Matteus 19:17
Han svarte: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, så hold budene.
Han svarte: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, så hold budene.
Han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.
Han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.
Han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.
Og han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud; men hvis du vil gå inn i livet, hold budene.
Men han sa til ham: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud. Men hvis du ønsker å gå inn til evig liv, hold budene."
Og han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud: men hvis du vil komme inn i livet, hold budene.
Han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, nemlig Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.
Han sa til ham: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god unntatt én, nemlig Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene."
Han sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, hold budene.»
Han svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Det eneste som er god, er Gud. Men hvis du vil ha liv, så hold budene.»
Da sa han til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, og det er Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»
Da sa han til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, og det er Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»
Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»
Jesus replied, "Why do you ask me about what is good? There is only One who is good. If you want to enter into life, keep the commandments."
Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»
And he said unto him, Why callest thou me good? there is none good but one, that is, God: but if thou wilt enter into life, keep the commandments.
Han svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god, nemlig Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, så hold budene.»
And he said to him, Why do you call me good? There is none good but one, that is, God. But if you want to enter into life, keep the commandments.
And he said unto him, Why callest thou me good? there is none good but one, that is, God: but if thou wilt enter into life, keep the commandments.
Han sa til ham: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, bortsett fra én, nemlig Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene."
Han svarte ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud; men vil du gå inn til livet, så hold budene.'
Og han sa til ham: Hvorfor spør du meg om hva som er godt? Det er én som er god; men hvis du vil inn i livet, hold budene.
Og han sa til ham: Hvorfor spør du meg om hva som er godt? Én er god. Men hvis du vil gå inn i livet, hold budene.
He sayde vnto him: why callest thou me good? there is none good but one and that is God. But yf thou wylt entre in to lyfe kepe the commaundementes.
He sayde vnto him: Why callest thou me good? there is none good, but God onely. Neuertheles yf thou wilt entre into life, kepe ye comaudemetes.
And he said vnto him, Why callest thou me good? there is none good but one, eue God: but if thou wilt enter into life, keepe ye commandemets.
He sayde vnto hym: why callest thou me good? there is none good but one, and that is God. But yf thou wylt enter into lyfe, kepe the commaundementes.
And he said unto him, ‹Why callest thou me good?› [there is] ‹none good but one,› [that is], ‹God: but if thou wilt enter into life, keep the commandments.›
He said to him, "Why do you call me good? No one is good but one, that is, God. But if you want to enter into life, keep the commandments."
And he said to him, `Why me dost thou call good? no one `is' good except One -- God; but if thou dost will to enter into the life, keep the commands.'
And he said unto him, Why askest thou me concerning that which is good? One there is who is good: but if thou wouldest enter into life, keep the commandments.
And he said unto him, Why askest thou me concerning that which is good? One there is who is good: but if thou wouldest enter into life, keep the commandments.
And he said to him, Why are you questioning me about what is good? One there is who is good: but if you have a desire to go into life, keep the rules of the law.
He said to him, "Why do you call me good? No one is good but one, that is, God. But if you want to enter into life, keep the commandments."
He said to him,“Why do you ask me about what is good? There is only one who is good. But if you want to enter into life, keep the commandments.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da han gikk ut på veien, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
18Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
19Du kjenner budene: Du skal ikke begå utroskap, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke avgi falskt vitnesbyrd, du skal ikke bedra, ære din far og din mor.
20Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt siden jeg var ung.
21Jesus så på ham, elsket ham og sa: Én ting mangler du. Gå bort, selg det du eier og gi det til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
18En av lederne spurte ham: Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
19Jesus svarte: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.
20Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet; du skal ikke drepe; du skal ikke stjele; du skal ikke tale falskt vitnesbyrd; ære din far og din mor.
21Han sa: Alt dette har jeg holdt siden jeg var ung.
22Da Jesus hørte dette, sa han: Du mangler én ting; selg alt du eier og gi det til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen; kom så og følg meg.
16Da kom en mann fram til ham og sa: Gode lærer, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?
18Han spurte: Hvilke bud? Jesus svarte: Du skal ikke drepe, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
19ær din far og din mor, og du skal elske din neste som deg selv.
20Den unge mannen sa til ham: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung; hva mangler jeg?
21Jesus sa til ham: Hvis du vil være fullkommen, gå og selg det du eier, gi det til de fattige, og du skal ha en skatt i himmelen; og kom, følg meg.
22Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var meget rik.
28Av de skriftlærde, hadde en hørt dem diskutere og lagt merke til at han hadde svart dem godt. Han kom med et spørsmål: Hvilket bud er det første av alle?
29Jesus svarte: 'Det første budet er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.
30Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele ditt sinn og av all din kraft.
31Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Det er ikke noe annet bud større enn disse.'
32Den skriftlærde sa: 'Mester, du har rett i hva du sier, det er én Gud, og det er ingen annen enn han.
25Og se, en lovkyndig sto opp for å sette ham på prøve og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
26Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?
27Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din styrke og av hele ditt sinn, og din neste som deg selv.
28Han sa til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve.
29Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Hvem er da min neste?
35En av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
36Mester, hvilket er det største budet i loven?
37Jesus sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.
38Dette er det første og største budet.
39Det andre, som er like viktig, er: Du skal elske din neste som deg selv.
46Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og gjør ikke hva jeg sier?
34Da Jesus så at han svarte klokt, sa han til ham: 'Du er ikke langt fra Guds rike.' Ingen våget etter dette å stille ham flere spørsmål.
13holde Herrens bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, så det må gå deg godt.
39Noen av de skriftlærde svarte og sa: Mester, du talte godt.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg som dommer eller megler over dere?
15Og han sa til dem: Se til at dere vokter dere mot grådighet, for livet til et menneske avhenger ikke av materielle eiendeler, selv om man har overflod.
36Han svarte: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?»
37Jesus sa: «Du har sett ham; det er han som snakker med deg.»
17Jesus sa til dem: 'Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.' De var forundret over ham.
19En skriftlærd kom frem og sa til ham: Mester, jeg vil følge deg hvor du enn går.
37Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du og gjør det samme.
15Har jeg ikke rett til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Er du misunnelig fordi jeg er god?
21Ikke alle som sier til meg: Herre, Herre, skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
31Derfor skal dere holde mine bud og utføre dem; jeg er Herren.
12Så er loven hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.
9For budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke begjære, og om det er noen annet bud, så oppsummeres det i dette ordet: Du skal elske din neste som deg selv.
3Men han svarte dem: Hvorfor bryter dere Guds bud for deres tradisjoners skyld?
21De spurte ham og sa: Mester! Vi vet at du taler og lærer rett, og ikke ser på person, men lærer Guds vei i sannhet.
6Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.