Dommernes bok 19:11
Da de nærmet seg Jebus, og dagen nærmet seg slutten, sa gutten til sin herre: 'Kom, la oss dra inn i denne jebusittbyen og overnatte der.'
Da de nærmet seg Jebus, og dagen nærmet seg slutten, sa gutten til sin herre: 'Kom, la oss dra inn i denne jebusittbyen og overnatte der.'
Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei gått, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss svinge inn til denne byen til jebusittene og overnatte der.
Da de var nær Jebus, var dagen gått langt ned. Tjeneren sa til sin herre: Kom, la oss ta av og gå inn i denne jebusittiske byen og overnatte der.
Da de var nær Jebus og dagen var langt på hell, sa tjeneren til sin herre: Kom, la oss ta av inn til denne jebusittbyen og overnatte der.
Da de nærmet seg Jebus, var dagen nesten omme. Tjeneren sa til sin herre: 'La oss gå inn i denne byen og overnatte her før natten kommer.'
Da de var nær Jebus, var dagen nesten over, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
Og da de var ved Jebus, var dagen allerede langt omme; og tjeneren sa til mesteren: "Kom, jeg ber deg, la oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der."
De nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over. Tjeneren sa til sin herre: "Kom, la oss ta inn i denne jebusittbyen og overnatte der."
Da de var ved Jebus, var dagen nesten over, og tjeneren sa til sin herre: 'Kom, jeg ber deg, og la oss gå inn i denne byen av jebusitterne og overnatte der.'
When they were near Jebus and the day was almost gone, the servant said to his master, “Come, let us turn aside to this city of the Jebusites and stay the night there.”
Da de nærmet seg Jebus, var dagen allerede langt forbi, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss vende inn i denne byen blant Jebusittene og finne husly.»
Da de var ved Jebus, var dagen nesten over, og tjeneren sa til sin herre: 'Kom, jeg ber deg, og la oss gå inn i denne byen av jebusitterne og overnatte der.'
Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: «La oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: ‘La oss stanse her i Jebusitebyen og bli natten over der.’
And when they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said unto his master, Come, I pray thee, and let us turn in into this city of the Jebusites, and lodge in it.
Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei, sa tjeneren til sin herre: 'Kom, jeg ber deg. La oss gå inn i denne byen til jebusittene og tilbringe natten der.'
When they were near Jebus, the day was far spent, and the servant said to his master, "Please come, let us turn aside into this city of the Jebusites and lodge in it."
And when they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said unto his master, Come, I pray thee, and let us turn in into this city of the Jebusites, and lodge in it.
Da de var ved Jebus, var dagen langt på vei, og tjeneren sa til sin herre: «Jeg ber deg, la oss drøye av til denne byen til jebusittene og overnatte der.»
Da de var nær Jebus, og dagen nesten var over, sa den unge mannen til sin herre: "Kom, jeg ber deg, så tar vi inn i denne jebusittiske byen og overnatter der."
Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss gå inn i denne byen til jebusittene og overnatte der.
Da de nærmet seg Jebus og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: La oss dra inn i denne byen til jebusittene og overnatte der.
When they were by Jebus,{H2982} the day{H3117} was far{H3966} spent;{H7286} and the servant{H5288} said{H559} unto his master,{H113} Come,{H3212} I pray thee, and let us turn aside{H5493} into this city{H5892} of the Jebusites,{H2983} and lodge{H3885} in it.
And when they were by Jebus{H2982}, the day{H3117} was far{H3966} spent{H7286}{(H8804)}; and the servant{H5288} said{H559}{(H8799)} unto his master{H113}, Come{H3212}{(H8798)}, I pray thee, and let us turn in{H5493}{(H8799)} into this city{H5892} of the Jebusites{H2983}, and lodge{H3885}{(H8799)} in it.
Now whan they were come nye vnto Iebus, the daye fell fast awaye. And ye seruaut saide vnto his master: I praie you go on, and let vs turne in to this cite of the Iebusites, and tarye therin allnight.
When they were neere to Iebus, the day was sore spent, and the seruant said vnto his master, Come, I pray thee, and let vs turne into this citie of the Iebusites, and lodge all night there.
And when they were fast by Iebus, the day was sore spent, and the young man sayde vnto his maister: Come I pray thee, and let vs turne in into this citie of the Iebusites, and lodge al night there.
[And] when they [were] by Jebus, the day was far spent; and the servant said unto his master, Come, I pray thee, and let us turn in into this city of the Jebusites, and lodge in it.
When they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said to his master, Please come and let us turn aside into this city of the Jebusites, and lodge in it.
They `are' near Jebus, and the day hath gone greatly down, and the young man saith unto his lord, `Come, I pray thee, and we turn aside unto this city of the Jebusite, and lodge in it.'
When they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said unto his master, Come, I pray thee, and let us turn aside into this city of the Jebusites, and lodge in it.
When they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said unto his master, Come, I pray thee, and let us turn aside into this city of the Jebusites, and lodge in it.
When they got near Jebus the day was far gone; and the servant said to his master, Now let us go from our road into this town of the Jebusites and take our night's rest there.
When they were by Jebus, the day was far spent; and the servant said to his master, "Please come and let us turn aside into this city of the Jebusites, and lodge in it."
When they got near Jebus, it was getting quite late and the servant said to his master,“Come on, let’s stop at this Jebusite city and spend the night in it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det skjedde i de samme dagene, da det ikke var noen konge i Israel, at det bodde en levitt på siden av Efraims fjell, som hadde tatt seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2 Men medhustruen hans hadde vært utro mot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda og ble der i fire måneder.
3 Da gjorde mannen hennes seg klar og dro etter henne for å tale vennlig med henne og få henne tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da hennes far så ham, ble han glad for å møte ham.
4 Hans svigerfar, kvinnens far, holdt på ham, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk og ble der natten over.
5 På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen og han ville dra, sa kvinnens far til ham: 'Styrk hjertet ditt med et stykke brød, så kan dere dra etterpå.'
6 De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Da sa kvinnens far til mannen: 'Vær så snill, bli her natten over også, og la hjertet ditt være glad.'
7 Mannen reiste seg for å dra, men hans svigerfar insisterte, så han vendte tilbake og ble der natten over.
8 På den femte dagen sto han tidlig opp for å dra, men kvinnens far sa: 'Vær så snill, styrk hjertet ditt.' De ble der til dagen heller og spiste sammen.
9 Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'
10 Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.
12 Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke dra inn i en by tilhørende utlendinger som ikke er av Israels barn, men vi går videre til Gibea.'
13 Han sa til tjenestegutten: 'Kom, la oss komme nær til et av de stedene og overnatte i Gibea eller Rama.'
14 De gikk videre, og solen gikk ned mens de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15 De dro inn dit for å overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte de seg på byens torg, men ingen tok dem inn i huset sitt for natten.
16 Så kom en gammel mann fra markene om kvelden. Han var fra Efraims fjell og bodde som fremmed i Gibea; men stedets menn var benjaminitter.
17 Den gamle mannen løftet blikket og så den reisende mannen på byens torg og spurte: 'Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?'
18 Han svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til Efraims fjell, hvor jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til Herrens hus, og ingen har tatt meg inn i huset sitt.
19 Jeg har både halm og fôr til eslene våre, og brød og vin til meg, tjenestekvinnen din og gutten som er med dine tjenere; vi mangler ingenting.'
20 Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg! La alle dine bekymringer være på meg, bare ikke overnatt på torget.'
21 Han tok ham inn i sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
22 Mens de nå var vel fornøyde, ble huset omringet av noen av byens onde menn, som banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: 'Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha ham til kjenne.'
23 Men husets eier gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke noe slikt.'
24 Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru; jeg skal føre dem ut til dere. Dere kan krenke dem og gjøre med dem det som synes riktig for dere, men gjør ikke denne dårlige gjerningen mot denne mannen.'
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen med seg sin medhustru og førte henne ut til dem. De krenket henne og behandlet henne ille hele natten til morgenen, og da morgenen gryte, lot de henne gå.
26 Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
27 Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet han dørene til huset og gikk ut for å dra videre på sin vei, og se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved husets inngang med hendene på dørterskelen.
28 Han sa til henne: 'Reis deg, la oss gå,' men hun svarte ikke. Han løftet henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt sted.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv deler og sendte dem rundt om i hele Israel.
2 Han sa: Se, herrer, kom inn i min tjeners hus og bli her i natt. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre. De svarte: Nei, vi vil heller bli på torget i natt.
3 Men Lot insisterte, så de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han lagde et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4 David og hele Israel dro til Jerusalem, også kjent som Jebus, hvor jebusittene bodde i landet.
5 Innbyggerne i Jebus sa til David: Du kommer ikke inn her. Men David tok Sions festning, som er Davids by.
4 Den levittiske mannen, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: Min medhustru og jeg kom til Gibea i Benjamin for å overnatte der.
5 Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten, og ville drepe meg. De krenket min medhustru til hun døde.
28 Da de nærmet seg landsbyen de gikk til, lot han som han ville gå videre.
29 Men de insisterte sterkt og sa: Bli hos oss, for det er nesten kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli med dem.
21 Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem; derfor bor jebusittene blant Benjamins barn i Jerusalem til denne dag.
6 Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der, og de sa til David: 'Du kommer ikke inn her uten at du fjerner de blinde og lamme,' idet de mente: 'David skal ikke komme inn her.'
5 Og da porten skulle lukkes idet det ble mørkt, dro mennene ut; jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nok fange dem.
10 La oss lage et lite, murt rom på taket og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han bo der.
11 En dag kom han dit, gikk opp på rommet og la seg der.
25 Da han viste dem inngangen, slo de byen med sverdet; men den mannen og hele hans slekt lot de gå.
5 Da de kom til Sufs land, sa Saul til gutten som var med ham: Kom, la oss dra tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for eselhoppene.
8 Han forlot byen Betlehem i Juda for å bosette seg der han kunne finne en plass. På sin reise kom han til Efraims fjellområde, til Mikas hus.
22 På den tiden sa jeg til folket: La alle være med sine tjenere om natten i Jerusalem, så vi kan ha vakter om natten og arbeide om dagen.
11 Der bandt han kamelene utenfor byen ved en vannkilde om kvelden, på den tiden da kvinnene pleide å gå ut for å hente vann.
9 Men de sa: Bort med deg! Denne mannen har kommet hit som innflytter og vil til og med være dommer. Nå vil vi gjøre verre med deg enn med dem. De presset hardt på mannen Lot og prøvde å bryte ned døren.
8 Før de hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket.