1 Korinterbrev 6:4
Hvis dere har saker som angår dette livet, la dem dømme som er blant dere minst ansett.
Hvis dere har saker som angår dette livet, la dem dømme som er blant dere minst ansett.
Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
Hvis dere da har saker som angår dette livet, setter dere de som er minst respektert i menigheten til å dømme.
Hvis dere må avgjøre dagligdagse saker, bør dere velge de som er lite ansett i menigheten som dommere?
Når dere har saker som gjelder det timelige, lar dere da de som menigheten anser som ubetydelige være dommere?
Hvis dere derfor har dommer over ting som angår dette liv, sett dem til å dømme som er minst ansett i menigheten.
Hvis dere har saker som gjelder dette liv, settes de som er lite ansett i menigheten til å dømme.
Hvis dere så har saker som angår dette livet, sett dem til å dømme som er minst aktet i menigheten.
Om dere har evne til å dømme saker som gjelder dette livet, la da de med minst anseelse i menigheten ta de avgjørelsene.
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Når dere har saker som gjelder dette livet, setter dere da til dommere dem som er foraktet i menigheten?
So if you have cases dealing with everyday affairs, why do you appoint those who are of no account in the church to judge?
Så hvis dere har saker angående det daglige liv, hvordan kan dere da sette dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Naar I da have Sager om det Timelige, da sætte I dem til (Dommere), som ere intet agtede i Menigheden!
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da har saker som gjelder dette livet, sett dem til å dømme som er minst ansatt i menigheten.
If then you have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da må dømme saker som angår dette livet, setter dere slike til å dømme som ikke blir regnet for noe i menigheten?
Så når dere har saker som angår dette livet, setter dere dem til doms som er sett ned på i menigheten.
Hvis dere må dømme saker som angår dette livet, setter dere da dem til å dømme som ikke er ansett i menigheten?
Hvis det må dømmes i saker som angår dette livet, hvorfor legger dere det da i hendene på dem som ikke har noen posisjon i kirken?
If ye have iudgementes of worldely matters take them which are despised in ye congregacio and make them iudges.
Therfore yf ye haue iudgmentes of temporall matters, take them that are despysed in the congregacion, and set them to be iudges.
If then ye haue iudgements of things perteining to this life, set vp them which are least esteemed in the Church.
If then ye haue iudgement of thinges parteynyng to this lyfe, set vp them to iudge whiche are least esteemed in the Churche.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
of the things of life, indeed, then, if ye may have judgment, those despised in the assembly -- these cause ye to sit;
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then there are questions to be judged in connection with the things of this life, why do you put them in the hands of those who have no position in the church?
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
So if you have ordinary lawsuits, do you appoint as judges those who have no standing in the church?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Tør noen av dere, som har en sak mot en annen, gå til retten før de urettferdige, og ikke før de troende?
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden skal bli dømt av dere, er dere da ikke i stand til å dømme de minste saker?
3Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da ting som angår dette livet?
5Jeg sier dette for å legge skam på dere. Er det virkelig slik at det ikke finnes en klok mann blant dere? Ikke én som kan vurdere saken mellom sine brødre?
6Men bror fører sak mot bror, og dette skjer foran de vantro.
7Nå er det en alvorlig feil blant dere, fordi dere går til retten med hverandre. Hvorfor tar dere ikke imot urett? Hvorfor lar dere ikke være å bli svindlet?
8Nei, dere gjør urett og svindler, og dere svindler til og med deres egne brødre.
3Men for meg er det ikke viktig å bli dømt av dere eller av menneskers dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet intet om meg selv; men jeg er ikke derfor gjort rett; han som dømmer meg, er Herren.
5Derfor skal dere ikke dømme noe før tiden, inntil Herren kommer. Han skal bringe frem de skjulte tingene i mørket og åpenbare hjertehemmeligheter; da skal hver mann få ros fra Gud.
6Og dette har jeg fremhevet om meg selv og Apollos for deres skyld; for at dere skulle lære av oss å ikke tenke om mennesker mer enn det som står skrevet, så ingen av dere må heve seg over den andre.
31For hvis vi bedømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, blir vi oppdratt av Herren, så vi ikke skal bli fordømt med verden.
3Og dere viser respekt for ham som har de fine klærne, og sier til ham: Sett deg her på et fint sted; men til den fattige sier dere: Stå der, eller sitt her under føttene mine:
4Er dere da ikke inne i dere selv partiske og har blitt dommere av onde tanker?
12For hva har jeg med å dømme dem utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
13Men dem som er utenfor, dømmer Gud. Derfor, sett bort fra dere den uetiske personen.
11Snakk ikke stygt om hverandre, brødre. Den som snakker stygt om sin bror og dømmer sin bror, snakker stygt om loven og dømmer loven: men hvis du dømmer loven, er du ikke en gjører av den, men en dommer.
12Det er én lovgiver som har makt til å frelse og til å ødelegge; hvem er du som dømmer en annen?
15Men den som er åndelig, dømmer alle ting, men han selv blir ikke dømt av noe menneske.
6Og han sa til dommerne: "Vær oppmerksomme på hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, som er med dere i rettsavgjørelsene."
1Hvis det oppstår en konflikt mellom mennesker og de kommer til doms, så skal dommerne avgjøre saken; da skal de frikjenne den rettferdige og dømme den skyldige.
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor ser du ned på din bror? For vi skal alle stå foran Kristi domstol.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre; men døm heller dette, at ingen må sette en snublestein eller en hindring i sin brors vei.
1Døm ikke, så dere ikke blir dømt.
57Ja, og hvorfor dømmer dere ikke av dere selv hva som er rett?
29La profetene tale to eller tre, og la de andre dømme.
24Døm ikke ifølge utseendet, men døm rettferdig dom.
17For tiden er kommet da dommen må begynne i Guds hus; og hvis den begynner med oss, hva blir da slutten for dem som ikke adlyder Guds evangelium?
6Men dere har foraktet de fattige. Undertrykker ikke de rike dere og trekker dere for domstolene?
1Derfor er du uunnskyldelig, du som dømmer; for når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, fordi du som dømmer gjør de samme tingene.
2Men vi er sikre på at Guds dom alltid er i samsvar med sannheten mot dem som begår slike ting.
3Tenker du, du som dømmer dem som gjør slike ting, og selv gjør de samme, at du kan unngå Guds dom?
15Jeg taler som til kloke menn; døm hva dere hører.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For hans egen herre står han eller faller. Ja, han vil bli støttet, for Gud har makt til å la ham stå.
2Og dere er arrogante, og har ikke heller sørget for at han som har gjort denne gjerningen, blir tatt bort fra dere.
3For jeg, som er fraværende i kroppen, men til stede i ånden, har allerede dømt angående den som har gjort denne gjerningen, som om jeg var der.
5De vil gi regnskap til ham som er klar til å dømme de levende og de døde.
12Så taler dere og gjør som de som skal bli dømt av loven om frihet.
22Og la dem dømme folket til alle tider; og i hvert store spørsmål skal de bringe det til deg, men i hvert lite spørsmål skal de dømme selv; slik blir det lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
6Gud forby! For hvordan skal Gud da dømme verden?
17Og hvis dere kaller på Faderen, som dømmer hver enkelt uten forskjell, så tilbring tiden av deres opphold her med respekt:
17Dere skal ikke ha respekt for personer i dommen; men dere skal høre den lille like godt som den store; dere skal ikke være redde for menneskers ansikt; for dommen tilhører Gud. Den saken som er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre den.
15Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror, eller en uvitende, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.
39Men hvis dere spør om noe som angår annet, skal det avgjøres i en lovlig forsamling.
7Ser dere på ting etter ytre utseende? Hvis noen er trygg på at han tilhører Kristus, la ham reflektere over dette: Slik han er Kristi, slik er vi også Kristi.
15Men hvis det er spørsmål om ord og navn, og deres lov, så døm selv; for jeg vil ikke være dommer i slike saker.'
9Klag ikke mot hverandre, brødre, så dere ikke blir dømt; se, dommeren står ved døren.
3Derfor, brødre, velg ut sju menn med godt omdømme, fulle av Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan utnevne til denne oppgaven.