2 Samuel 1:12
Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.
Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.
De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonathan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
De holdt sørgehøytid, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
They mourned, wept, and fasted until evening for Saul, for Jonathan his son, for the people of the LORD, and for the house of Israel, because they had fallen by the sword.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
Og de sørgede og græd og fastede indtil Aftenen over Saul og over Jonathan, hans Søn, og over Herrens Folk og over Israels Huus, at de vare faldne ved Sværdet.
And they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of the LORD, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
And they mourned, and wept, and fasted until evening, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of the LORD, and for the house of Israel; because they had fallen by the sword.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.
Hele dagen sørget og gråt de, og de spiste ikke, mens de sørget over Saul og hans sønn Jonatan og for Herrens folk og Israels menn; fordi de var falt for sverdet.
and they mourned,{H5594} and wept,{H1058} and fasted{H6684} until even,{H6153} for Saul,{H7586} and for Jonathan{H3083} his son,{H1121} and for the people{H5971} of Jehovah,{H3068} and for the house{H1004} of Israel;{H3478} because they were fallen{H5307} by the sword.{H2719}
And they mourned{H5594}{(H8799)}, and wept{H1058}{(H8799)}, and fasted{H6684}{(H8799)} until even{H6153}, for Saul{H7586}, and for Jonathan{H3083} his son{H1121}, and for the people{H5971} of the LORD{H3068}, and for the house{H1004} of Israel{H3478}; because they were fallen{H5307}{(H8804)} by the sword{H2719}.
& mourned, and wepte, and fasted vntyll the euen, ouer Saul & Ionathas his sonne, and ouer the people of the LORDE, and ouer the house of Israel, because they were fallen thorow the swerde.
And they mourned and wept, and fasted vntil euen, for Saul and for Ionathan his sonne, & for the people of the Lorde, and for the house of Israel, because they were slaine with the sword.
And they mourned, and wept, and fasted vntil euen for Saul and Ionathan his sonne, & for the people of the Lorde, and for the house of Israel, because they were ouerthrowen with the sworde.
And they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of the LORD, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
and they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Yahweh, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
and they mourn, and weep, and fast till the evening, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Jehovah, and for the house of Israel, because they have fallen by the sword.
and they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Jehovah, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
and they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Jehovah, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
And till evening they gave themselves to sorrow and weeping, and took no food, weeping for Saul and for Jonathan, his son, and for the people of the Lord and for the men of Israel; because they had come to their end by the sword.
They mourned, and wept, and fasted until evening, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Yahweh, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
They lamented and wept and fasted until evening because Saul, his son Jonathan, the LORD’s people, and the house of Israel had fallen by the sword.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
22 Fra blodet av de drepte, fra fettet av de sterke, vendte Jonathan sin bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
23 Saul og Jonathan var kjære og elskverdige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt; de var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
24 Dere døtre av Israel, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, ga dere herlige pynteartikler og gullpynt på klærne deres.
25 Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.
4 David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
5 David sa til den unge mannen som fortalte ham: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonathan er døde?
11 Da alle i Jabesh Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12 reiste alle de tapre mennene seg, tok med Sauls lik og kroppene til hans sønner, og bragte dem til Jabesh. De begravde beina deres under eiken i Jabesh og fastet i syv dager.
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene fra Israel flyktet for filisterne og falt død på fjellet Gilboa.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og filisterne drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
31 Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
32 Og de begravde Abner i Hebron: og kongen løftet stemmen, og gråt ved Abners grav; og hele folket gråt.
27 Hvordan er de sterke falt, og krigsvåpnene er tapt!
4 Da kom budbringere til Gibea av Saul og fortalte nyheten til folket; og hele folket ropte opp og gråt.
5 Og se, Saul kom fra flokken i marken; og Saul sa: "Hva har skjedd med folket at de gråter?" Og de fortalte ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
11 Og da innbyggerne i Jabeshgilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12 Reiste de tapre mennene seg, dro hele natten, hentet kroppen av Saul og likene til sønnene hans fra muren i Bethshan, og kom til Jabesh, og brente dem der.
13 Og de tok deres bein, og begravde dem under et tre i Jabesh, og fastet i syv dager.
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt ned døde på fjellet Gilboa.
2 Filisterne jaget etter Saul og hans sønner, og de drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, sønnene til Saul.
1 Og noe ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2 Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket; for folket fikk vite hvordan kongen var bedrøvet over sin sønn.
4 Da løftet David og folket som var med ham, stemmen og gråt, helt til de ikke klarte å gråte mer.
36 Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.
7 Og da alle israelittene som var i dalen, så at de flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og løp vekk; filisterne kom og inntok dem.
8 Neste dag, da filisterne kom for å ta bytte fra de døde, fant de Saul og hans sønner som lå der på fjellet Gilboa.
41 Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.
22 Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.
5 Og da våpenbæreren så at Saul var død, falt han også på sitt sverd og døde med ham.
6 Så døde Saul, hans tre sønner, våpenbæreren hans, og alle hans menn, samme dag.
7 Og da mennene fra Israel på den andre siden av dalen, og de på den andre siden av Jordan, så at mennene fra Israel flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet; og filisterne kom og bosatte seg der.
8 Og det skjedde dagen etter, da filisterne kom for å strippe de drepte, at de fant Saul og hans tre sønner liggende døde på fjellet Gilboa.
12 David gikk og tok knoklene til Saul og knoklene til hans sønn Jonathan fra mennene i Jabesh-Gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjaan, der filistrene hadde hengt dem, etter at de hadde drept Saul i Gilboa.
13 Og han brakte opp derfra knoklene til Saul og knoklene til Jonathan, hans sønn; og de samlet opp knoklene til dem som var hengt.
14 De begravde knoklene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land, i Zelah, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen befalte. Etter dette ble Gud bønhørt for landet.
21 Dessuten vendte også hebreerne som hadde vært med filisterne før dette, og som hadde gått opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, tilbake for å være med israelittene sammen med Saul og Jonathan.
34 Så reiste Jonatan seg fra bordet i sinne og spiste ikke noe måltid den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi faren hans hadde gjort ham skam.
16 Og det skjedde at da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet stemmen sin og gråt.
13 David spurte den unge mannen som fortalte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
39 For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.
21 Da sa tjenestene hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det var i live; men da barnet var dødt, steg du opp og spiste.
1 Det skjedde, da han hadde talt ferdig til Saul, at sjelen til Jonathan ble bundet til sjelen til David, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
19 Skjønnheten i Israel er slått ned på dine høye steder; hvordan de sterke har falt!
35 Samuel kom aldri mer for å se Saul til den dagen han døde; likevel sørget Samuel for Saul, for Herren angret på at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
31 Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg ned på jorden; og alle hans tjenere stod ved siden av ham med klærne revet.
13 Og Jonathan klatret opp på hender og føtter, og hans assistent fulgte etter ham. De falt foran Jonathan, og hans assistent drepte etter ham.
16 Og Saul, hans sønn Jonathan, og folket som var med dem, ble i Gibea i Benjamin; men filisterne leiret seg i Mikmasj.
26 Da gikk alle Israels barn og hele folket opp, og kom til Guds hus, og gråt, og satt der foran Herren, og fastet den dagen til kvelden, og bar frem brennoffer og fredsoffer foran Herren.