4 Mosebok 22:30
Eselet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på fra den dag du eide meg til nå? Har jeg noen gang gjort slik mot deg før? Han svarte: Nei.
Eselet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på fra den dag du eide meg til nå? Har jeg noen gang gjort slik mot deg før? Han svarte: Nei.
Eslet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på helt til i dag, fra du fikk meg? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din, som du har ridd på helt til denne dagen? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din som du har ridd på helt siden du begynte til denne dag? Har jeg noen gang vært vant til å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselet sa til Bileam: 'Er jeg ikke ditt esel, som du alltid har ridd på? Har jeg noen gang behandlet deg slik?' Han svarte: 'Nei.'
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke eselet ditt, som du har ridd på fra den dagen du fikk meg til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
Og eselet sa til Balaam: Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på siden jeg ble din, til denne dag? Har jeg noen gang vært kjent for å gjøre dette mot deg? Og han sa: Nei.
Eselet sa til Bileam: "Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på fra første stund til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."
Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»
Da åpnet Herren Balmams øyne, og han så Herrens engel stående på veien med sverdet trukket i hånden. Han bøyde hodet og falt djupt på bakken.
Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke ditt esel som du har ridd på hele tiden til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
The donkey said to Balaam, 'Am I not your own donkey, which you have always ridden, to this very day? Have I been in the habit of doing this to you?' 'No,' he replied.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since I was thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
Eslet sa til Bileam: «Er jeg ikke ditt esel som du har ridd på fra den dagen jeg ble din til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
And the donkey said to Balaam, Am I not your donkey, upon which you have ridden ever since I became yours until this day? Was I ever accustomed to do so to you? And he said, No.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since I was thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
Eslet sa til Bileam: "Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på hele livet ditt til i dag? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."
Eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på til i dag? Har jeg noen gang gjort slikt mot deg før?» Han sa: «Nei.»
Eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på fra den dag jeg ble din til i dag? Har jeg noensinne gjort slik mot deg?» Han sa: «Nei.»
Eselet sa til Bileam: Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på hele ditt liv til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg før? Han svarte: Nei.
And the asse sayed vnto Balam: am not I thyne asse whiche thou hast rydden vppon sence thou wast borne vnto this daye? Was I euer wont to do so vnto the? And he sayed nay.
The Asse sayde vnto Balaam: Am not I thine Asse, which thou hast rydden vpon in yi tyme vnto this daye? Was I euer wonte to do so vnto the? He sayde: No.
And the asse saide vnto Balaam, Am not I thine asse, which thou hast ridden vpon since thy first time vnto this day? haue I vsed at any time to doe thus vnto thee? Who said, Nay.
And the asse sayd vnto Balaam: Am not I thine asse, whiche thou hast rydden vpon since the first tyme vnto this day? Was I euer wont to do so vnto thee? He sayde, nay.
And the ass said unto Balaam, [Am] not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since [I was] thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
The donkey said to Balaam, Am I not your donkey, on which you have ridden all your life long to this day? was I ever wont to do so to you? and he said, No.
and the ass saith unto Balaam, `Am not I thine ass, upon which thou hast ridden since `I was' thine unto this day? have I at all been accustomed to do to thee thus?' and he saith, `No.'
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden all thy life long unto this day? was I ever wont to do so unto thee? and he said, Nay.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden all thy life long unto this day? was I ever wont to do so unto thee? and he said, Nay.
And the ass said to Balaam, Am I not your ass upon which you have gone all your life till this day? and have I ever done this to you before? And he said, No.
The donkey said to Balaam, "Am I not your donkey, on which you have ridden all your life long to this day? Was I ever in the habit of doing so to you?" He said, "No."
The donkey said to Balaam,“Am I not your donkey that you have ridden ever since I was yours until this day? Have I ever attempted to treat you this way?” And he said,“No.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For jeg vil gi deg stor ære, og hva enn du ber meg om, vil jeg gjøre. Kom nå, og forbann dette folket for meg.
18Men Bileam svarte Balaks tjenere: Selv om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overtre Herrens min Guds ord for å gjøre noe stort eller smått.
19Bli nå også her i natt, så jeg kan få vite hva mer Herren kanskje vil si til meg.
20Gud kom til Bileam om natten og sa: Hvis mennene har kommet for å kalle deg, stå opp og dra med dem; men bare det ord jeg sier til deg, det skal du gjøre.
21Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt og dro med Moabs høvdinger.
22Men Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg på veien for å hindre ham. Bileam red på eselet sitt, og to tjenere var med ham.
23Eselet så Herrens engel stå på veien med et dratt sverd i hånden, og svingte av veien og inn på marken. Bileam slo eselet for å få det tilbake på veien.
24Da stilte Herrens engel seg i en smal sti mellom vingårdene, med murer på begge sider.
25Da eselet så Herrens engel, presset det seg mot muren og klemt Bileams fot mot muren. Han slo det enda mer.
26Herrens engel gikk videre og stilte seg i et enda trangere sted der det ikke var mulig å svinge til høyre eller venstre.
27Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Bileams vrede flammet opp, og han slo eselet med en kjepp.
28Da åpnet Herren eselets munn, og det sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg siden du har slått meg disse tre gangene?
29Bileam svarte eselet: Fordi du har hånet meg. Hvis jeg hadde et sverd i hånden nå, ville jeg drept deg.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, så han så Herrens engel stå på veien med et dratt sverd i hånden, og han bøyde seg og kastet seg med ansiktet til jorden.
32Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har kommet for å hindre deg, for veien din er mot meg.
33Eselet så meg og svingte unna foran meg tre ganger. Hvis det ikke hadde snudd, ville jeg ha drept deg nå, men latt det leve.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du stod på veien mot meg. Hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene, men du skal bare si det ordet jeg snakker til deg. Så dro Bileam med Balaks høvdinger.
16men ble refset for sin overtredelse; det taleløse lastdyret talte med menneskelig stemme og stoppet profetens galskap.
12Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke til budene du sendte at:
13Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå imot Herrens ord og gjøre noe av eget hjerte; det Herren sier, det må jeg tale.
25Balak sa til Bileam: Forbann dem ikke, men ikke velsign dem heller.
26Bileam svarte: Har jeg ikke sagt deg at jeg kun kan gjøre det Herren taler?
27Balak sa til Bileam: Kom, la meg føre deg til et annet sted. Kanskje det vil være riktig i Guds øyne at du forbanner dem derfra for meg.
11Balak sa til Bileam: Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem isteden.
12Bileam svarte: Må jeg ikke tale det Herren legger i min munn?
37Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Mente du at jeg ikke kunne gi deg ære?
38Bileam svarte Balak: Se, jeg er her hos deg. Men har jeg makt til å si noe? Det ordet Gud legger i min munn, det vil jeg tale.
9Gud kom til Bileam og spurte: Hvem er disse mennene som er hos deg?
10Bileam svarte Gud: Balak, sønn av Sippor, moabittenes konge, har sendt bud til meg og sagt:
16Herren møtte Bileam, la ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Da han kom tilbake til Balak, sto han ved sitt brennoffer sammen med moabittenes høvdinger, og Balak spurte: Hva har Herren sagt?
18Bileam begynte sin tale og sa: Stå opp, Balak, og hør! Lytt til meg, Sippors sønn!
25Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, moabs konge? Har han noen gang kranglet med Israel eller kjempet mot dem?
15Og han begynte sin tale og sa: Dette sier Bileam, Beors sønn, og den som har fått øynene åpnet.
3Og han begynte sin tale og sa: Dette sier Bileam, Beors sønn, som har fått øynene åpnet.
5Da la Herren ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
12Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem og ikke forbann folket, for de er velsignet.
13Tidlig neste morgen sa Bileam til Balaks sendebud: Dra tilbake til landet deres, for Herren har nektet meg å bli med dere.
14Moabs høvdinger dro tilbake til Balak og sa: Bileam nekter å bli med oss.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra ham.
26Han svarte: Min herre konge, min tjener bedro meg. For din tjener sa: Jeg vil sale eselet for meg for å ri til kongen, for din tjener er lam.
41Neste morgen tok Balak Bileam og førte ham opp på Baals høyder. Derfra så han en del av folket.
7Da begynte Bileam sin tale og sa: Fra Aram har Balak, moabittenes konge, kalt meg, fra fjellene i øst: Kom og forbann Jakob for meg, kom og forbann Israel.
10Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen, og Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, men se, du har nå tre ganger velsignet dem.