2 Samuel 1:11
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.
Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.
David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Da rev David sine klær i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Da grep David klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
Deretter grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og alle de som var med ham gjorde det samme.
Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
Da grep David sammen med sine menn sine klær og rev dem i stykker.
Then David took hold of his clothes and tore them, and all the men who were with him did the same.
Da tok David tak i sine klær og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da tog David fat paa sine Klæder og sønderrev dem; det samme (gjorde) ogsaa alle Mændene, som vare hos ham.
Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:
Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Then David took hold of his clothes and tore them; and likewise all the men that were with him:
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da ga David og alle mennene som var med ham etter for bitter sorg;
Then David{H1732} took hold{H2388} on his clothes,{H899} and rent{H7167} them; and likewise all the men{H582} that were with him:
Then David{H1732} took hold{H2388}{(H8686)} on his clothes{H899}, and rent{H7167}{(H8799)} them; and likewise all the men{H582} that were with him:
Then toke Dauid holde of his clothes, and rente them, and so dyd all the me that were with him,
Then Dauid tooke hold on his clothes, & rent them, and likewise al the men that were with him.
Then Dauid toke holde on his clothes, and rent them, and so did all the men that were with him.
¶ Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that [were] with him:
Then David took hold on his clothes, and tore them; and likewise all the men who were with him:
And David taketh hold on his garments, and rendeth them, and also all the men who `are' with him,
Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:
Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:
Then David gave way to bitter grief, and so did all the men who were with him:
Then David took hold on his clothes, and tore them; and likewise all the men who were with him.
David then grabbed his own clothes and tore them, as did all the men who were with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Og det skjedde mens de var på vei tilbake, at budskapet kom til David og sa: "Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ingen igjen av dem."
31 Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg ned på jorden; og alle hans tjenere stod ved siden av ham med klærne revet.
12 Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.
31 Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
27 Og da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han tak i kanten av sin kappe, og den revnet.
15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå nærmere og drep ham. Og han slo ham, så han døde.
16 David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17 David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
4 Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.
5 Og det skjedde etterpå at Davids hjerte naget ham, fordi han hadde kuttet av kanten av Sauls kappe.
11 Og da kongen hørte ordene i lovens bok, rev han sine klær.
9 Han sa til meg igjen: Stå over meg og drep meg, for jeg er i stor nød, fordi livet mitt ennå er i meg.
10 Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
30 Og Ahijah grep den nye kappen som var på ham og rev den i tolv stykker.
4 Og Jonathan tok av seg kappen sin, og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
4 Da løftet David og folket som var med ham, stemmen og gråt, helt til de ikke klarte å gråte mer.
19 Og det skjedde, da kongen hørte lovens ord, at han rev klærne sine.
30 Og da kongen hørte ordene fra kvinnen, rev han klærne sine; han gikk forbi muren, og folket så, og, se, han hadde sekk under klærne.
12 David gikk og tok knoklene til Saul og knoklene til hans sønn Jonathan fra mennene i Jabesh-Gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjaan, der filistrene hadde hengt dem, etter at de hadde drept Saul i Gilboa.
4 David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
12 Og det kom en mann fra Benjamins stamme ut av hæren og kom til Shilo samme dag med klærne sine revet i stykker og jord på hodet.
30 David gikk oppover til Oljeberget, og gråt mens han gikk; han hadde hodet dekket, og han gikk barfot. De som var med ham, dekket hodene sine, og gråt mens de gikk opp.
24 Dere døtre av Israel, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, ga dere herlige pynteartikler og gullpynt på klærne deres.
25 Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.
36 Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.
11 Da alle i Jabesh Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12 reiste alle de tapre mennene seg, tok med Sauls lik og kroppene til hans sønner, og bragte dem til Jabesh. De begravde beina deres under eiken i Jabesh og fastet i syv dager.
13 Og David sa til mennene sine: La hver mann binde på sitt sverd. Og de bandt på sitt sverd; og David bandt også på sitt sverd; og omtrent fire hundre menn dro opp etter David, men to hundre ble igjen ved bagasjen.
14 David danset foran Herren med all sin kraft; og David var ikledd en linsekk.
1 Og det hendte, at da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, dekket seg med sekk og gikk inn i Herrens hus.
12 Og Elisja så det, og han ropte: «Min far, min far, Israels stridsvogn og dets ryttere!» Og han så ham ikke lenger; og han tok sine egne klær og rev dem i to stykker.
1 Og noe ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
11 Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
2 På den tredje dagen kom det en mann ut fra leiren til Saul, med revne klær og støv på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og viste sin respekt.
34 Og Jakob rev klærne sine, og tok sekk over hoftene, og sørget for sønnen sin i mange dager.
11 Og da innbyggerne i Jabeshgilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12 Reiste de tapre mennene seg, dro hele natten, hentet kroppen av Saul og likene til sønnene hans fra muren i Bethshan, og kom til Jabesh, og brente dem der.
41 Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.
27 Og David var kledd i en linement, og alle levittene som bar arken, og sangerne, og Chenaniah, sangeren som ledet sangen, hadde også på seg en efod av lin.
1 Og det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han rev klærne sine, og kledde seg i sekk, og gikk inn i huset til Herren.
9 Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve, og tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake og kom til Akish.
15 For det skjedde da David var i Edom, og Joab, sjefen for hæren, var gått opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått hver mann i Edom;
17 Og Herren har gjort mot deg som han talte til meg: for Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din nabo, til David.
4 Da sa Saul til sin våpenbærer: "Dra sværet ditt og stikk meg; ellers kommer disse uomskårne og stikker meg, og vanærer meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og falt over det.
5 Og da våpenbæreren så at Saul var død, falt han også på sitt sverd og døde med ham.
4 Da kom budbringere til Gibea av Saul og fortalte nyheten til folket; og hele folket ropte opp og gråt.
10 da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og trodde han ville få belønning for nyheten, grep jeg ham og drepte ham i Ziklag.
8 Og det skjedde da Elisa, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet sine klær, at han sendte til kongen og sa: «Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han vite at det er en profet i Israel.»
4 Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"
4 Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte den ene halvdelen av skjegget deres, og kuttet klærne deres midt over, helt opp til baklåret, og sendte dem bort.