Johannes' åpenbaring 6:11
Og hver av dem fikk lange, hvite kapper, og de ble bedt om å hvile enda en liten tid, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var blitt fulltallige.
Og hver av dem fikk lange, hvite kapper, og de ble bedt om å hvile enda en liten tid, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var blitt fulltallige.
Og til hver av dem ble det gitt en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet også på deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som de, var blitt fullt.
Og hver av dem fikk en hvit kjortel, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund ennå, inntil tallet også var fullt av deres medtjenere og brødre som skulle bli drept likesom de selv.
Og til hver av dem ble det gitt hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en kort stund ennå, til også deres medtjenere og brødre, de som skulle bli drept som de selv, var blitt fulltallige.
Og hvite klær ble gitt til hver av dem; og det ble sagt til dem at de skulle hvile litt til, inntil antallet av deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept som de selv, var oppfylt.
Og de fikk hver sin hvite kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet på deres medtjener og brødre var fylt, de som også skulle bli drept som de.
Og hvite kapper ble gitt til hver av dem; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en stund til, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som dem, var fullført.
Og der ble gitt dem alle en lang, hvit kjortel; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil deres medtjenere og brødre, som skulle drepes som de selv, også ble fullendt.
Og til hver av dem ble det gitt en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile ennå en liten stund til, inntil tallet på deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som de selv, ble fulltallige.
Og hver enkelt av dem fikk hvite kapper; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil også deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept som de selv var, hadde fått sitt antall fulltall.
Og hvite klær ble gitt til hver og en av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil antallet av deres medtjenerne og brødre, som også skulle bli drept slik som de, var fullkommet.
Og det ble gitt hvite kapper til hver av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en kort stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var fulltallige.
Og det ble gitt hvite kapper til hver av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en kort stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var fulltallige.
Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og de ble sagt at de skulle hvile ennå en liten stund, inntil tallet var fullt av deres medtjenere og brødre som skulle bli drept som dem.
Then each of them was given a white robe, and they were told to rest a little longer, until the full number of their fellow servants and brothers were killed just as they had been.
Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som skulle drepes som de selv, var fullt.
And white robes we given unto every one of them; and it was said unto them, that they should st yet for a little season, until their fellowservants also and their bthn, that should be killed as they we, should be fulfilled.
Og hvite kapper ble gitt til hver enkelt av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en liten stund, til også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik de var, hadde nådd sitt mål.
And white robes were given unto each of them; and it was said unto them, that they should rest for a little while, until their fellow servants and their brethren, who should be killed as they were, should be fulfilled.
And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they were, should be fulfilled.
En lang hvit kappe ble gitt til hver av dem. De ble bedt om å hvile enda en stund, inntil også de andre tjenerne og brødrene deres, som skulle bli drept som de selv, hadde fullført sitt løp.
Og det ble gitt hver og en av dem hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil også deres medtjenere og brødre som skulle bli drept slik som de, hadde fått fullført tiden.
Og hver av dem fikk en hvit kappe, og de ble bedt om å hvile ennå en liten stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle drepes slik som de selv, hadde fullført sitt løp.
Og hver av dem fikk en hvit kappe, og de ble bedt om å hvile for en liten stund til, til antallet deres medtjenere og brødre, som skulle dø slik som de, var blitt fullendt.
And there was given them to each one a white robe; and it was said unto them, that they should rest yet for a little time, until their fellow-servants also and their brethren, who should be killed even as they were, should have fulfilled [their course].
And longe whyte garmentes were geven vnto every one of them. And it was sayde vnto them that they shulde reste for a lyttle season vntyll the nomber of their felowes and brethre and of them that shulde be kylled as they were were fulfylled.
And longe whyte garmentes were geuen vnto euery one of them. And it was sayde vnto them, that they shulde reste for a lyttle season, vntyll the nomber of their felowes, and brethre, and of them that shulde be killed as they were, were fulfilled.
And long white robes were giuen vnto euery one, and it was saide vnto them, that they shoulde rest for a litle season vntill their fellow seruants, and their brethren that shoulde bee killed euen as they were, were fulfilled.
And long whyte garmentes were geuen vnto euery one of them: and it was sayde vnto them, that they should reste yet for a litle season, vntyll the number of their felowes, and brethren, and of them that shoulde be kylled as they were, were fulfylled.
And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they [were], should be fulfilled.
A long white robe was given to each of them. They were told that they should rest yet for a while, until their fellow servants and their brothers,{The word for "brothers" here and where context allows may also be correctly translated "brothers and sisters" or "siblings."} who would also be killed even as they were, should complete their course.
and there was given to each one white robes, and it was said to them that they may rest themselves yet a little time, till may be fulfilled also their fellow-servants and their brethren, who are about to be killed -- even as they.
And there was given them to each one a white robe; and it was said unto them, that they should rest yet for a little time, until their fellow-servants also and their brethren, who should be killed even as they were, should have fulfilled `their course'.
And there was given them to each one a white robe; and it was said unto them, that they should rest yet for a little time, until their fellow-servants also and their brethren, who should be killed even as they were, should have fulfilled [their course] .
And there was given to every one a white robe, and they were ordered to take their rest for a little time, till the number was complete of the other servants, their brothers, who would be put to death, even as they had been.
A long white robe was given to each of them. They were told that they should rest yet for a while, until their fellow servants and their brothers, who would also be killed even as they were, should complete their course.
Each of them was given a long white robe and they were told to rest for a little longer, until the full number was reached of both their fellow servants and their brothers who were going to be killed just as they had been.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg den fjerde skapningens røst si: Kom og se!
8Og jeg så, og se, en blekgul hest, og han som satt på den, hans navn var Døden, og Dødsriket fulgte med ham; og han fikk makt over en fjerde del av jorden til å drepe med sverd, med hungersnød, med pest, og med jordens ville dyr.
9Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var drept for Guds ords skyld og for det vitnesbyrdet de hadde.
10Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
12Og jeg så at det åpnet det sjette segl, og se, det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og månen ble som blod.
13Og en av de eldste snakket og sa til meg: Disse som er kledd i de lange, hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?
14Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket kappene sine og gjort dem hvite i Lammets blod.
15Derfor er de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; han som sitter på tronen, skal bre sitt telt over dem.
4Jeg så troner, og de satte seg på dem, og de fikk makt til å dømme. Jeg så også sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld. Disse hadde verken tilbedt dyret eller dets bilde, og de hadde ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.
5Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var omme. Dette er den første oppstandelse.
6Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre død ingen makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.
11Røyken fra deres pine stiger opp i evigheters evighet. De har ikke hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot dets navns merke.
12Her er de helliges tålmodighet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro.
13Jeg hørte en røst fra himmelen si til meg: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sine gjerninger, for deres gjerninger følger dem.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn, med en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.
15En annen engel kom ut fra tempelet, og ropte med høy røst til han som satt på skyen: Sving din sigd og høst, for tiden til å høste er kommet, jorden er moden for innhøstning.
6For de har utøst blod av de hellige og profetene, og du har gitt dem blod å drikke, for de er det verdige.
7Og jeg hørte alterets engel si: Ja, Herre Gud, du allmektige! Dine dommer er sanne og rettferdige.
6De har makt til å stenge himmelen, så det ikke faller regn i de dager de profeterer, og de har makt til å forvandle vann til blod og slå jorden med all slags plager så ofte de vil.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen føre krig mot dem, beseire dem og drepe dem.
8Deres kropper skal ligge på den store byens gater, den som åndelig kalles Sodoma og Egypt, der vår Herre ble korsfestet.
9Folk fra alle stammer, tungemål og nasjoner skal se på kroppene deres i tre og en halv dag, og de vil ikke la dem bli lagt i graven.
10De som bor på jorden, skal glede seg og fryde seg over dem, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profetene har vært en plage for dem som bor på jorden.
11Men etter de tre og en halv dag kom livets ånd fra Gud inn i dem, og de reiste seg på føttene, og stor frykt falt på dem som så dem.
12De hørte en sterk røst fra himmelen som sa til dem: Stig opp hit! Og de steg opp til himmelen i en sky, mens fiendene deres så dem.
5De fikk lov til å pine dem i fem måneder, men ikke drepe dem. Smerten de påførte var som smerten av skorpionstikk når den stikker et menneske.
18Folkeslagene ble harme, men din vrede er kommet, og tiden for de dødes dom, så du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og ødelegge dem som ødelegger jorden.
14Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i rent, hvitt linned.
9Deretter så jeg en stor skare, som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og språk. De stod foran tronen og foran Lammet, kledd i lange, hvite kapper, med palmegreiner i hendene.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!
6og de syv englene som hadde de syv plagene, gikk ut av templet, iført rent og skinnende linklede, og med belter av gull om brystet.
7Og ett av de fire levende vesener ga de syv englene syv gullskåler, fylt med Guds vrede, han som lever i all evighet.
16og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for hans ansikt, han som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
17For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå?
21Og de andre ble drept med det sverd som gikk ut av munnen til ham som satt på hesten; og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.
37de ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd, vandret omkring i saue- og geiteskinn, i nød, forfulgt og mishandlet,
1Og jeg så at Lammet åpnet et av de syv segl, og jeg hørte en av de fire skapninger si med en røst som torden: Kom og se!
2Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den hadde en bue; og han ble gitt en krone, og han dro ut seirende og for å seire.
3Skad ikke jorden, havet eller trærne før vi har satt seglet på pannen til våre Guds tjenere.
8Og det ble gitt henne å kle seg i rent, skinnende lin; for det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger.
3Og jeg vil gi mine to vitner makt til å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk.
10Den som fører i fangenskap, skal gå i fangenskap; den som dreper med sverd, skal bli drept med sverd. Her er de helliges utholdenhet og tro.
4Og en annen hest, som var rød, kom ut; og han som satt på den fikk makt til å ta freden bort fra jorden, slik at de skulle drepe hverandre; og han fikk et stort sverd.
20Vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod fløt fra vinpressen til hestenes bisler over en strekning på tusen sekshundre stadier.
2Og jeg så noe som et glasshav, blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret, dets bilde, dets merke og dets navns tall, sto ved glasshavet og holdt Guds harper.
12Når det gjelder de andre dyrene, ble makten tatt fra dem, men livets lengde ble gitt dem inntil en bestemt tid og anledning.
11De har seiret over ham ved Lammets blod og ved det ord de vitnet, og de elsket ikke sine liv, selv ikke i møte med døden.
11Og jeg så, og jeg hørte stemmer av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste, og tallet på dem var titusen ganger titusen og tusen ganger tusen,
16De tjuefire eldste, som satt foran Gud på troner, falt ned på ansiktene sine og tilba Gud, og sa:
24I henne ble profeters og helliges blod funnet, og blodet av alle dem som er blitt drept på jorden.