1 Samuel 23:18

Norsk King James

Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:3 : 3 Så inngikk Jonathan og David en pakt, fordi Jonathan elsket David som sin egen sjel.
  • 1 Sam 20:42 : 42 Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.
  • 2 Sam 21:7 : 7 Men kongen sparte Mephibosjet, sønn av Jonathan, på grunn av edsforpliktelsen mellom David og Jonathan.
  • 2 Sam 9:1 : 1 Og David sa: Finnes det ikke lenger noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonathans skyld?
  • 1 Sam 20:12-17 : 12 Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette, 13 kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far. 14 Og du skal ikke bare fortsatt vise meg Herrens godhet så lenge jeg lever, slik at jeg ikke dør; 15 Men du skal heller ikke holde tilbake din godhet fra mitt hus for alltid; nei, ikke når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate. 16 Så Jonatan inngikk en pakt med Davids hus og sa: La Herren sørge for dette mot Davids fiender. 17 Og Jonatan fikk David til å sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som sin egen sjel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    39 Men gutten visste intet; bare Jonatan og David visste om saken.

    40 Og Jonatan ga sine våpen til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.

    41 Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.

    42 Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.

  • 81%

    1 Det skjedde, da han hadde talt ferdig til Saul, at sjelen til Jonathan ble bundet til sjelen til David, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Saul tok ham den dagen, og lot ham ikke dra hjem til sin fars hus lenger.

    3 Så inngikk Jonathan og David en pakt, fordi Jonathan elsket David som sin egen sjel.

    4 Og Jonathan tok av seg kappen sin, og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 80%

    8 Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?

    9 Og Jonathan sa: Det skal ikke skje deg; for hvis jeg visste med sikkerhet at noe ondt var bestemt av min far mot deg, ville jeg ikke ha sagt det til deg?

    10 Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?

    11 Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.

    12 Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,

    13 kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 79%

    15 Og David så at Saul var kommet ut for å søke etter livet hans; og David var i ørkenen i Zif i skogen.

    16 Og Jonatan, sønn av Saul, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.

    17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls hånd, min far, skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og dette vet også Saul, min far.

  • 79%

    16 Så Jonatan inngikk en pakt med Davids hus og sa: La Herren sørge for dette mot Davids fiender.

    17 Og Jonatan fikk David til å sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som sin egen sjel.

  • 78%

    1 Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."

    3 Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.

    4 Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"

  • 77%

    6 Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

    7 Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.

  • 22 Og David svor til Saul. Så dro Saul hjem; men David og mennene hans gikk opp til festningen.

  • 76%

    27 Og det skjedde den neste dagen, som var den andre dagen i måneden, at Davids plass var tom; og Saul sa til Jonatan, sin sønn: Hvorfor kommer ikke Jesse sin sønn til måltid, verken i går eller i dag?

    28 Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:

  • 75%

    32 Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?

    33 Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel.

    34 Så reiste Jonatan seg fra bordet i sinne og spiste ikke noe måltid den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi faren hans hadde gjort ham skam.

    35 Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.

  • 75%

    1 Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?

    2 Og han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe stort eller smått, uten at han viser meg det. Hvorfor skulle min far skjule noe for meg? Det er ikke så.

    3 Og David sverget videre og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne; derfor sier han: La ikke Jonathan få vite om dette, så han ikke blir bedrøvet. Men, så sant Herren lever og så sant ditt liv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.

    4 Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.

    5 Og David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg må være ved kongens bord. La meg derfor gå, så jeg kan gjemme meg ute til den tredje dagen om kvelden.

  • 17 David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:

  • 1 En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.

  • 16 Og Saul, hans sønn Jonathan, og folket som var med dem, ble i Gibea i Benjamin; men filisterne leiret seg i Mikmasj.

  • 21 Dessuten vendte også hebreerne som hadde vært med filisterne før dette, og som hadde gått opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, tilbake for å være med israelittene sammen med Saul og Jonathan.

  • 8 Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."

  • 19 Så kom Zifittene opp til Saul til Gibea og sa: Er ikke David gjemt hos oss i festningene i skogen, på Hakhilah-fjellet, som er sør for Jeshimon?

  • 19 Og når du har vært borte i tre dager, skal du dra raskt ned, komme til stedet hvor du gjemte deg da det skjedde, og bli ved steinen Ezel.

  • 13 Og Jonathan klatret opp på hender og føtter, og hans assistent fulgte etter ham. De falt foran Jonathan, og hans assistent drepte etter ham.

  • 3 Og hele menigheten inngikk en pakt med kongen i Guds hus. Og han sa til dem: Se, kongens sønn skal regjere, slik Herren har sagt om Davids sønner.

  • 17 Nå ble Jonathan og Ahimaaz ved En-Rogel; for de kunne ikke ses komme inn i byen: en kvinne gikk og fortalte dem; og de dro og fortalte kong David.

  • 11 Og begge av dem viste seg for filistenes garnison. Filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de hadde skjult seg."

  • 44 Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."

  • 22 Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.