Markus 14:11
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte en god anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han lette etter en god anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter en god anledning til å forråde ham.
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter hvordan han kunne foråde ham på en hensiktsmessig måte.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å overgi ham.
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte derfor etter hvordan han kunne forråde ham på en praktisk måte.
Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte hvordan han kunne bekvemt forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte hvordan han kunne forråde ham på en gunstig måte.
Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å betale ham. Derfor lette han etter en beleilig måte å forråde ham på.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, gledet de seg og lovte å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å forråde ham.
When they heard this, they were glad and promised to give him money. So he began looking for an opportunity to betray him.
De ble glade da de hørte det og lovte å gi ham penger. Og han søkte en anledning til å forråde ham.
And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en anledning til å forråde ham.
And when they heard it, they were glad and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte etter en passende anledning til å overlevere ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og han lette etter en beleilig anledning til å overgi ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en passende mulighet til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en anledning til å forråde ham.
When they herde that they were gladde and promised yt they wolde geve him money. And he sought howe he myght conveniently betraye him.
Whan they herde yt, they were glad, & promysed that they wolde geue him money. And he sought, how he might coueniently betraye him.
And when they heard it, they were glad, and promised that they woulde giue him monie: therefore he sought howe he might conueniently betraie him.
When they hearde that, they were glad, and promised that they woulde geue hym money. And he sought howe he myght conueniently betray hym.
And when they heard [it], they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
They, when they heard it, were glad, and promised to give him money. He sought how he might conveniently deliver him.
and having heard, they were glad, and promised to give him money, and he was seeking how, conveniently, he might deliver him up.
And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him `unto them'.
And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him [unto them] .
And hearing what he said, they were glad, and gave him their word to make him a payment of money. And he took thought how he might best give him up to them.
They, when they heard it, were glad, and promised to give him money. He sought how he might conveniently deliver him.
When they heard this, they were delighted and promised to give him money. So Judas began looking for an opportunity to betray him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han gikk og snakket med overprestene og høvedsmennene om hvordan han kunne forråde ham til dem.
5De ble glade og lovet å gi ham penger.
6Han gikk med på det og begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham uten oppstyr.
10Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til overprestene for å forråde Jesus til dem.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til de øverste prestene,
15og sa: Hva vil dere gi meg for å forråde ham til dere? Og de ga ham tretti sølvpenger.
16Fra den tiden søkte han etter en passende mulighet til å forråde ham.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
43Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt fra overprestene, de skriftlærde og de eldste.
44Den som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det; grip ham og før ham bort sikkert.
45Da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: Rabbi! Rabbi! og han kysset ham.
46De la da hendene på Jesus og grep ham.
1Det var to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde lette etter en måte å gripe Jesus på med list og få ham drept.
3Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var dømt, angret han og returnerte de tretti sølvpengene til øversteprestene og de eldste og sa:
4Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod. De svarte: Hva angår det oss? Det blir din sak.
4Men Judas Iskariot, en av disiplene, han som skulle forråde Jesus, sa:
5Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
12På den første dagen av de usyrede brøds høytid, når de slaktet påskelammet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du at vi skal gå og forberede at du kan spise påskemåltidet?
12De samlet seg med de eldste, holdt rådsmøte og ga soldatene mange sølvmynter,
47Mens han ennå snakket, kom en flokk; og en av de tolv, Judas, ledet an. Han nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus spurte ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
2Mens de holdt måltid, hadde djevelen allerede gitt Judas Iskariot, Simons sønn, tanken om å forråde ham.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han grepet av rystelse i ånden, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.»
21Men se, den som forråder meg, har hånden sin på bordet med meg.
22For Menneskesønnen går sin bane, som bestemt er, men ve det mennesket som forråder ham!
23Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
2Overprestene og de skriftlærde søkte en måte å drepe ham på, for de fryktet folket.
47Mens han enda talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra de øverste prestene og folkets eldste.
48Han som forrådte ham hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det; grip ham.
49Han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
16Disiplene gikk av sted, kom inn i byen og fant alt slik han hadde sagt dem, og de forberedte påskelammet.
17Da det ble kveld, kom Jesus med de tolv.
18Mens de satt til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere: En av dere som spiser med meg, skal forråde meg.
19De begynte å bli bedrøvet og si til ham, én etter én: Det er vel ikke meg? Og en annen: Det er vel ikke meg?
20Han svarte dem: Det er en av de tolv, den som dypper i fatet sammen med meg.
21Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.
29Noen trodde at, siden Judas hadde pengene, Jesus sa til ham at han skulle kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
26Jesus svarte: «Det er han som jeg gir brødstykket etter at jeg har dyppet det.» Så dyppet han stykket og ga det til Judas Iskariot, Simons sønn.
15Så tok de pengene og gjorde som de var blitt instruert. Og dette ryktet har vært spredt blant jødene til denne dag.
12Jeg sa til dem: 'Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg min lønn. Hvis ikke, la det være.' Så veide de opp tretti sølvpenger, min lønn.
19og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
4Og de rådførte seg for å gripe Jesus med list og drepe ham.
23Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet med meg, han skal forråde meg.
25Judas, han som forrådte ham, svarte: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.
21Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere, en av dere skal forråde meg.
22Mens de samlet seg i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.
10og ga dem for pottemakeråkeren, slik Herren hadde befalt meg.
45Så kom han til disiplene og sa: Sover dere fremdeles og hviler? Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
6Øversteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkassen, for det er blodpenger.
71Han talte om Judas, sønn av Simon Iskariot; for han var den som skulle forråde ham, en av de tolv.