Judas' brev 1:9
Men da erkeengelen Mikael kjempet med djevelen og argumenterte om liket av Moses, våget han ikke å fremføre en fornærmende dom, men sa: "Herren irettesetter deg!"
Men da erkeengelen Mikael kjempet med djevelen og argumenterte om liket av Moses, våget han ikke å fremføre en fornærmende dom, men sa: "Herren irettesetter deg!"
Men erkeengelen Mikael, da han tvistet med djevelen og diskuterte om Moses’ legeme, våget ikke å komme med en spottende anklage mot ham, men sa: Herren refse deg.
Men erkeengelen Mikael våget ikke å uttale en spottende dom da han tvistet med djevelen og trettet om Moses’ kropp; han sa bare: «Herren refse deg.»
Men erkeengelen Mikael våget ikke å bringe en spottende dom da han tvistet med djevelen om Moses’ kropp; han sa bare: «Må Herren refse deg.»
Men Michael, erkeengelen, da han stridte med djevelen og diskuterte om Moses’ kropp, turte ikke å bringe mot ham noen forargelsesskrid, men sa: «Må Herren irettesette deg!»
Men erkeengelen Mikael, da han stridte med djevelen og diskuterte om Moses' legeme, våget ikke å føre anklage mot ham om blasfemi, men sa: "Må Herren irettesette deg!"
Likevel, da erkeengelen Mikael stridte med djevelen og diskuterte om Moses' legeme, våget han ikke å fremsette en anklage, men sa: 'Herren refse deg.'
Men erkeengelen Mikael våget ikke, da han i strid med djevelen tvistet om Mose legeme, å fremsette en spottende anklage, men sa: Herren refs deg!
Men da erkeengelen Mikael kjempet med djevelen og diskuterte om Moses' kropp, våget han ikke å avsi noen spottende dom, men sa: 'Herren irettesette deg.'
Men erkeengelen Mikael, da han i en disputt med djevelen stridte om Moses' kropp, våget ikke å uttale noen spottende dom, men sa: 'Herren irettesette deg.'
Men erkeengelen Mikael, da han kjempet mot djevelen om Moses’ legeme, våget ikke fremsette en beskyldning mot ham, men sa: 'Herren irettesett deg!'
Men ikke engang erkeengelen Mikael, da han stred med djevelen og diskuterte om Moses' legeme, våget å komme med et spottende anklageord mot ham, men sa: «Herren refse deg!»
Men ikke engang erkeengelen Mikael, da han stred med djevelen og diskuterte om Moses' legeme, våget å komme med et spottende anklageord mot ham, men sa: «Herren refse deg!»
Men erkeengelen Mikael, da han i en tvist med djevelen diskuterte om Moses' kropp, våget ikke å bringe frem en spottende dom mot ham, men sa: "Må Herren refse deg!"
But Michael the archangel, when he disputed with the devil and argued about the body of Moses, did not dare to pronounce a blasphemous judgment, but said, 'The Lord rebuke you!'
Men erkeengelen Mikael, da han i konflikt med djevelen stred om Moses' legeme, våget ikke å uttale en skammelig dom over ham, men sa: «Må Herren refse deg.»
Yet Michael the archangel, when contending with the devil he disputed about the body of Moses, durst not bring against him a railing accusation, but said, The Lord rebuke thee.
Ikke engang erkeengelen Mikael, da han i en tvist med djevelen diskuterte om Mose kropp, våget å fremføre en anklage mot ham, men sa: Herren refse deg.
Yet Michael the archangel, in contending with the devil, when he disputed about the body of Moses, dared not bring against him a reviling accusation, but said, 'The Lord rebuke you!'
Yet Michael the archangel, when contending with the devil he disputed about the body of Moses, durst not bring against him a railing accusation, but said, The Lord rebuke thee.
Men erkeengelen Mikael, da han tvistet med djevelen og argumenterte om Mosess kropp, turde ikke fremsette en slående anklage mot ham, men sa: "Herren refse deg!"
Men Mikael, overengelen, da han strevde med djevelen og kranglet om Moser' legeme, våget ikke å fremsette en nedsettende dom, men sa: 'Herren refse deg!'
Men overengelen Mikael, da han i en strid med djevelen om Moses' kropp, ikke dristet seg til å uttale en spottende dom, men sa: Herren tukte deg.
Men da erkeengelen Mikael argumenterte med djevelen om Moses' kropp, torde han ikke komme med en spottende anklage, men sa bare: 'Herren refse deg!'
Yet Michael the archangell when he strove agaynst the devyll and disputed about the body of Moses durst not geve raylinge sentece but sayde: the Lorde rebuke ye.
Yet Michael the archangell when he stroue agaynst the deuell, & disputed aboute the body of Moses, durst not geue raylinge sentence, but sayde: the LORDE rebuke the.
Yet Michael the Archangell, when hee stroue against the deuill, and disputed about the body of Moses, durst not blame him with cursed speaking, but sayd, The Lord rebuke thee.
Yet Michael the Archangel, when he stroue agaynst the deuyll, and disputed about the body of Moyses, durst not geue raylyng sentence, but sayde, the Lorde rebuke thee.
Yet Michael the archangel, when contending with the devil he disputed about the body of Moses, durst not bring against him a railing accusation, but said, The Lord rebuke thee.
But Michael, the archangel, when contending with the devil and arguing about the body of Moses, dared not bring against him an abusive condemnation, but said, "May the Lord rebuke you!"
yet Michael, the chief messenger, when, with the devil contending, he was disputing about the body of Moses, did not dare to bring up an evil-speaking judgment, but said, `The Lord rebuke thee!'
But Michael the archangel, when contending with the devil he disputed about the body of Moses, durst not bring against him a railing judgment, but said, The Lord rebuke thee.
But Michael the archangel, when contending with the devil he disputed about the body of Moses, durst not bring against him a railing judgment, but said, The Lord rebuke thee.
Now when Michael, one of the chief angels, was fighting against the Evil One for the body of Moses, fearing to make use of violent words against him, he only said, May the Lord be your judge.
But Michael, the archangel, when contending with the devil and arguing about the body of Moses, dared not bring against him an abusive condemnation, but said, "May the Lord rebuke you!"
But even when Michael the archangel was arguing with the devil and debating with him concerning Moses’ body, he did not dare to bring a slanderous judgment, but said,“May the Lord rebuke you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da vet Herren også å redde de gudfryktige fra fristelser, men holde de urettferdige tilbake til dommens dag for å straffes,
10spesielt de som følger kjøttets lyster i urene begjær og forakter autoritet. Dumdristige og egne, frykter de ikke for å spotte majesteter,
11mens englene, som er større i styrke og makt, ikke framsier noen spottende dom mot dem for Herrens skyld.
12Men disse, som ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og ødelegges, skal bli ødelagt i sin egen undergang mens de spotter hva de ikke kjenner,
8På samme måte som disse menneskene, som gir etter for drømmer, forurenser de sitt eget legeme, forakter autoritet og håner himmelske vesener.
1Deretter viste han meg Josva, øverstepresten, som sto foran Herrens engel, og Satan sto ved hans høyre hånd for å motsette seg ham.
2Da sa Herren til Satan: Herren refser deg, Satan! Ja, Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Er ikke denne en brann som er revet ut av ilden?
10Disse menneskene derimot, håner det de ikke forstår. Og det de forstår ved instinkt, som ufornuftige dyr, ved det ødelegger de seg selv.
7Det ble en kamp i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen. Dragen og dens engler kjempet også,
8men de klarte det ikke, og deres plass ble ikke funnet i himmelen lenger.
9Den store drage ble kastet ned, den gamle slange som kalles Djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned til jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.
10Jeg hørte en høy røst i himmelen si: Nå er frelsen og kraften og riket blitt vår Guds, og makten hans salvede; for anklageren av våre brødre er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
5Jeg ønsker å minne dere, selv om dere allerede vet dette: Herren som reddet folket ut av Egypt, ødela senere dem som ikke trodde.
6Og englene som ikke holdt seg til sin opphøyde posisjon, men forlot sin egen bolig, holder han i evige lenker i mørket for dommen på den store dagen.
4For Gud sparte ikke englene som syndet, men kastet dem ned i helvete og overga dem til mørkets lenker for å holdes inntil dommen,
6En dag kom Guds sønner for å tre fram for Herren, og blant dem kom også Satan.
7Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»
8Da sa Herren til Satan: «Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en ulastelig og oppriktig mann som frykter Gud og holder seg unna det onde.»
9Satan svarte Herren: «Er det uten grunn Job frykter Gud?
15for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle deres ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de krenkende ord de har talt imot ham."
16Dette er mennesker som klager, som følger sine egne lyster, hvis munn ytrer skrytende ord mens de smigrer for egen fordel.
7Underordne dere derfor under Gud, stå imot djevelen, så vil han flykte fra dere.
11Men rek ut din hånd og rør ved alt han har, så vil han nok forbanne deg rett opp i ansiktet.»
12Herren sa til Satan: «Se, alt han eier er i din hånd; bare du ikke rekker ut hånden mot ham selv.» Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.
1En dag da Guds sønner kom for å stille seg fram for Herren, kom også Satan midt iblant dem for å vise seg for Herren.
2Da spurte Herren Satan: Hvor kommer du fra? Og Satan svarte Herren: Jeg har vandret omkring på jorden og streifet rundt der.
3Herren sa til Satan: Har du merket deg min tjener Job? Det finnes ingen som han på jorden, en fullkommen og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det onde. Likevel står han fortsatt fast ved sin rettskaffenhet, enda du har oppmuntret meg til å skade ham uten noen grunn.
5Men strekk nå ut hånden din og rør ved hans ben og hans kjøtt, så kan vi se om han ikke vil forbanne deg i ditt ansikt.
9La oss heller ikke friste Kristus, som noen av dem også gjorde, og ble ødelagt av slanger.
6Ikke en nyomvendt, for at han ikke skal bli hovmodig og falle under djevelens dom.
6Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra, for det står skrevet: Han skal gi sine engler beskjed om deg, og de skal bære deg på sine hender, så du ikke skal støte foten mot noen stein.
7Jesus svarte: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.
18La ingen frata dere målet, han som gir seg ut for å være ydmyk og dyrker engler, opptatt med ting han ikke har sett, oppblåst i sitt kjødelige sinn,
6Det åpnet sin munn til spott mot Gud, for å spotte hans navn, hans bolig og dem som bor i himmelen.
5For det kommende riket er ikke underlagt engler, det som vi taler om.
16men ble refset for sin overtredelse; det taleløse lastdyret talte med menneskelig stemme og stoppet profetens galskap.
27men en fryktelig forventning om dommen og en brennende nidkjærhet som vil fortære de gjenstridige.
7Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild.
1Til korlederen; til strengeinstrumenter; på dyp bass. En salme av David.
8Jeg snakker med ham ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåter, og han får se Herrens skikkelse. Hvorfor våget dere å snakke mot min tjener, Moses?
9Deretter førte han ham til Jerusalem, stilte ham på tempelets tinde og sa: Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra.
32Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har kommet for å hindre deg, for veien din er mot meg.
2For hvis det budskapet som ble gitt ved engler, ble håndhevet og enhver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige straff,