Rut 1:19
De gikk sammen til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
De gikk sammen til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Så gikk de to videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse på grunn av dem, og de sa: Er dette Noomi?
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette No'omi?
Så gikk de to til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Så gikk de to sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen rørt over dem, og de sa: Er dette Noomi?
Så gikk de to til Betlehem. Og det skjedde da de kom til Betlehem, at hele byen rørte seg rundt dem, og de sa: Er det dette Naomi?
Slik gikk de sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen oppjaget over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Så gikk de to til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppstemt over dem, og folk sa: «Er dette Noomi?»
Så fortsatte de to helt til de kom til Betlehem. Da de ankom, ble hele byen forundret og spurte: 'Er det virkelig Naomi?'
Så gikk de to til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppstemt over dem, og folk sa: «Er dette Noomi?»
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen rørt over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
So the two of them went on until they came to Bethlehem. When they arrived in Bethlehem, the whole town was stirred because of them, and the women exclaimed, "Can this be Naomi?"
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppglødd over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
So they two went until they came to Beth-lehem. And it came to pass, when they were come to Beth-lehem, that all the city was moved about them, and they said, Is this Naomi?
Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen oppskaket over dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?
So the two of them went until they came to Bethlehem. And it came to pass, when they had come to Bethlehem, that all the city was stirred because of them, and they said, Is this Naomi?
So they two went until they came to Bethlehem. And it came to pass, when they were come to Bethlehem, that all the city was moved about them, and they said, Is this Naomi?
Så gikk de to sammen helt til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppmerksom på dem, og kvinnene sa: Er dette Noemi?
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?
Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble det oppstyr i hele byen over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
So they two{H8147} went{H3212} until they came{H935} to Beth-lehem.{H1035} And it came to pass, when they were come{H935} to Beth-lehem,{H1035} that all the city{H5892} was moved{H1949} about them, and [the women] said,{H559} Is this Naomi?{H5281}
So they two{H8147} went{H3212}{(H8799)} until they came{H935}{(H8800)} to Bethlehem{H1035}. And it came to pass, when they were come{H935}{(H8800)} to Bethlehem{H1035}, that all the city{H5892} was moved{H1949}{(H8735)} about them, and they said{H559}{(H8799)}, Is this Naomi{H5281}?
So they wente on both together, till they came vnto Bethleem. And whan they were come in to Bethleem, the whole cite was moued ouer them, and sayde Is not this Naemi?
So they went both vntill they came to Beth-lehem: and when they were come to Beth-lehem, it was noysed of them through all the citie, and they said, Is not this Naomi?
And so they wet both, vntil they came to Bethlehe: And whe they were come to Bethlehem, it was noysed of them thorow all the citie, and they sayde: Is not this Naomi?
¶ So they two went until they came to Bethlehem. And it came to pass, when they were come to Bethlehem, that all the city was moved about them, and they said, [Is] this Naomi?
So they two went until they came to Bethlehem. It happened, when they were come to Bethlehem, that all the city was moved about them, and [the women] said, Is this Naomi?
and they go both of them till their coming in to Beth-Lehem; and it cometh to pass at their coming in to Beth-Lehem, that all the city is moved at them, and they say, `Is this Naomi?'
So they two went until they came to Bethlehem. And it came to pass, when they were come to Bethlehem, that all the city was moved about them, and `the women' said, Is this Naomi?
So they two went until they came to Beth-lehem. And it came to pass, when they were come to Beth-lehem, that all the city was moved about them, and [the women] said, Is this Naomi?
So the two of them went on till they came to Beth-lehem. And when they came to Beth-lehem all the town was moved about them, and they said, Is this Naomi?
So they two went until they came to Bethlehem. It happened, when they were come to Bethlehem, that all the city was moved about them, and [the women] said, "Is this Naomi?"
So the two of them journeyed together until they arrived in Bethlehem. Naomi and Ruth Arrive in BethlehemWhen they entered Bethlehem, the whole village was excited about their arrival. The women of the village said,“Can this be Naomi?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I de dager da dommerne styrte, var det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i Moabs land, han og hans kone og hans to sønner.
2 Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og deres to sønner het Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble boende der.
3 Elimelek, Noomis ektemann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
4 De giftet seg med moabittiske kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der i omtrent ti år.
5 Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
6 Hun gjorde seg klar, sammen med sine svigerdøtre, til å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem brød.
7 Hun forlot stedet der hun hadde bodd, med sine to svigerdøtre med seg, og de begynte på reisen tilbake til Juda-landet.
8 Noomi sa til sine svigerdøtre: «Dra tilbake, hver til mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg!
9 Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sitt hjem!» Hun kysset dem, og de løftet stemmen og gråt.
10 De sa til henne: «Vi vil virkelig dra tilbake med deg til ditt folk.»
11 Noomi svarte: «Vend tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere bli med meg? Har jeg enda sønner i magen, som kan bli deres menn?
12 Vend tilbake, mine døtre, gå hjem; for jeg er for gammel til å få en mann. Selv om jeg sa at det var håp for meg, selv om jeg fikk en mann i natt og til og med fødte sønner,
13 ville dere vente til de ble voksne? Ville dere forsake å bli gift? Nei, mine døtre, for det er langt mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
14 Da gråt de høyt igjen; og Orpa kysset svigermoren sin farvel, men Rut klamret seg til henne.
15 Noomi sa: «Se, svigerinnen din har vendt tilbake til sitt folk og sin gud; vend tilbake sammen med henne.»
16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og dra bort fra deg; for dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
20 Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara; for den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.
21 Jeg dro bort full, men Herren har ført meg tom tilbake. Hvorfor skal dere kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har mishandlet meg?»
22 Så kom Noomi tilbake med Ruth, den moabittiske svigerdatteren sin, fra Moabs land; og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
18 Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne om det.
18 Hun løftet det opp og kom tilbake til byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem som var til overs etter måltidet og ga det til svigermoren.
19 Svigermoren spurte: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som brydde seg om deg! Da fortalte Ruth hvor hun hadde vært og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag heter Boas.
20 Noomi sa til sin svigerdatter: Måtte han bli velsignet av Herren, som ikke har avstått fra å vise sin godhet mot de levende og de døde! Noomi la til: Mannen er vår slektning, en av våre gjenløsere.
21 Ruth, moabittinnen, sa: Dessuten sa han til meg: Hold deg til mine tjenestefolk til de har høstet ferdig hele avlingen.
22 Noomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, slik at ingen gjør deg noe på en annen åker.
23 Så holdt Ruth seg nær Boas' tjenestepiker, og hun sanket til både bygg- og hvetehøsten var ferdig, og hun ble boende hos sin svigermor.
1 Noomi hadde en slektning av sin avdøde mann, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.
2 Ruth, moabittinnen, sa til Noomi: Kjære, la meg gå ut på åkeren for å sanke aks bak den som jeg finner nåde hos. Og Noomi svarte henne: Gå, min datter.
3 Så gikk hun ut og begynte å sanke på åkeren bak innhøsterne. Det hendte slik at åkeren tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4 Da kom Boas fra Betlehem og sa til innhøsterne: Herren være med dere! Og de svarte: Herren velsigne deg!
5 Boas spurte tjeneren som hadde tilsyn med innhøsterne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6 Tjeneren svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.
7 Hun sa: Vær så snill å la meg sanke og samle blant kornbåndene etter innhøsterne. Hun har vært her fra morgen til nå uten å hvile mye.
8 Boas sa til Ruth: Hør, min datter, ikke sanke på en annen åker og gå heller ikke herfra. Hold deg til mine tjenestepiker.
13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne en sønn.
14 Da sa kvinnene til Noomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Måtte hans navn bli kjent i Israel!
1 Noomi, svigermoren hennes, sa til henne: "Min datter, burde jeg ikke sørge for at du finner trygghet, så alt går deg vel?
2 Nå, er ikke Boas, som du har vært hos sammen med de unge kvinnene, en av våre slektninger? Se, i natt vil han rense bygg på treskeplassen.
16 Da hun kom til svigermoren sin, sa Noomi: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
17 Hun sa: "Disse seks mål med bygg ga han meg, for han sa: Du må ikke komme tomhendt tilbake til svigermoren din."
11 Boas svarte: Jeg har fått høre alt om hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot far og mor og ditt hjemland og kom til et folk du ikke kjente før.
16 Noomi tok gutten og la ham i fanget sitt og ble hans fostermor.
17 Naboene sa: 'Noomi har fått en sønn,' og de kalte ham Obed. Han ble far til Isai, som var Davids far.
11 Alle som var ved porten, inkludert de eldste, sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget opp Israels hus! Måtte du bli velstående i Efrata og kjent i Betlehem!
3 Da sa Boas til løseren: 'Noomi, som har vendt tilbake fra Moab, selger stykket åkerland som tilhørte vår bror Elimelek.
8 Han forlot byen Betlehem i Juda for å bosette seg der han kunne finne en plass. På sin reise kom han til Efraims fjellområde, til Mikas hus.
18 Han svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til Efraims fjell, hvor jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til Herrens hus, og ingen har tatt meg inn i huset sitt.
1 Boas gikk opp til byen og satte seg ved porten. Da kom den andre løseren forbi, og Boas kalte på ham: 'Kom hit, min venn, og sett deg!' Og han kom bort og satte seg.
9 Da sa Boas til de eldste og til hele folket: 'Dere er vitner i dag på at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, fra Noomi.
15 Når hun reiste seg for å sanke, ga Boas sine unge menn denne beskjeden: La henne også sanke blant kornbåndene og forresten ikke si noe til henne.