Dommernes bok 19:7
Mannen reiste seg for å dra, men hans svigerfar insisterte, så han vendte tilbake og ble der natten over.
Mannen reiste seg for å dra, men hans svigerfar insisterte, så han vendte tilbake og ble der natten over.
Da mannen reiste seg for å dra, nødet svigerfaren ham, og han overnattet der igjen.
Mannen reiste seg for å gå, men svigerfaren presset ham, og han ble og overnattet der.
Mannen reiste seg for å gå, men svigerfaren hans ba ham inntrengende, så han vendte tilbake og ble over natten der.
Mannen reiste seg for å dra, men svigerfarens henstilling om at han skulle bli der enda en natt ble svært vedholdende.
Da mannen reiste seg for å dra, presset hans svigerfar på ham, så han ble der igjen natten over.
Og da mannen sto opp for å dra, oppmuntret svigerfaren ham, så han ble igjen der.
Mannen reiste seg for å dra, men hans svigerfar insisterte på at han skulle bli, så han overnattet der igjen.
Da mannen reiste seg for å dra, presset svigerfaren ham, så han overnattet der igjen.
Men da mannen skulle dra, oppfordret hans svigerfar ham, og derfor overnattet han der nok en natt.
Da mannen reiste seg for å dra, presset svigerfaren ham, så han overnattet der igjen.
Da mannen reiste seg for å dra, ba svigerfaren ham så inntrengende at han ble værende og overnattet der igjen.
The man got up to leave, but his father-in-law urged him, so he stayed there another night.
Mannen stod opp for å dra, men svigerfaren insisterte, og han overnattet enda en natt der.
And when the man rose up to depart, his father in law urged him: therefore he lodged there again.
Da mannen reiste seg for å dra, oppfordret svigerfaren ham igjen, så han overnattet der en gang til.
And when the man got up to depart, his father-in-law urged him, so he stayed there again.
And when the man rose up to depart, his father in law urged him: therefore he lodged there again.
Mannen reiste seg for å dra, men hans svigerfar insisterte, så han overnattet der igjen.
Mannen reiste seg for å dra, men svigerfaren insisterte, så han ble der natten over.
Mannen sto opp for å dra; men hans svigerfar insisterte, så han ble igjen den natten.
Mannen sto opp for å gå, men hans svigerfar lot ham ikke gå, så han ble der for natten.
And the man rose up to depart; but his father-in-law urged him, and he lodged there again.
But ye ma arose, & wolde nedes go. And his father in lawe constrayned him to tarye all nighte.
And when the man rose vp to depart, his father in lawe was earnest: therefore he returned, and lodged there.
And when the man stoode redy to depart, his father in lawe compelled hym: therfore he returned, and taryed all nyght there.
And when the man rose up to depart, his father in law urged him: therefore he lodged there again.
The man rose up to depart; but his father-in-law urged him, and he lodged there again.
And the man riseth to go, and his father-in-law presseth on him, and he turneth back and lodgeth there.
And the man rose up to depart; but his father-in-law urged him, and he lodged there again.
And the man rose up to depart; but his father-in-law urged him, and he lodged there again.
And the man got up to go away, but his father-in-law would not let him go, so he took his rest there again for the night.
The man rose up to depart; but his father-in-law urged him, and he lodged there again.
When the man got ready to leave, his father-in-law convinced him to stay another night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Men medhustruen hans hadde vært utro mot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda og ble der i fire måneder.
3Da gjorde mannen hennes seg klar og dro etter henne for å tale vennlig med henne og få henne tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da hennes far så ham, ble han glad for å møte ham.
4Hans svigerfar, kvinnens far, holdt på ham, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk og ble der natten over.
5På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen og han ville dra, sa kvinnens far til ham: 'Styrk hjertet ditt med et stykke brød, så kan dere dra etterpå.'
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Da sa kvinnens far til mannen: 'Vær så snill, bli her natten over også, og la hjertet ditt være glad.'
8På den femte dagen sto han tidlig opp for å dra, men kvinnens far sa: 'Vær så snill, styrk hjertet ditt.' De ble der til dagen heller og spiste sammen.
9Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'
10Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.
11Da de nærmet seg Jebus, og dagen nærmet seg slutten, sa gutten til sin herre: 'Kom, la oss dra inn i denne jebusittbyen og overnatte der.'
54Så spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de ble der over natten. Da de stod opp om morgenen, sa han: «La meg dra hjem til min herre.»
55Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, eller til og med ti; så kan du dra.
2Han sa: Se, herrer, kom inn i min tjeners hus og bli her i natt. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre. De svarte: Nei, vi vil heller bli på torget i natt.
3Men Lot insisterte, så de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han lagde et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
20Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg! La alle dine bekymringer være på meg, bare ikke overnatt på torget.'
21Han tok ham inn i sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
22Mens de nå var vel fornøyde, ble huset omringet av noen av byens onde menn, som banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: 'Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha ham til kjenne.'
23Men husets eier gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke noe slikt.'
13Han sa til tjenestegutten: 'Kom, la oss komme nær til et av de stedene og overnatte i Gibea eller Rama.'
14De gikk videre, og solen gikk ned mens de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15De dro inn dit for å overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte de seg på byens torg, men ingen tok dem inn i huset sitt for natten.
29Men de insisterte sterkt og sa: Bli hos oss, for det er nesten kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli med dem.
16Han gikk bort til henne ved veien og sa: «La meg komme inn til deg,
13Bli her i natt. Hvis han vil løse deg i morgen, godt, la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg, så skal jeg gjøre det, så sant Herren lever. Bli her til morgenen."
14Hun lå ved føttene hans til morgenen, men sto opp før noen kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært her på treskeplassen."
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen med seg sin medhustru og førte henne ut til dem. De krenket henne og behandlet henne ille hele natten til morgenen, og da morgenen gryte, lot de henne gå.
26Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
27Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet han dørene til huset og gikk ut for å dra videre på sin vei, og se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved husets inngang med hendene på dørterskelen.
28Han sa til henne: 'Reis deg, la oss gå,' men hun svarte ikke. Han løftet henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt sted.
38Men du skal dra til min fars hus og min slekt, og finne en kone til sønnen min.'
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne og kvinnen insisterte, og til slutt fulgte han deres råd. Han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
18Noomi svarte: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i dag."
23Så spurte han: «Hvem er din far? Vær så snill, si meg, er det plass i din fars hus for oss å overnatte?»
18Ikke dra herfra før jeg kommer tilbake og legger frem min gave for deg. Og han sa: Jeg vil bli her til du kommer tilbake.
27Moses lot sin svigerfar reise, og han dro tilbake til sitt eget land.
15Da morgenen gryte, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens straff.
16Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.
25Og hun sa til ham: «Vi har både halm og mye fôr, og også plass til å overnatte.»
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
11Levitten gikk med på å bli hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans sønner.
19For mannen er ikke hjemme, han er på en lang reise;
17Den gamle mannen løftet blikket og så den reisende mannen på byens torg og spurte: 'Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?'
21Gaven gikk foran ham, men han ble i leiren den natten.
35Så ga de også faren vin å drikke den natten, og den yngste lå med ham, og han merket ikke da hun la seg eller da hun sto opp.
7Moses gikk ut for å møte sin svigerfar, bøyde seg og kysset ham; de hilste på hverandre og gikk inn i teltet.
22Laban samlet alle mennene der og holdt et gjestebud.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne om det.