2 Samuelsbok 1:11

Norsk King James

Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 3:31 : 31 Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
  • 2 Sam 13:31 : 31 Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg ned på jorden; og alle hans tjenere stod ved siden av ham med klærne revet.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Og Ruben kom tilbake til brønnen; og, se, Josef var ikke der; og han rev i klærne sine.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Og Jakob rev klærne sine, og tok sekk over hoftene, og sørget for sønnen sin i mange dager.
  • Jos 7:6 : 6 Og Josva rev klærne sine, og falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelden, han og de eldste i Israel, og strødde støv på hodene sine.
  • Apg 14:14 : 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine og løp inn blant folket og ropte:
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    30Og det skjedde mens de var på vei tilbake, at budskapet kom til David og sa: "Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ingen igjen av dem."

    31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg ned på jorden; og alle hans tjenere stod ved siden av ham med klærne revet.

  • 12Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.

  • 31Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.

  • 27Og da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han tak i kanten av sin kappe, og den revnet.

  • 77%

    15David kalte en av de unge mennene og sa: Gå nærmere og drep ham. Og han slo ham, så han døde.

    16David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:

  • 76%

    4Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.

    5Og det skjedde etterpå at Davids hjerte naget ham, fordi han hadde kuttet av kanten av Sauls kappe.

  • 11Og da kongen hørte ordene i lovens bok, rev han sine klær.

  • 76%

    9Han sa til meg igjen: Stå over meg og drep meg, for jeg er i stor nød, fordi livet mitt ennå er i meg.

    10Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.

  • 30Og Ahijah grep den nye kappen som var på ham og rev den i tolv stykker.

  • 4Og Jonathan tok av seg kappen sin, og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 4Da løftet David og folket som var med ham, stemmen og gråt, helt til de ikke klarte å gråte mer.

  • 19Og det skjedde, da kongen hørte lovens ord, at han rev klærne sine.

  • 30Og da kongen hørte ordene fra kvinnen, rev han klærne sine; han gikk forbi muren, og folket så, og, se, han hadde sekk under klærne.

  • 12David gikk og tok knoklene til Saul og knoklene til hans sønn Jonathan fra mennene i Jabesh-Gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjaan, der filistrene hadde hengt dem, etter at de hadde drept Saul i Gilboa.

  • 4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.

  • 12Og det kom en mann fra Benjamins stamme ut av hæren og kom til Shilo samme dag med klærne sine revet i stykker og jord på hodet.

  • 30David gikk oppover til Oljeberget, og gråt mens han gikk; han hadde hodet dekket, og han gikk barfot. De som var med ham, dekket hodene sine, og gråt mens de gikk opp.

  • 73%

    24Dere døtre av Israel, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, ga dere herlige pynteartikler og gullpynt på klærne deres.

    25Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.

  • 36Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.

  • 11Da alle i Jabesh Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort mot Saul,

    12reiste alle de tapre mennene seg, tok med Sauls lik og kroppene til hans sønner, og bragte dem til Jabesh. De begravde beina deres under eiken i Jabesh og fastet i syv dager.

  • 13Og David sa til mennene sine: La hver mann binde på sitt sverd. Og de bandt på sitt sverd; og David bandt også på sitt sverd; og omtrent fire hundre menn dro opp etter David, men to hundre ble igjen ved bagasjen.

  • 14David danset foran Herren med all sin kraft; og David var ikledd en linsekk.

  • 1Og det hendte, at da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, dekket seg med sekk og gikk inn i Herrens hus.

  • 12Og Elisja så det, og han ropte: «Min far, min far, Israels stridsvogn og dets ryttere!» Og han så ham ikke lenger; og han tok sine egne klær og rev dem i to stykker.

  • 1Og noe ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

  • 11Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.

  • 2På den tredje dagen kom det en mann ut fra leiren til Saul, med revne klær og støv på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og viste sin respekt.

  • 34Og Jakob rev klærne sine, og tok sekk over hoftene, og sørget for sønnen sin i mange dager.

  • 71%

    11Og da innbyggerne i Jabeshgilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,

    12Reiste de tapre mennene seg, dro hele natten, hentet kroppen av Saul og likene til sønnene hans fra muren i Bethshan, og kom til Jabesh, og brente dem der.

  • 41Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.

  • 27Og David var kledd i en linement, og alle levittene som bar arken, og sangerne, og Chenaniah, sangeren som ledet sangen, hadde også på seg en efod av lin.

  • 1Og det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han rev klærne sine, og kledde seg i sekk, og gikk inn i huset til Herren.

  • 9Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve, og tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake og kom til Akish.

  • 15For det skjedde da David var i Edom, og Joab, sjefen for hæren, var gått opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått hver mann i Edom;

  • 17Og Herren har gjort mot deg som han talte til meg: for Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din nabo, til David.

  • 70%

    4Da sa Saul til sin våpenbærer: "Dra sværet ditt og stikk meg; ellers kommer disse uomskårne og stikker meg, og vanærer meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og falt over det.

    5Og da våpenbæreren så at Saul var død, falt han også på sitt sverd og døde med ham.

  • 4Da kom budbringere til Gibea av Saul og fortalte nyheten til folket; og hele folket ropte opp og gråt.

  • 10da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og trodde han ville få belønning for nyheten, grep jeg ham og drepte ham i Ziklag.

  • 8Og det skjedde da Elisa, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet sine klær, at han sendte til kongen og sa: «Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han vite at det er en profet i Israel.»

  • 4Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"

  • 4Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte den ene halvdelen av skjegget deres, og kuttet klærne deres midt over, helt opp til baklåret, og sendte dem bort.