4 Mosebok 26:65
For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen; og ingen av dem ble igjen, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen; og ingen av dem ble igjen, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem at de alle skulle dø i ørkenen. Ingen av dem ble igjen, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen.' Og det ble ikke igjen noen mann av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: De skal dø i ørkenen. Og det ble ikke igjen en mann av dem, unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem at de skulle dø i ørkenen, og der ble ingen tilbake uten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For HERREN hadde sagt om dem: 'De skal uten tvil dø i ørkenen.' Og ingen av dem overlevde, bortsett fra Caleb, Jephunns sønn, og Josva, Nun sin sønn.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: «De skal dø i ørkenen.» Og det ble ingen tilbake av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For the Lord had said of them, 'They will surely die in the wilderness.' Not one of them survived except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen; ingen ble igjen av dem, men Kales sønn av Jefunne og Josva, sønn av Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of n.
For Herren hadde sagt om dem, at de sikkert skulle dø i ørkenen. Og ingen av dem var tilbake, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Det var ikke en mann igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
for Herren sa om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen;' og det var ingen igjen av dem bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem, Døden vil helt sikkert overvinne dem i ødemarken. Og av dem alle var det kun Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, som fortsatt levde.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the Lorde sayed vnto them that they shulde dye in ye wildernesse and that there shulde not be lefte a man of them: saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
For ye LORDE sayde vnto the, yt they shulde dye in the wildernesse. And there was not one of them lefte, saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
For the Lorde said of them, They shall die in the wildernes: so there was not left a man of them, saue Caleb the sonne of Iephunneh, and Ioshua the sonne of Nun.
For the Lorde sayde of them: They shall dye in the wyldernesse. And there was not left a man of them, saue Caleb the sonne of Iephune, and Iosuah the sonne of Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Yahweh had said of them, They shall surely die in the wilderness. There was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
for Jehovah said of them, `They do certainly die in the wilderness;' and there hath not been left of them a man save Caleb son of Jephunneh, and Joshua son of Nun.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the Lord had said of them, Death will certainly overtake them in the waste land. And of them all, only Caleb, the son of Jephunneh, and Joshua, the son of Nun, were still living.
For Yahweh had said of them, They shall surely die in the wilderness. There was not left a man of them, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the LORD had said of them,“They will surely die in the wilderness.” And there was not left a single man of them, except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11"Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg trofast;
12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har fulgt Herren trofast."
13Så ble Herrens vrede tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, tok slutt.
35Jeg, Herren, har sagt det. Jeg vil visselig gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har gjort opprør mot meg. I denne ørkenen skal de ende og der skal de dø.
36De menn som Moses sendte for å speide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å klage ved å bringe et ondt rykte om landet,
37de menn som brakte et ondt rykte om landet, døde i en plage for Herrens åsyn.
38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, overlevde blant de menn som dro for å speide landet.
39Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble talt med i deres tall, fra tjue år gamle og oppover, som har klaget mot meg,
30dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
31Men barna deres, som dere sa skulle være bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet dere har foraktet.
32Men deres døde kropper skal falle i denne ørkenen.
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal se det gode landet jeg sverget å gi til deres fedre.
36Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, han skal se det, og til ham og hans barn vil jeg gi det landet han har gått over, fordi han fullt ut har fulgt Herren.
37Herren ble også vred på meg på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme dit inn.
62Og antallet deres var 23 000, alle menn fra en måneds alder og oppover; for de ble ikke talt blant Israels barn, fordi de ikke fikk noen arv blant Israels barn.
63Dette er de som ble talt av Moses og Eleasar, presten, som telte Israels barn på slettene i Moab, ved Jordan overfor Jeriko.
64Og blant dem var det ikke en eneste av de som ble talt av Moses og Aron, presten, som telte Israels barn i Sinai-ørkenen.
6Judas barn kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du kjenner ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake med rapport, slik jeg mente.
23de skal ikke se det landet jeg sverget til deres fedre. Ja, ingen av dem som har forarget meg, skal se det.
24Men min tjener Kaleb, på grunn av at det er en annen ånd i ham, og han har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til, og hans etterkommere skal eie det.
25Men amalekittene og kananittene bor i dalen. Vend om i morgen, reis ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
6Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
19Her er navnene på mennene: Fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn;
16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.
6Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.
14Tiden vi vandret fra Kadesh-Barnea til vi krysset Sereds elv, var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigere var borte fra leiren, slik Herren hadde sverget dem.
15Og Herrens hånd var også mot dem, for å utslette dem fra leiren, til de alle var borte.
16Og da alle krigerne hadde fått ende, så de var døde blant folket,
6fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn;
15Som Herren hadde befalt Moses, sin tjener, slik befalte Moses Josva, og Josva gjorde det; han unnlot ikke å gjøre noe av alt det Herren hadde befalt Moses.
52Herren talte til Moses og sa:
11Men Koras sønner døde ikke.
3Så Moses og Eleasar, presten, snakket med dem på slettene i Moab, ved Jordan overfor Jeriko, og de sa:
21vil jeg heller ikke mer drive noen bort fra deres ansikt fra de folkeslag Josva lot være igjen da han døde.
20Hvorfor ga de Hebron til Caleb, som Moses hadde sagt; og han drev ut Anaks tre sønner.
45Alle de som ble talt blant Israels barn, etter deres fedres hus, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig i Israel,
46de som ble talt opp var seks hundre tusen tre tusen fem hundre og femti.
56Byens marker og landsbyer ga de til Kaleb, sønn av Jefunne.
5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.
10Nå se, Herren har latt meg leve disse førtifem årene, som han sa, siden den tiden Herren talte dette til Moses, da Israel vandret i ørkenen; og se, i dag er jeg femogåttifire år gammel.
3«Vår far døde i ørkenen, og han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren sammen med Korahs opprør. Han døde på grunn av sin egen synd og hadde ingen sønner.
33Men Levittene ble ikke telt blant Israels barn, slik Herren hadde befalt Moses.