Johannes' åpenbaring 7:11

Modernisert Norsk Bibel 1866

Og alle englene stod rundt tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 4:10 : 10 da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster kronene sine ned for tronen, og sier:
  • Åp 4:6 : 6 Foran tronen var det et glasshav, klart som krystall, og midt foran tronen og rundt tronen var det fire vesener, fulle av øyne foran og bak.
  • Åp 5:11-13 : 11 Og jeg så, og jeg hørte stemmer av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste, og tallet på dem var titusen ganger titusen og tusen ganger tusen, 12 og de sa med høy røst: Lammet som ble slaktet, er verdig til å motta makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! 13 Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og lammet være velsignelsen og prisen og æren og makten i all evighet!
  • Åp 11:16 : 16 De tjuefire eldste, som satt foran Gud på troner, falt ned på ansiktene sine og tilba Gud, og sa:
  • Åp 4:4 : 4 Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, og de hadde gullkroner på hodene sine.
  • Åp 19:4-6 : 4 Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja! 5 Og en røst kom fra tronen som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store! 6 Og jeg hørte som lyden av en stor skare, som lyden av mange vann, og som lyden av sterke tordener som sa: Halleluja! For Herren, vår Gud, den allmektige, har tatt kongedømmet.
  • Åp 22:9 : 9 Men han sa til meg: Gjør det ikke! Jeg er en medtjener som deg og dine brødre, profetene, og de som holder fast ved ordene i denne boken. Tilbe Gud!
  • Åp 15:4 : 4 Hvem skal ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, fordi dine dommer er blitt åpenbare.
  • Sal 45:11 : 11 Hør, datter, og legg vind på å høre, glem ditt folk og din fars hus.
  • Sal 97:7 : 7 Alle som tilber utskårne bilder vil bli til skamme, de som roser seg av avguder; tilbe ham, alle guder!
  • Sal 103:20-21 : 20 Pris Herren, dere hans engler, dere mektige i styrke, som utfører hans ord og lytter til hans stemme. 21 Pris Herren, alle hans hærskarer, dere hans tjenere som gjør hans vilje.
  • Sal 148:1-2 : 1 Halleluja! Lov Herren fra himmelen, lov ham i det høye! 2 Lov ham, alle hans engler, lov ham, alle hans hærskarer!
  • Matt 4:10 : 10 Da sa Jesus til ham: Gå bort, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.
  • Joh 5:23 : 23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen som sendte ham.
  • Hebr 1:6 : 6 Og igjen, når han fører den førstefødte inn i verden, sier han: Alle Guds engler skal tilbe ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    15Den syvende engelen blåste i trompeten, og det hørtes høye røster i himmelen som sa: Verdens riker har blitt vår Herres og hans salvedes, og han skal herske i evighet.

    16De tjuefire eldste, som satt foran Gud på troner, falt ned på ansiktene sine og tilba Gud, og sa:

    17Vi takker deg, Herre Gud, Den allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og har begynt å herske.

  • 82%

    4Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja!

    5Og en røst kom fra tronen som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!

  • 80%

    4Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, og de hadde gullkroner på hodene sine.

    5Fra tronen kom lyn og tordenbrak og røster, og syv brennende lamper sto foran tronen, som er de syv Guds ånder.

    6Foran tronen var det et glasshav, klart som krystall, og midt foran tronen og rundt tronen var det fire vesener, fulle av øyne foran og bak.

    7Det første vesenet lignet en løve, det andre vesenet lignet en okse, det tredje vesenet hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde vesenet lignet en flyvende ørn.

    8De fire vesenene hadde hver seks vinger rundt seg, og de var fulle av øyne både ovenfor og inni. De hadde ikke hvile dag eller natt, men sa: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den Allmektige, han som var, som er, og som kommer.

    9Og når vesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,

    10da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster kronene sine ned for tronen, og sier:

    11Verdig er du, Herre, til å motta ære, pris og makt, for du har skapt alle ting, og ved din vilje eksisterer de og ble de skapt.

  • 79%

    11Og jeg så, og jeg hørte stemmer av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste, og tallet på dem var titusen ganger titusen og tusen ganger tusen,

    12og de sa med høy røst: Lammet som ble slaktet, er verdig til å motta makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!

    13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og lammet være velsignelsen og prisen og æren og makten i all evighet!

    14Og de fire skapningene sa: Amen! Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.

  • 77%

    12Amen! Lovprisning og ære og visdom og takksigelse og pris og makt og styrke tilhører vår Gud i all evighet! Amen.

    13Og en av de eldste snakket og sa til meg: Disse som er kledd i de lange, hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?

  • 77%

    9Deretter så jeg en stor skare, som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og språk. De stod foran tronen og foran Lammet, kledd i lange, hvite kapper, med palmegreiner i hendene.

    10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!

  • 15Derfor er de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; han som sitter på tronen, skal bre sitt telt over dem.

  • 75%

    8Jeg, Johannes, er den som har sett og hørt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til engelen som viste meg dette.

    9Men han sa til meg: Gjør det ikke! Jeg er en medtjener som deg og dine brødre, profetene, og de som holder fast ved ordene i denne boken. Tilbe Gud!

  • 8Da det hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned foran lammet. De hadde hver sin harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.

  • Åp 8:2-4
    3 vers
    74%

    2Jeg så de syv engler som sto foran Gud, og de fikk hver sin basun.

    3En annen engel kom og stilte seg ved alteret med en røkelseskar av gull. Han fikk mye røkelse som han skulle ofre sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen.

    4Røyken fra røkelsen steg opp foran Gud sammen med de helliges bønner, fra engelens hånd.

  • 73%

    4Hvem skal ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, fordi dine dommer er blitt åpenbare.

    5Deretter så jeg, og se, vitnesbyrdets tabernakels tempel i himmelen ble åpnet,

    6og de syv englene som hadde de syv plagene, gikk ut av templet, iført rent og skinnende linklede, og med belter av gull om brystet.

    7Og ett av de fire levende vesener ga de syv englene syv gullskåler, fylt med Guds vrede, han som lever i all evighet.

  • Åp 7:1-2
    2 vers
    72%

    1Og deretter så jeg fire engler stå på jordens fire hjørner, som holdt jordens fire vinder tilbake, for at ingen vind skulle blåse over jorden, havet eller trærne.

    2Og jeg så en annen engel komme opp fra soloppgangen, med den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene som hadde fått makt til å skade jorden og havet, og sa:

  • 6Og jeg så, midt mellom tronen og de fire skapningene, og midt mellom de eldste, et lam som så slaktet ut, med sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder sendt ut over hele jorden.

  • 2Straks ble jeg grepet av Ånden, og se, en trone sto i himmelen, og en satt på tronen.

  • 7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for hans domstime er kommet. Tilbe han som skapte himmelen og jorden, havet og vannets kilder!

  • 71%

    9Jeg så til tronene ble satt på plass, og Den Gamle av dager satte seg; klærne var hvite som snø, og håret på hodet var som ren ull. Hans trone var som ildluer, og hjulene som brennende ild.

    10En ildstrøm fløt og gikk ut fra ham; tusen tusener tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.

  • 71%

    6Og igjen, når han fører den førstefødte inn i verden, sier han: Alle Guds engler skal tilbe ham.

    7Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild.

  • 11Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke rom for dem.

  • 10Og jeg falt ned for hans føtter for å tilbe ham; men han sa til meg: Gjør det ikke! Jeg er bare en medtjener sammen med deg og dine brødre som har Jesu vitnesbyrd; tilbe Gud; for Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.

  • 5Midt ut av denne skyen kom det frem noe som lignet fire levende skapninger, og de hadde en menneskelignende form.

  • 5Og engelen jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen

  • 1Deretter hørte jeg en høy røst fra en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen, æren, prisen og makten tilhører vår Gud!

  • 3Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.

  • 3De ropte til hverandre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren over hærskarene; hele jorden er full av hans herlighet.

  • 8Under vingene på sidene deres var det menneskehender, og alle fire hadde ansiktene sine og vingene sine.

  • 13Den sjette engel blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret foran Gud;