og ansiktet hans skal ikke lenger blekne.
23Når han ser sine barn, mitt verks gjerning, blant seg selv, skal de hellige mitt navn, og de skal hellige Jakobs Hellige og frykte Israels Gud.
11Frykt ikke Babylons konges ansikt, som dere frykter; frykt ham ikke, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og for å redde dere fra hans hånd.
12Jeg vil gi dere barmhjertighet, så han skal ha medfølelse med dere og føre dere tilbake til deres eget land.
7Så sier Herren: Fryd dere for Jakob, gled dere høyt og rop blant folkene; gjør det kjent, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest!
1Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, som skapte deg og formet deg, som hjelper deg fra mors liv: Frykt ikke, min tjener Jakob, og du rette, som jeg har utvalgt!
20Gå ut av Babel, flykt fra kaldeerne, med gledesrop, forkynn, la dette bli hørt, få det ut til jordens ende, si: Herren har gjenløst sin tjener Jakob.
21Husk disse ting, Jakob, og Israel! For du er min tjener; jeg har formet deg, du er min tjener; Israel! Glem meg ikke.
7Ve! For dette er en stor dag, det er ingen som den; det er en tid med nød for Jakob, men han skal bli frelst fra det.
5Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil bringe din slekt fra øst og samle deg fra vest.
3Den dagen Herren gir deg hvile fra din smerte, uro og den harde tjenesten du ble satt til,
17Men jeg skal redde deg på den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i de mennene sine hender som du frykter.
17Israel skal bli frelst av Herren med en evig frelse; dere skal aldri skamme dere eller bli vanæret i all evighet.
26Jeg vil gi dem i hendene på de som søker deres liv, nemlig i Nebukadnesars, Babylons konges, hånd og i hans tjeneres hånd. Etterpå skal det igjen bli bebodd som i gamle dager, sier Herren.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkeslagene hvor de er spredt, vil jeg hellige meg gjennom dem for alle folkeslags øyne. Så skal de bo i sitt eget land, som jeg ga til min tjener Jakob.
21En rest skal vende tilbake, en rest av Jakob, til den mektige Gud.
25Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg vende Jakobs skjebne og forbarme meg over hele Israels hus, og være nidkjær for mitt hellige navn.
26De skal bære sin skam og all sin synd som de har begått mot meg, når de bor trygt i sitt eget land, uten at noen skremmer dem.
13Og det skal skje, som dere av Judas hus og Israels hus var en forbannelse blant nasjonene, så vil jeg redde dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
1For Herren skal vise barmhjertighet mot Jakob og enda en gang velge Israel. Han skal la dem finne fred i sitt eget land, og fremmede skal slutte seg til dem og holde fast ved Jakobs hus.
15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved omvendelse og hvile skal dere bli frelst, i ro og tillit skal deres styrke være,' men dere ville ikke.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, så skal jeg være med deg.»
26da vil jeg også forkaste Jakobs og Davids ætt, min tjener, så jeg ikke vil ta fra hans ætt de som skal herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil føre dem tilbake fra fangenskapet og vise dem nåde.
5Nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, at jeg skal vende Jakob tilbake til ham, men Israel vil ikke samles; likevel skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
6Han sa: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre tilbake restene av Israel. Jeg har satt deg til å være hedningenes lys, for at min frelse skal nå til jordens ende.
10Hør Herrens ord, dere nasjoner, og kunngjør det på de fjerne øyer, og si: Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde sin flokk.
11For Herren har forløst Jakob og fridd ham fra den sterkere.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; til Sion: La ikke hendene synke.
9Jakob ba: Gud, min fars Abraham og Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, så skal jeg gjøre godt mot deg.
9Du som jeg grep fra jordens ender, kalte fra de ytterste hjørner og sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg.
10Frykt ikke, for jeg er med deg, se deg ikke engstelig omkring, for jeg er din Gud; jeg har styrket deg, ja, hjulpet deg, ja, støttet deg med min rettferdighets høyre hånd.
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.
5Se, jeg bringer frykt over deg, sier Herren, hærskarenes Gud, fra alle rundt omkring deg. Dere vil bli spredt, hver for seg, uten noen til å samle de som flykter.
3For se, det kommer dager, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal eie det.
15Se, jeg er med deg og vil beskytte deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
18Så sier Herren: Se, jeg vil vende Jakobs telt fra fangenskapet og vise miskunn mot hans boliger. Byen skal bygges på sin haug, og palasset skal stå der det var før.
3Gud sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
65Blant disse folkeslagene skal du ikke finne hvile, og din fotsåle skal ikke ha ro. Herren skal gi deg et skjelvende hjerte, utslitte øyne og en sviktende sjel.
21Frykt ikke, du land! Fryd deg og vær glad, for Herren har gjort store ting.
26og slik skal hele Israel bli frelst, som skrevet står: Forløseren skal komme fra Sion og fjerne ugudelighet fra Jakob;
6Da ble de grepet av stor frykt, der det ingenting var å frykte. For Gud spredte knoklene til dem som beleiret deg. Du gjorde dem til skamme, for Gud forkastet dem.
14Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren, og jeg vil føre fangenskapet deres tilbake og samle dere fra alle folkene og alle stedene jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og føre dere tilbake til det stedet jeg lot føre dere bort fra.
16Du skal suge nasjonenes melk, og suge kongers bryst, og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs mektige.