4 Mosebok 24:1
Da Bileam så at det gled Herren når han velsignet Israel, gikk han ikke som før for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det gled Herren når han velsignet Israel, gikk han ikke som før for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel. Han gikk derfor ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han søkte ikke etter varsler som han hadde gjort tidligere, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke frem som han hadde gjort før for å finne varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
men han søkte ikke etter fortryllelser som før; i stedet vendte han seg mot ørkenen, for Herren gledet seg over å velsigne Israel.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som han hadde gjort tidligere for å søke tegn. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Balaam så at Herren ønsket å velsigne Israel, dro han ikke, som han pleide, for å søke trolldom, men vendte blikket mot ødemarken.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Balaam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som før gang på gang for å søke etter varsler. Han vendte sitt ansikt mot ørkenen.
When Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not resort to seeking omens as he had done before, but he turned his face toward the wilderness.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke, som han pleide, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Da Bileam så at det var til glede for Herren å velsigne Israel, gikk han ikke som før for å søke tegn, men vendte sitt ansikt mot ørkenen.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not go, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, dro han ikke, som de andre gangene, for å søke trolldom, men han vendte ansiktet mot ørkenen.
Da så Bileam at det var godt i Jehovas øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som de andre gangene for å møte trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det var til glede for Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som tidligere ganger, for å bruke trolldom, men han vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at Herren hadde lyst til å velsigne Israel, brukte han ikke som før hemmelige kunster, men vendte ansiktet mot ødemarken.
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
When Balam sawe that it pleased ye Lorde that he shulde blesse Israel he went not as he dyd twyse before to fett sothsayenge but sett his face towarde ye wildernesse
Now whan Balaam sawe yt it pleased the LORDE, that he shulde blesse Israel, he wente not (as he dyd before) to seke witches, but set his face straight towarde the wyldernesse,
When Balaam saw that it pleased the Lord to blesse Israel, then he went not, as certaine times before, to set diuinations, but set his face toward the wildernesse.
And when Balaam saw that it pleased the Lorde that he should blesse Israel, he went not as he dyd twise before to meete a soothsaying: but set his face towarde the wyldernesse.
¶ And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
When Balaam saw that it pleased Yahweh to bless Israel, he didn't go, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And Balaam seeth that `it is' good in the eyes of Jehovah to bless Israel, and he hath not gone as time by time to meet enchantments, and he setteth towards the wilderness his face;
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Now when Balaam saw that it was the Lord's pleasure to give his blessing to Israel, he did not, as at other times, make use of secret arts, but turning his face to the waste land,
When Balaam saw that it pleased Yahweh to bless Israel, he didn't go, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Balaam Prophesies Yet Again When Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not go as at the other times to seek for omens, but he set his face toward the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og Bileam løftet blikket og så Israel boende i leir etter stammene sine; og Guds ånd kom over ham.
3Og han begynte sin tale og sa: Dette sier Bileam, Beors sønn, som har fått øynene åpnet.
12Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem og ikke forbann folket, for de er velsignet.
13Tidlig neste morgen sa Bileam til Balaks sendebud: Dra tilbake til landet deres, for Herren har nektet meg å bli med dere.
14Moabs høvdinger dro tilbake til Balak og sa: Bileam nekter å bli med oss.
25Balak sa til Bileam: Forbann dem ikke, men ikke velsign dem heller.
26Bileam svarte: Har jeg ikke sagt deg at jeg kun kan gjøre det Herren taler?
27Balak sa til Bileam: Kom, la meg føre deg til et annet sted. Kanskje det vil være riktig i Guds øyne at du forbanner dem derfra for meg.
28Balak tok Bileam med til Peors topp, som vender mot ødemarken.
25Så reiste Bileam seg, dro tilbake til sitt hjem, og Balak dro også sin vei.
1Bileam sa til Balak: Bygg syv altere for meg her, og gjør klart syv okser og syv værer.
2Balak gjorde som Bileam sa, og de ofret en okse og en vær på hvert alter.
3Bileam sa til Balak: Stå ved ditt brennoffer, mens jeg går for å se om Herren møter meg. Det ord han gjør kjent for meg, skal jeg fortelle deg. Så gikk han opp på en høyde.
4Gud møtte Bileam, og Bileam sa til Gud: Jeg har gjort i stand syv altere, og ofret en okse og en vær på hvert alter.
5Da la Herren ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
15Bileam sa til Balak: Stå ved ditt brennoffer, mens jeg møter Herren der.
16Herren møtte Bileam, la ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Da han kom tilbake til Balak, sto han ved sitt brennoffer sammen med moabittenes høvdinger, og Balak spurte: Hva har Herren sagt?
9Balak, Sippors sønn, kongen av Moab, kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra ham.
4Fordi de ikke møtte dere med brød og vann på veien da dere dro ut fra Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia for å forbanne deg.
5Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam. Herren din Gud forvandlet forbannelsen til velsignelse for deg, fordi han elsker deg.
2fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem, selv om vår Gud gjorde forbannelsen til en velsignelse.
41Neste morgen tok Balak Bileam og førte ham opp på Baals høyder. Derfra så han en del av folket.
11Balak sa til Bileam: Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem isteden.
12Bileam svarte: Må jeg ikke tale det Herren legger i min munn?
13Balak sa til ham: La oss gå til et annet sted, hvorfra du kan se dem; du vil bare se en del av dem, ikke hele. Så forbann dem derfra for meg.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, så han så Herrens engel stå på veien med et dratt sverd i hånden, og han bøyde seg og kastet seg med ansiktet til jorden.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du stod på veien mot meg. Hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene, men du skal bare si det ordet jeg snakker til deg. Så dro Bileam med Balaks høvdinger.
36Da Balak hørte at Bileam kom, dro han ut for å møte ham ved en by i Moab, ved Arnon-grensen, ytterst på grensen.
7Da begynte Bileam sin tale og sa: Fra Aram har Balak, moabittenes konge, kalt meg, fra fjellene i øst: Kom og forbann Jakob for meg, kom og forbann Israel.
20Gud kom til Bileam om natten og sa: Hvis mennene har kommet for å kalle deg, stå opp og dra med dem; men bare det ord jeg sier til deg, det skal du gjøre.
21Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt og dro med Moabs høvdinger.
22Men Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg på veien for å hindre ham. Bileam red på eselet sitt, og to tjenere var med ham.
23Eselet så Herrens engel stå på veien med et dratt sverd i hånden, og svingte av veien og inn på marken. Bileam slo eselet for å få det tilbake på veien.
5Han sendte bud til Bileam, sønn av Beor, i Petor ved elven i hans folks land, og ba ham komme, idet han sa: Se, et folk har kommet ut av Egypt, se, de dekker hele landet og har slått seg ned rett overfor meg.
10Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen, og Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, men se, du har nå tre ganger velsignet dem.
7De eldste av Moab og Midian dro av sted med betaling for spåmannen i hånden, og de kom til Bileam og fortalte ham hva Balak hadde sagt.
39Så dro Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
12Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke til budene du sendte at:
13Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå imot Herrens ord og gjøre noe av eget hjerte; det Herren sier, det må jeg tale.
18Men Bileam svarte Balaks tjenere: Selv om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overtre Herrens min Guds ord for å gjøre noe stort eller smått.
2Da Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort med amorittene,
15Og han begynte sin tale og sa: Dette sier Bileam, Beors sønn, og den som har fått øynene åpnet.
10Bileam svarte Gud: Balak, sønn av Sippor, moabittenes konge, har sendt bud til meg og sagt: