1 Samuelsbok 20:1
Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?
Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?
David flyktet fra Najot i Rama, kom og sa til Jonatan: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han står meg etter livet?
David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld, og hva er min synd mot din far, siden han vil ta livet mitt?»
David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og min synd mot din far, siden han er ute etter livet mitt?»
David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'
David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
Da flyktet David fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd for din far, siden han vil ta livet av meg?
David flyktet fra Na'ot ved Rama og kom til Jonatan. Han spurte: 'Hva har jeg gjort? Hva er min overtredelse og synd overfor din far siden han prøver å ta mitt liv?'.
David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Hva er min synd overfor din far, siden han står etter livet mitt?
David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»
David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Hva er min synd overfor din far, siden han står etter livet mitt?
David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'
David fled from Naioth in Ramah. He came and said to Jonathan, "What have I done? What is my guilt, and what is my sin before your father that he seeks my life?"
David flyktet fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd foran din far, siden han søker å ta mitt liv?
Da flyede David fra Najoth i Rama, og kom og sagde for Jonathans Ansigt: Hvad haver jeg gjort? hvad er min Misgjerning, og hvad er min Synd for din Faders Ansigt, at han søger efter mit Liv?
And David fled from Naioth in Ramah, and came and said before Jonathan, What have I done? what is mine iniquity? and what is my sin before thy father, that he seeketh my life?
David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: "Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han vil ta livet av meg?"
And David fled from Naioth in Ramah, and came and said before Jonathan, What have I done? What is my iniquity? And what is my sin before your father, that he seeks my life?
David flyktet fra Naiot i Rama, og kom og sa til Jonatan: "Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?"
David flyktet fra Naiot i Rama, kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse? Hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?»
David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?
David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse, og hva er min synd mot din far som får ham til å ville ta mitt liv?
Dauid fled fro Naioth in Ramath, and came, & spake before Ionathas: What haue I done? What trespace haue I made? What haue I synned in ye sighte of thy father, yt he seketh to kyll me?
And Dauid fled from Naioth in Ramah, and came and sayd before Ionathan, What haue I done? What is mine iniquitie? And what sinne haue I committed before thy father, that he seeketh my life?
And Dauid fled from Naioth whiche is in Rama, and came, and said before Ionathan, What haue I done? wherin am I faultie? what is the sinne that I haue committed before thy father, that he seketh my lyfe?
¶ And David fled from Naioth in Ramah, and came and said before Jonathan, What have I done? what [is] mine iniquity? and what [is] my sin before thy father, that he seeketh my life?
David fled from Naioth in Ramah, and came and said before Jonathan, "What have I done? What is my iniquity?" and "What is my sin before your father, that he seeks my life?"
And David fleeth from Naioth in Ramah, and cometh, and saith before Jonathan, `What have I done? what `is' mine iniquity? and what my sin before thy father, that he is seeking my life?'
And David fled from Naioth in Ramah, and came and said before Jonathan, What have I done? what is mine iniquity? and what is my sin before thy father, that he seeketh my life?
And David fled from Naioth in Ramah, and came and said before Jonathan, What have I done? what is mine iniquity? and what is my sin before thy father, that he seeketh my life?
And David went in flight from Naioth in Ramah and came to Jonathan and said, What have I done? What is my crime and my sin against your father that he is attempting to take my life?
David fled from Naioth in Ramah, and came and said before Jonathan, "What have I done? What is my iniquity? What is my sin before your father, that he seeks my life?"
Jonathan Seeks to Protect David David fled from Naioth in Ramah. He came to Jonathan and asked,“What have I done? What is my offense? How have I sinned before your father? For he is seeking my life!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?
33Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel.
17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?
8Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?
9Og Jonathan sa: Det skal ikke skje deg; for hvis jeg visste med sikkerhet at noe ondt var bestemt av min far mot deg, ville jeg ikke ha sagt det til deg?
10Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?
11Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
12Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,
13kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.
2Og han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe stort eller smått, uten at han viser meg det. Hvorfor skulle min far skjule noe for meg? Det er ikke så.
3Og David sverget videre og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne; derfor sier han: La ikke Jonathan få vite om dette, så han ikke blir bedrøvet. Men, så sant Herren lever og så sant ditt liv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.
4Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.
5Og David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg må være ved kongens bord. La meg derfor gå, så jeg kan gjemme meg ute til den tredje dagen om kvelden.
6Hvis din far savner meg, så si: David har bedt inderlig om å få dra til Betlehem, hans by; for der er det et årlig offer for hele familien.
18Så David flyktet og slapp unna, og kom til Samuel i Rama, og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og bodde i Naioth.
19Og det ble sagt til Saul: "Se, David er i Naioth i Rama."
1Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."
3Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.
4Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"
5For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
27Og det skjedde den neste dagen, som var den andre dagen i måneden, at Davids plass var tom; og Saul sa til Jonatan, sin sønn: Hvorfor kommer ikke Jesse sin sønn til måltid, verken i går eller i dag?
28Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:
29Og han sa: La meg gå, jeg ber deg; for familien vår har et offer i byen, og min bror har beordret meg tilstede; og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra, jeg ber deg, for å se mine brødre. Derfor kommer han ikke til kongens bord.
11Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
29Og David sa: 'Hva har jeg nå gjort? Finnes det ikke en grunn?'
1Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
8Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette; men nå ber jeg deg, fjern din tjener sin skyld, for jeg har handlet tåpelig.
20Så la ikke mitt blod falle til jorden foran Herrens ansikt; for Israels konge er kommet ut for å jakte på en lopp, akkurat som når man jakter en perdikk i fjellene.
21Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg vil ikke mer gjøre deg noe vondt, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag; se, jeg har vært en tåpe og har gått på vill veier.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
18Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.
8Og David sa til Akish: Hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener så lenge jeg har vært med deg, at jeg ikke kan kjempe mot fiendene til min herre, kongen?
3Og David spurte ham: Hvem er du? Mannen svarte: Jeg har unnsluppet fra leiren til Israel.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
15Har jeg da begynt å spørre Gud for ham? Langt ifra meg: la ikke kongen legge skylden på sin tjener, eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om dette, verken noe.
19Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
20For din tjener vet at jeg har syndet; derfor, her er jeg kommet først denne dagen av hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre kongen.
1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.
9Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
35Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.
1Så kom David til Nob for å møte presten Ahimelech. Ahimelech ble redd da han så David, og spurte: «Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?»
7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.
10Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
17Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
8Dere har konspirert mot meg, og ingen av dere forteller meg at min sønn har inngått en pakt med sønnen til Jesse, og ingen viser medfølelse for meg, eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener mot meg, så han ligger i bakhold, som i dag?
41Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.