1 Samuelsbok 18:4

Norsk King James

Og Jonathan tok av seg kappen sin, og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:42 : 42 Og Farao tok ringen sin av hånden og satte den på Josefs hånd, og kledde ham i fine klær, og satte en gullkjedje rundt halsen hans;
  • Est 6:8-9 : 8 La de kongelige klær bli hentet, som kongen pleier å bruke, og hesten som kongen rir på, og den kongelige krone som settes på hans hode. 9 Og la disse klærne og hesten bli gitt til en av kongens mest æreverdige prinser, slik at han kan kle mannen som kongen ønsker å hedre, og føre ham på hesteryggen gjennom byens gater, og proklamere foran ham: Slik skal det gjøres for mannen som kongen ønsker å hedre.
  • Jes 61:10 : 10 Jeg vil fryde meg stort i Herren, min sjel skal glede seg i min Gud; for han har kledd meg med frelsens klær, han har dekket meg med rettferdighetens kappe, som en brudgomm smykker seg med pynt, og som en brud pynter seg med sine smykker.
  • Luk 15:22 : 22 Men faren sa til sine tjenere, Ta på ham den beste kappen; og sett en ring på hans hånd og sandaler på hans føtter.
  • 2 Kor 5:21 : 21 For han har gjort ham til synd for oss, som ingen synd kjente; slik at vi kunne bli Guds rettferdighet i ham.
  • Fil 2:7-8 : 7 Men gjorde seg selv til intet og tok på seg tjenerskikkelse, og ble lik mennesker; 8 Og da han ble funnet i menneskeform, ydmyket han seg selv og ble lydig inntil døden, ja, døden på korset.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Det skjedde, da han hadde talt ferdig til Saul, at sjelen til Jonathan ble bundet til sjelen til David, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2Saul tok ham den dagen, og lot ham ikke dra hjem til sin fars hus lenger.

    3Så inngikk Jonathan og David en pakt, fordi Jonathan elsket David som sin egen sjel.

  • 77%

    39Men gutten visste intet; bare Jonatan og David visste om saken.

    40Og Jonatan ga sine våpen til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.

    41Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.

    42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.

  • 4Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.

  • 76%

    11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.

  • 18Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.

  • 74%

    4Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.

    5Og det skjedde etterpå at Davids hjerte naget ham, fordi han hadde kuttet av kanten av Sauls kappe.

  • 74%

    38Og Saul bevæpnet David med sin rustning; han la en hjelm av bronse på hodet hans; og han bevæpnet ham også med en rustning.

    39Og David festet sitt sverd om rustningen, men han prøvde å gå; for han hadde ikke prøvd dette. Og David sa til Saul: 'Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det.' Og David tok det av.

  • 1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.

  • 74%

    1Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."

    3Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.

    4Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"

    5For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"

    6Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

    7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.

  • 73%

    6Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til de uomskårne filisterne. Kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få."

    7Og hans våpenbærer svarte ham: "Gjør alt som er i hjertet ditt; vend deg, jeg følger deg i alt du ønsker å gjøre."

    8Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."

  • 73%

    12Mennene i utkikksposten svarte Jonathan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så vil vi vise dere noe spesifikt." Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem til Israels hender."

    13Og Jonathan klatret opp på hender og føtter, og hans assistent fulgte etter ham. De falt foran Jonathan, og hans assistent drepte etter ham.

  • 73%

    10Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?

    11Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.

  • 72%

    16Så Jonatan inngikk en pakt med Davids hus og sa: La Herren sørge for dette mot Davids fiender.

    17Og Jonatan fikk David til å sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som sin egen sjel.

  • 72%

    33Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel.

    34Så reiste Jonatan seg fra bordet i sinne og spiste ikke noe måltid den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi faren hans hadde gjort ham skam.

    35Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.

  • 17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:

  • 22Fra blodet av de drepte, fra fettet av de sterke, vendte Jonathan sin bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 22Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.

  • 9Presten svarte: «Her er sverdet til Goliat, filisteren, som du drepte i Elah-dalen; se, det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er det eneste her.» David sa: «Det finnes ikke noe annet som dette; gi det til meg.»

  • 13Og David sa til mennene sine: La hver mann binde på sitt sverd. Og de bandt på sitt sverd; og David bandt også på sitt sverd; og omtrent fire hundre menn dro opp etter David, men to hundre ble igjen ved bagasjen.

  • 21Og David kom til Saul og sto foran ham; og han elsket ham meget, og han ble hans våpenbærer.

  • 5David gikk ut overalt hvor Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt; Saul satte ham over hærens menn, og han ble godt likt av hele folket, så vel som av Sauls tjenere.

  • 27Og David var kledd i en linement, og alle levittene som bar arken, og sangerne, og Chenaniah, sangeren som ledet sangen, hadde også på seg en efod av lin.

  • 28Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:

  • 13kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 25Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.

  • 3Og Ahiah, sønn av Ahitub, broren til Ikabod, sønn av Finehas, sønn av Eli, presten for Herren i Shiloh, hadde på seg en efod. Folket visste ikke at Jonathan hadde dratt.

  • 14David danset foran Herren med all sin kraft; og David var ikledd en linsekk.

  • 12David gikk og tok knoklene til Saul og knoklene til hans sønn Jonathan fra mennene i Jabesh-Gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjaan, der filistrene hadde hengt dem, etter at de hadde drept Saul i Gilboa.

  • 42Og Saul sa: "Trekk lodd mellom meg og Jonathan, min sønn." Og Jonathan ble trukket.