Lukas 24:11

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men ordene deres virket som tomt snakk for dem, og de trodde dem ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 16:11 : 11 Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
  • Luk 24:25 : 25 Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro på alt det profetene har sagt!
  • Apg 12:9 : 9 Han gikk ut og fulgte ham, og visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
  • 1 Mos 19:14 : 14 Lot gikk ut og talte med sine svigersønner, som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: Stå opp, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen. Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.
  • 2 Kong 7:2 : 2 Men en offiser som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren åpnet vinduer i himmelen, kunne det vel skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men ikke spise av det.
  • Job 9:16 : 16 Og selv om jeg ropte og han svarte meg, ville jeg ikke tro at han lyttet til min stemme.
  • Sal 126:1 : 1 En sang ved trinnene. Da Herren brakte frihet til Sion, var vi som drømmende;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.

    11Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.

    12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på landet.

    13De gikk og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.

    14Til slutt viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han irettesatte dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham oppstått.

  • 79%

    22Noen av våre kvinner har også forundret oss, da de var tidlig ved graven.

    23Og da de ikke fant kroppen hans, kom de tilbake og sa de hadde sett et syn av engler som sa han lever.

    24Noen av dem som var med oss gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde fortalt, men ham så de ikke.

    25Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro på alt det profetene har sagt!

  • 78%

    8Og de husket hans ord.

    9Så forlot de graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.

    10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene med dem som delte dette med apostlene.

  • 76%

    12Men Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge alene, og han gikk bort i undring over hva som hadde skjedd.

    13Og se, to av dem gikk samme dag til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, ved navn Emmaus.

    14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.

    15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og vandret med dem.

    16Men øynene deres var hindret fra å kjenne ham igjen.

    17Han sa til dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går og ser så bedrøvede ut?

  • 76%

    33De reiste seg samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet, sammen med dem som var med dem, som sa:

    34Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.

    35Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!

    37Da ble de skremt og redde, og trodde de så en ånd.

    38Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, og hvorfor tviler dere i hjertene deres?

  • 74%

    40Så viste han dem hendene og føttene.

    41Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, spurte han: Har dere noe å spise?

  • 73%

    1På den første dagen i uken, veldig tidlig, kom de til graven med de kostbare krydderne de hadde forberedt, og noen andre var med dem.

    2Men de fant steinen rullet vekk fra graven.

    3Da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.

    4Mens de var usikre på hva som hadde skjedd, sto to menn i skinnende klær ved siden av dem.

    5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

    6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han var i Galilea, og sa:

  • 8Og de gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de var grepet av skjelving og redsel, og de sa ingenting til noen, for de var redde.

  • 31Da ble øynene deres åpnet og de kjente ham igjen, men han forsvant foran dem.

  • 19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som har hendt med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i ord og handling for Gud og for hele folket.

  • 71%

    8Da gikk også den andre disippelen, han som kom først til graven, inn. Han så og trodde.

    9For de forsto ennå ikke Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

    10Disiplene gikk så tilbake til sitt.

  • 11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte yppersteprestene alt som hadde skjedd.

  • 24Noen lot seg overbevise av det han sa, men andre trodde ikke.

  • 3De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?

  • 13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

  • 34Men de forsto ingenting av dette; ordene var skjult for dem, og de forsto ikke hva som ble sagt.

  • 22Derfor, da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette; og de trodde på Skriften og på det ordet Jesus hadde sagt.

  • 13og sa: Si at hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.

  • 8De forlot graven raskt, redde men med stor glede, og løp for å fortelle disiplene.

  • 10De beholdt ordene for seg selv, men diskuterte med hverandre hva det betydde å stå opp fra de døde.

  • 24Da ypperstepresten, tempelvaktsjefen og de andre yppersteprestene hørte dette, undret de seg over hva som kunne ha skjedd.

  • 37Men selv om han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på ham,

  • 17Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.