Jeremia 46:5
Hvorfor ser jeg det? De er forskrekket, de vender tilbake, og deres sterke menn er knust. De flykter uten å se seg tilbake, det er frykt på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg det? De er forskrekket, de vender tilbake, og deres sterke menn er knust. De flykter uten å se seg tilbake, det er frykt på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forferdet og på retrett? Deres mektige er knust. De flykter i panikk og vender seg ikke. Redsel fra alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne, på retrett? Deres mektige menn blir knust; flukten er i gang, de flykter og snur seg ikke. Redsel på alle kanter, sier Herren.
Hva ser jeg? De er redde og trekker seg tilbake! Deres tapre menn faller, de flykter i panikk uten å se seg tilbake. Frykt hersker overalt, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem vettskremte, vende om og trekke seg tilbake? Deres mektige er blitt slått og flykter uten å vende seg: frykt omringer dem, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett dem skremte og snudd seg bort? For deres mektige har blitt slått ned; de har flyktet i stor fart og ser ikke tilbake; frykt omgir dem, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett de redde? De trekker seg tilbake. Deres helter er slått, de har flyktet, uten å snu seg. Overalt er fryktens terror, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
Why do I see them terrified, retreating? Their warriors are beaten down; they flee in haste without looking back—terror is all around! declares the Lord.
Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne og flyktende tilbake? Deres krigere er slått, de flykter uten å snu seg. Det er frykt på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne? De trekker seg tilbake, deres kjemper blir slått ned. De flykter i panikk uten å snu seg. Frykt er rundt dem, sier Herren.
Wherefore have I seen them dismayed and turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: for fear was round about, saith the LORD.
Hvorfor ser jeg dem overrasket og snu ryggen? Deres modige menn har falt, de flykter uten å se seg tilbake, for over alt er det frykt, sier Herren.
Why have I seen them dismayed and turned back? Their mighty ones are beaten down, and have fled quickly, and do not look back: for fear is all around, says the LORD.
Wherefore have I seen them dismayed and turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: for fear was round about, saith the LORD.
Hvorfor har jeg sett dette? De er forvirrede, de trekker seg tilbake; de modige er slått ned, de har flyktet raskt og ser ikke tilbake: skrekk er overalt, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem redde? De trekker seg tilbake, deres mektige er slått ned. De flykter til tilfluktssteder uten å snu seg. Frykt er omkring dem, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett det? De er forvirret og har vendt seg tilbake; deres sterke menn er slått ned og har flyktet og ser ikke tilbake: redselen er overalt, sier Herren.
Hva har jeg sett? De er grepet av frykt og snur tilbake; deres krigere er brutt og i flukt, uten å se seg tilbake: frykt er på alle sider, sier Herren.
Wherefore have I seen{H7200} it? they are dismayed{H2844} and are turned{H5472} backward;{H268} and their mighty ones{H1368} are beaten down,{H3807} and are fled{H5127} apace,{H4498} and look not back:{H6437} terror{H4032} is on every side,{H5439} saith{H5002} Jehovah.{H3068}
Wherefore have I seen{H7200}{(H8804)} them dismayed{H2844} and turned{H5472}{(H8737)} away back{H268}? and their mighty ones{H1368} are beaten down{H3807}{(H8714)}, and are fled{H5127}{(H8804)} apace{H4498}, and look not back{H6437}{(H8689)}: for fear{H4032} was round about{H5439}, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}.
But alas, how happeneth it, that I se you so afrayed? why shrecke ye backe? where fore are youre worthies slayne? Yee they runne so fast awaye, that none off them loketh behynde him. Fearfulnesse is fallen vpon euerychone off them, saieth the LORDE.
Wherefore haue I seene them afraid, and driuen backe? For their mighty men are smitten, and are fled away, and looke not backe: for feare was rounde about, sayeth the Lord.
But alas, howe happeneth it that I see you so afraide? why shrinke ye backe? Their worthyes are slayne, yea they runne so fast away that none of them looketh behinde hym: fearefulnesse is fallen vpon euery one of them saith the Lorde.
Wherefore have I seen them dismayed [and] turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: [for] fear [was] round about, saith the LORD.
Why have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and have fled apace, and don't look back: terror is on every side, says Yahweh.
Wherefore have I seen them dismayed -- They are turned backward, And their mighty ones are beaten down, And `to' a refuge they have fled, and not turned the face? Fear `is' round about -- an affirmation of Jehovah.
Wherefore have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: terror is on every side, saith Jehovah.
Wherefore have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: terror is on every side, saith Jehovah.
What have I seen? they are overcome with fear and turned back; their men of war are broken and have gone in flight, not looking back: fear is on every side, says the Lord.
Why have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and have fled apace, and don't look back: terror is on every side, says Yahweh.
“What do I see! The soldiers are frightened. They are retreating. They are being scattered. They have fled for refuge without looking back. Terror is all around them,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Den raske kan ikke unnslippe, og den sterke kan ikke rømme. De snubler og faller i nord ved siden av elven Eufrat.
15 Hvorfor er dine sterke menn slått ned? De kunne ikke stå fordi Herren har styrtet dem.
16 Han får mange til å snuble, hver faller over den andre. De sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt folk og vårt fedreland for motstanderens sverd.
3 på grunn av lyden av hans sterke hesters hovslag, av vognenes rumling og hjulenes bulder. Fedrene skal ikke vende seg mot barna, for deres egne hender er blitt maktesløse,
5 De skal være som mektige krigere som tramper i gjørme på gatene i kampen. De skal kjempe, for Herren er med dem, og rytterne på hestene skal bli til skamme.
15 Den som spenner buen, skal ikke stå, den raske skal ikke redde seg, og rytteren skal ikke redde sitt liv.
16 Den som er modig blant de mektige, skal flykte naken på den dagen, sier Herren.
16 Men dere sa: 'Nei, vi vil flykte på hester!' Derfor skal dere flykte. 'Og vi vil ride på raske hester!' Derfor skal deres forfølgere være raske.
17 Tusen skal flykte ved én manns trussel, ja, ved fem mann skal dere alle flykte, inntil dere til slutt blir som en mast på et fjell, som et banner på en høyde.
15 For de flyktet for sverdene, for et dratt sverd, for en spent bue og for det harde slaget.
4 Spenn hestene for vognen og stig opp, ryttere! Still dere opp med hjelmer på; poler spydene og ta på panseret.
5 Skjønner ikke de som gjør urett, de som spiser mitt folk som de spiser brød? De kaller ikke på Gud.
5 Så sier Herren: Vi hører skrik av redsel, det er frykt og ikke fred.
9 Han skal passere sin klippe av frykt, og hans fyrster skal bli skremt av flaggene, sier Herren som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
15 Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige menn ble grepet av skjelving; alle innbyggerne i Kanaan lå småhjerte.
36 De av dere som blir igjen, vil jeg gjøre så engstelige i fiendens land at lyden av et ristet blad skal skremme dem, og de skal flykte som om de flykter for et sverd, og de skal falle selv om ingen forfølger dem.
37 De skal snuble over hverandre som om det var for sverdet, selv uten at noen forfølger dem; dere skal ikke kunne stå opp mot deres fiender.
5 For se, kongene samlet seg, de dro fram sammen.
5 Se, jeg bringer frykt over deg, sier Herren, hærskarenes Gud, fra alle rundt omkring deg. Dere vil bli spredt, hver for seg, uten noen til å samle de som flykter.
14 Som en jaget gasell, som et får ingen samler, vil de vende seg til sitt eget folk, og flykte til sitt eget land.
3 En ild fortærer foran dem, og etter dem skal en flamme brenne; foran dem er landet som Edens hage, men etter dem som en øde ørken, og ingen skal unnslippe dem.
4 Deres fremtoning er som hester, og som ryttere skal de springe.
5 De skal springe på fjellenes topper, som vogner som ruller, som en flamme som fortærer halm, som en mektig hær rustet til krig.
23 De tar bue og sverd, det er en nådeløs folkemengde, og de skal ikke vise nåde, deres stemme skal bruse som havet, og de skal ri på hester, rustet som krigere mot deg, du Sions datter!
24 Vi har hørt ryktene, våre hender er maktesløse. Frykt har grepet oss, smerte som en kvinne som føder.
25 Gå ikke ut på markene, og ikke vandre på veiene, for fiendens sverd bringer frykt overalt.
12 Skrekk, himmel! Over dette, bli fullstendig ødelagt, sier Herren.
32 og at kryssene er erobret, rørfeltene er brent med ild, og krigere er i panikk.
5 Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt seg bort med en evig bortvendelse? De holder fast ved bedrag og nekter å vende om.
6 Jeg lyttet og hørte; ingen talte rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? De vender seg alle tilbake til sitt løp, som en hest stormer mot krigen.
21 Også leiesoldatene der er som gjødde kalver, for de snudde og flyktet sammen. De kunne ikke stå, for deres ødeleggelses dag kom over dem, tiden for deres hjemsøkelse.
3 Havet så det og rømte, Jordan snudde tilbake.
29 På lyden av ryttere og bueskyttere flykter hver by, de går opp i skyene og klatrer på fjellene. Hver by er forlatt, det er ingen som bor i dem.
7 De løper som krigere, og klatrer på muren som soldater; de marsjerer, hver på sin vei, og forlater ikke sine stier.
5 Øyene så det og ble redde, jordens ender skalv; de nærmet seg og kom.
37 Et sverd mot dets hester og vogner, mot alle blandede mennesker i dets midte, de skal bli som kvinner. Et sverd mot dets skatter, de skal bli plyndret.
28 Deres piler er spisse, og alle deres buer spent; deres hesteryggenes hover er som flint, og deres vogner som en virvelvind.
4 Så sa Herren til meg: Som en løve og en ung løve brøler over sitt bytte, selv om mange hyrder kalles sammen mot den, blir ikke skremt av deres rop, og ydmyker seg ikke for deres støy, slik skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å kjempe for Sions fjell og dets høyder.
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til ustabilitet, til ødeleggelse og til spott, slik dere ser med egne øyne.
17 Som østvinden vil jeg spre dem for fiendens ansikt, jeg vil vende ryggen til dem, ikke ansiktet, når deres ulykke rammer.
27 Jeg vil sende min frykt foran deg, og bringe forvirring blant alle folkene du kommer til, og gjøre at alle dine fiender flykter fra deg.
30 De sterke menn i Babel har sluttet å kjempe, de holder seg i festningene, deres styrke har sviktet, de har blitt som kvinner; dens boliger er brent, dens stolper er brutt.
10 Jorden skjelver foran dem, himmelen ryster; solen og månen blir mørke, og stjernene mister sitt skinn.
8 Tilgi meg, Herre! Hva skal jeg si nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
6 Da vil de følge etter oss, for de vil tro at vi flykter slik som første gang. Vi vil flykte for deres ansikt.
10 Mange folk vil bli sterkt forskrekket over deg, og deres konger vil gripes av frykt når jeg svinger mitt sverd foran dem, og de vil skjelve hvert øyeblikk for sitt liv på dagen for ditt fall.
5 Mitt hjerte er fylt av angst, og dødens redsler har falt over meg.
1 Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, som stoler på hester og setter sin lit til vogner fordi de er mange, og til ryttere fordi de er sterke, men ikke ser til Den Hellige i Israel eller søker Herren!
4 Hans mektiges skjold er farget rødt, krigerne er kledd i skarlagen. Vognene gløder som ild på dagen når han forbereder seg for kamp, og spydene skjelver.
7 Så de reiste seg og flyktet i skumringen, og forlot teltene, hestene og eslene mens leiren sto som den var, og flyktet for å redde livet.