2 Samuelsbok 19:19
Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
Ferja ble også satt inn for å føre kongens hus over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle gå over Jordan,
Overfarten ble satt i gang for å føre kongehuset over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han gikk over Jordan.
De krysset elven for å hjelpe kongen og gjøre alt som gledet ham. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen da han krysset Jordan.
Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
Han sa til kongen: Min herre, tilregn meg ikke denne synd og glem det ikke var en dårlig handling fra din tjener den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, at kongen skulle tenke på det.
Deres tjenere gikk over elven for å føre kongens hus over elven og gjøre det som han så godt for. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned foran kongen da han skulle krysse Jordan.
og sa til kongen: «Måtte ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke huske det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, så kongen ikke tar det til hjerte.
Han sa til kongen: «La ikke min herre tilskrive meg skyld, og glem ikke den urett min tjener begikk den dagen du forlot Jerusalem, slik at det ikke skal legge en tung byrde på ditt hjerte.»
og sa til kongen: «Måtte ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke huske det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, så kongen ikke tar det til hjerte.
De krysset vadestedet for å hjelpe kongens hus over elven og for å gjøre det som behaget kongen. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle krysse Jordan,
and crossed at the ford to bring the king's household over and to do whatever pleased him. When Shimei son of Gera crossed the Jordan, he fell down before the king.
De krysset elva for å bringe kongens hus over og å gjøre det som var godt i hans øyne. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen når han gikk over Jordan.
Og han sagde til Kongen: Min Herre, tilregn mig ikke den Misgjerning, og kom ikke ihu, hvad din Tjener handlede ilde paa den Dag, da min Herre Kongen gik ud af Jerusalem, at Kongen skulde lægge det paa sit Hjerte.
And said unto the king, Let not my lord impute iniquity unto me, neither do thou remember that which thy servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke ta til hjerte det tjenesten din gjorde feil da min herre kongen dro ut fra Jerusalem.
And said to the king, Let not my lord impute iniquity to me, neither remember what your servant did perversely the day my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
Han sa til kongen: La ikke min herre tilregne meg skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, at kongen skulle ta det til hjertet.
og sa til kongen: «La ikke min herre tilregne meg skyld; ikke husk det din tjener syndet mot deg den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, og ikke legg det mot meg.
Og han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke husk hva din tjener gjorde feil den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, slik at kongen skulle bære nag imot det.
Og sa: La ikke min herre se meg som en synder; husk ikke hva jeg gjorde galt den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem, ta det ikke til hjerte.
and sayde vnto the kynge: O my lorde, laye not the trespace vnto my charge, & thynke not vpon it that thy seruaunt vexed the, in the daye whan my lorde the kynge wente out of Ierusalem: and let not ye kynge take it to hert,
And saide vnto the King, Let not my lorde impute wickednesse vnto me, nor remember ye thing that thy seruant did wickedly when my lorde the King departed out of Ierusalem, that the King should take it to his heart.
And sayde vnto the king: Let not my lorde impute wickednes vnto me, nor remembre the thinges that thy seruaunt dyd wickedly when my lord the king departed out of Hierusale, that the king should take it to his heart.
And said unto the king, Let not my lord impute iniquity unto me, neither do thou remember that which thy servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
He said to the king, Don't let my lord impute iniquity to me, neither do you remember that which your servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
and saith unto the king, `Let not my lord impute to me iniquity; neither do thou remember that which thy servant did perversely in the day that my lord the king went out from Jerusalem, -- for the king to set `it' unto his heart;
And he said unto the king, Let not my lord impute iniquity unto me, neither do thou remember that which thy servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
And he said unto the king, Let not my lord impute iniquity unto me, neither do thou remember that which thy servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
And said to him, Let me not be judged as a sinner in your eyes, O my lord, and do not keep in mind the wrong I did on the day when my lord the king went out of Jerusalem, or take it to heart.
He said to the king, "Don't let my lord impute iniquity to me, neither do you remember that which your servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
He said to the king,“Don’t think badly of me, my lord, and don’t recall the sin of your servant on the day when you, my lord the king, left Jerusalem! Please don’t call it to mind!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20For din tjener vet at jeg har syndet; derfor, her er jeg kommet først denne dagen av hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre kongen.
21Men Abishai, sønn av Zeruiah, svarte og sa: "Skal ikke Shimei settes til døden for dette, fordi han forbannet HERRENs salvede?"
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
23Derfor sa kongen til Shimei: "Du skal ikke dø." Og kongen sverget til ham.
18Og det ble brukt en ferje for å frakte kongens husstand over, og gjøre det han ønsket. Og Shimei, sønn av Gera, falt ned for kongen da han kom over Jordan.
15Har jeg da begynt å spørre Gud for ham? Langt ifra meg: la ikke kongen legge skylden på sin tjener, eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om dette, verken noe.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?
19Derfor ber jeg deg, la min herre kongen høre ordene fra sin tjener. Hvis Herren har reist deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, så forbannet være de for Herren, for de har drevet meg bort fra min arv og sagt: Gå, tjen andre guder.
20Så la ikke mitt blod falle til jorden foran Herrens ansikt; for Israels konge er kommet ut for å jakte på en lopp, akkurat som når man jakter en perdikk i fjellene.
21Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg vil ikke mer gjøre deg noe vondt, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag; se, jeg har vært en tåpe og har gått på vill veier.
36Og kongen sendte og kalte på Sjemi, og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem, og bo der, og gå ikke derfra noe sted.
37For det skal være, at den dagen du går ut og krysser Kidronbekken, skal du vite med sikkerhet at du absolutt skal dø: ditt blod skal være over ditt eget hode.
38Og Sjemi sa til kongen: Det ordet er godt: slik som min herre kongen har sagt, så vil din tjener gjøre. Og Sjemi bodde i Jerusalem mange dager.
39Og det skjedde etter tre år, at to av Sjemis tjenere dro til Achish, sønn av Maakha, kongen av Gat.
42Kongen sendte og kalte på Sjemi og sa til ham: Visste jeg ikke at jeg ba deg om å sverge ved Herren og sa til deg, Vite med sikkerhet, den dagen du går ut og ferdes et eller annet sted, at du absolutt skal dø? Og du svarte meg: Det ordet er godt.
43Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed, og det budet som jeg har gitt deg?
44Kongen sa videre til Sjemi: Du vet all ondskap som ditt hjerte vet at du har gjort mot min far David; derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.
8Men se, du har med deg Sjemi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, som talte ille til meg den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
9Du skal derfor ikke la ham slippe unna; for du er en klok mann, og du vet hva du bør gjøre med ham; men la ham dø med blod.
25Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
26Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjeneste ble forvirret; for din tjener sa: jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri dit for å møte kongen; fordi din tjener er lam."
27Og han har snakket dårlig om din tjener til min herre kongen; men min herre kongen er som en Guds engel: derfor gjør hva som er godt i dine øyne.
28For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
9Og kvinnen fra Tekoah sa til kongen: "Min herre, o konge, synden hviler på meg og min fars hus; men kongen og hans trone er uskyldige."
8Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette; men nå ber jeg deg, fjern din tjener sin skyld, for jeg har handlet tåpelig.
12Kanskje Herren vil se til min nød, og Herren vil gjengjelde meg med vel for hans forbannelse i dag.
13Og mens David og mennene hans gikk videre, gikk Shimei langs åssiden mot ham, og han forbannet ham mens han gikk, kastet steiner mot ham og kastet støv på ham.
31At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
36Din tjener vil gå en liten vei over Jordan med kongen; og hvorfor skulle kongen belønne meg for dette?
37La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Chimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som virker godt for deg.
38Og kongen svarte: "Chimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre med ham hva som er godt for deg; og alt hva du måtte kreve av meg, det skal jeg gjøre for deg."
13Hold også din tjener tilbake fra arrogante synder; la dem ikke få herredømme over meg; da skal jeg være rettskaffen, og jeg skal være uskyldig fra den store overtredelsen.
1Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?
17Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
5Og da kong David kom til Bahurim, se, der kom en mann fra Sauls hus, som het Shimei, sønn av Gera: han kom og forbannet mens han kom.
7Husk ikke på syndene jeg begikk som ung, ei heller mine overtredelser; etter din barmhjertighet, husk meg for din godhet, O HERRE.
23Likevel, Herre, du vet hva de planlegger mot meg; tilgi dem ikke for deres urett, ikke glem deres synd, men håndter dem i din vrede.
16Og Shimei, sønn av Gera, en benjamitt fra Bahurim, skyndte seg og kom ned med Juda-mennene for å møte kong David.
4Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"
8Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?
28Jeg ber deg, tilgi overtredelsen til din tjenestekvinne; for Herren vil helt sikkert gi min herre et varig hus; fordi min herre kjemper Herrens strider, og ondskap har ikke blitt funnet i deg i alle dine dager.
20Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
10Og Davids hjerte stakk ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; og nå ber jeg deg, O Herre, ta bort uretten til din tjener; for jeg har handlet meget dumt.
8Og David sa til Akish: Hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener så lenge jeg har vært med deg, at jeg ikke kan kjempe mot fiendene til min herre, kongen?
21Ellers vil det skje at når min herre kongen sover med fedrene, vil jeg og sønnen Solomon bli regnet som lovbrytere.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.
11Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
9Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
15Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
18Når min herre går inn i huset til Rimmon for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i huset til Rimmon: når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»