2 Kongebok 5:18
Når min herre går inn i huset til Rimmon for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i huset til Rimmon: når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
Når min herre går inn i huset til Rimmon for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i huset til Rimmon: når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
Bare i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken.
Men i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å bøye seg der, og han støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, må Herren tilgi din tjener i denne saken."
Men må Herren tilgi din tjener i denne saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken når jeg bøyer meg i Rimmons hus.
Men må Herren tilgi din tjener i denne ene saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmons hus – må Herren tilgi din tjener når jeg bøyer meg der.»
Men må Herren tilgi din tjener i dette ene: når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der, og han lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmon-tempelet – må Herren tilgi din tjener i dette."
Men må Herren tilgi din tjener i én ting: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg der også. Må Herren tilgi din tjener i dette."
Men måtte Herren tilgi din tjener i denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe, og han lener seg på min hånd, og jeg også må bøye meg der i Rimmons tempel, må Herren tilgi din tjener i denne ene tingen."
Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
La Herren tilgi din tjener for dette, at når min herre drar til Rimmons hus for å tilbe der, hviler på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, så vil Herren ha nåde med din tjener for dette.
Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
Men én ting må Herren tilgi din tjener: Når min herre drar inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min arm, og jeg også bøyer meg ned i Rimmons tempel, måtte Herren tilgi din tjener for dette.
But may the LORD forgive your servant in this one matter: When my master enters the temple of Rimmon to bow down, and he is leaning on my arm and I bow there also—when I bow down in the temple of Rimmon, may the LORD forgive your servant for this.'
Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min hånd, og jeg også må tilbe der, må Herren tilgi din tjener for dette.'
(Anlangende) denne Sag, da ville Herren forlade din Tjener det, naar min Herre gaaer ind i Rimmons Huus at tilbede der, og han hælder sig til min Haand, og jeg nedbøier mig i Rimmons Huus; naar jeg (saa) nedbøier mig i Rimmons Huus, da ville Herren forlade din Tjener (det, som skeet er) i denne Sag.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
Men må Herren tilgi din tjener for dette: når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg kneiser meg i Rimmons tempel - må Herren tilgi din tjener for dette."
In this thing may the LORD pardon your servant, when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down in the house of Rimmon, may the LORD pardon your servant in this thing.
I denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmon-tempelet, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmonshuset for å bøye seg der, og han støtter seg til min hånd, så bøyer jeg meg også i Rimmonshuset, må Herren tilgi din tjener denne ene tingen.'
Men i én ting vil Herren måtte tilgi din tjener: Når min herre går inn for å tilbe i Rimmons hus, støttet på min arm, og jeg også må bøye meg der, må Herren tilgi din tjener denne ene gangen i Rimmons hus.
Men må Herren nå tilgi din tjener for én ting: Når min herre går inn i Rimmon-huset for å tilbe der, støttet til min arm, og jeg bøyer meg i Rimmon-huset, må Herren tilgi din tjener for dette.
In this thing{H1697} Jehovah{H3068} pardon{H5545} thy servant:{H5650} when my master{H113} goeth{H935} into the house{H1004} of Rimmon{H7417} to worship{H7812} there, and he leaneth{H8172} on my hand,{H3027} and I bow{H7812} myself in the house{H1004} of Rimmon,{H7417} when I bow{H7812} myself in the house{H1004} of Rimmon,{H7417} Jehovah{H3068} pardon{H5545} thy servant{H5650} in this thing.{H1697}
In this thing{H1697} the LORD{H3068} pardon{H5545}{(H8799)} thy servant{H5650}, that when my master{H113} goeth{H935}{(H8800)} into the house{H1004} of Rimmon{H7417} to worship{H7812}{(H8692)} there, and he leaneth{H8172}{(H8737)} on my hand{H3027}, and I bow{H7812}{(H8694)} myself in the house{H1004} of Rimmon{H7417}: when I bow down{H7812}{(H8692)} myself in the house{H1004} of Rimmon{H7417}, the LORD{H3068} pardon{H5545}{(H8799)} thy servant{H5650} in this thing{H1697}.
That the LORDE maye be gracious vnto thy seruaunt, yf I worshippe in the house of Rimmon, wha my lorde goeth there in to ye house to worshippe, & leaneth vpon my hande.
Herein the Lorde bee mercifull vnto thy seruant, that when my master goeth into the house of Rimmon, to worship there, and leaneth on mine hand, and I bowe my selfe in the house of Rimmon: when I doe bowe downe, I say, in the house of Rimmon, the Lord be mercifull vnto thy seruant in this point.
But herein the Lorde be mercyfull to thy seruaunt, that when my maister goeth into the house of Rimmon for to worship there, and leaneth on my hand, and I bowe my selfe in the house of Rimmon: when I do bowe downe I say in the house of Rimmon, the Lorde be mercyfull vnto thy seruaunt because of this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, [that] when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
In this thing Yahweh pardon your servant: when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Yahweh pardon your servant in this thing.
For this thing Jehovah be propitious to thy servant, in the coming in of my lord into the house of Rimmon to bow himself there, and he was supported by my hand, and I bowed myself `in' the house of Rimmon; for my bowing myself in the house of Rimmon Jehovah be propitious, I pray thee, to thy servant in this thing.'
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
But may your servant have the Lord's forgiveness for this one thing: when my master goes into the house of Rimmon for worship there, supported on my arm, and my head is bent in the house of Rimmon; when his head is bent in the house of Rimmon, may your servant have the Lord's forgiveness for this thing.
In this thing may Yahweh pardon your servan: when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon. When I bow myself in the house of Rimmon, may Yahweh pardon your servant in this thing."
May the LORD forgive your servant for this one thing: When my master enters the temple of Rimmon to worship, and he leans on my arm and I bow down in the temple of Rimmon, may the LORD forgive your servant for this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så kom Naaman med sine hester og sin vogn, og han stod ved døren til huset til Elisa.
10 Og Elisa sendte en budbringer til ham og sa: «Gå og vask deg syv ganger i Jordan, så vil huden din bli helbredet, og du skal bli ren.»
11 Men Naaman ble sint og gikk sin vei og sa: «Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå, påkalle Herren sin Gud, og legge hånden sin over stedet og helbrede spedalskheten.»
12 Er ikke Abana og Pharpar, elver i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og gikk bort i raseri.
13 Og hans tjenere nærmet seg og sa til ham: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da, når han sier til deg: Vask deg og bli ren?»
14 Da gikk han ned og dykket syv ganger i Jordan, i henhold til ordet fra Guds mann; og huden hans ble som huden til en liten gutt, og han ble ren.
15 Og han vendte tilbake til Guds mann, han og hele sin følge, og kom og stod foran ham; og han sa: «Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele jorden uten i Israel; vær derfor så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
16 Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og han presset ham til å ta det, men han nektet.
17 Da sa Naaman: «Skal det da ikke gis til din tjener to mulers byrde med jord? For din tjener vil heretter ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men til Herren.»
19 Og han sa til ham: «Gå i fred.» Så dro han fra ham en liten vei.
20 Men Gehazi, tjenesten til Elisa, Guds mann, sa: «Se, min herre har spart Naaman, denne syriske, fra å ta imot det han har brakt; men, så sant Herren lever, vil jeg løpe etter ham og få noe fra ham.»
21 Så Gehazi fulgte etter Naaman. Og da Naaman så ham løpe etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Er alt vel?»
1 Naaman, kapteinen for hæren til kongen av Syria, var en stor mann i sin herres øyne og ble æret, fordi Herren gjennom ham hadde gitt befrielse til Syria; han var også en mektig kriger, men han var en spedalsk.
2 Og syrianerne hadde gått ut i grupper og ført bort en liten jente fra landet Israel; og hun tjente hos Naamn's hustru.
3 Og hun sa til sin dame, «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! For han ville sikkert helbrede ham for hans spedalskhet.»
4 En gikk inn og fortalte sin herre og sa: «Slik sa jenta fra landet Israel.»
5 Og kongen av Syria sa: «Gå, jeg vil sende et brev til kongen av Israel.» Så dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sikler gull, og ti sett med klær.
6 Og han bragte brevet til kongen av Israel og sa: «Når dette brevet når deg, se, jeg har sendt Naaman, min tjener, til deg, for at du skal kunne helbrede ham fra hans spedalskhet.»
7 Og da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender til meg for at jeg skal helbrede en mann fra hans spedalskhet? Tenk over dette, og se hvordan han prøver å skape en anledning til konflikt med meg.»
27 Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28 Jeg ber deg, tilgi overtredelsen til din tjenestekvinne; for Herren vil helt sikkert gi min herre et varig hus; fordi min herre kjemper Herrens strider, og ondskap har ikke blitt funnet i deg i alle dine dager.
9 Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
23 Og Naaman sa: «Vær fornøyd, ta to talenter.» Og han presset ham, og bandt to talenter sølv i to poser, med to sett klær, og la dem på to av sine tjenere; og de bar dem foran ham.
24 Og da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hånd og satte dem i huset; og han lot mennene gå, og de dro.
25 Men han gikk inn og stod foran sin herre. Og Elisa sa til ham: «Hvor kommer du fra, Gehazi?» Og han sa: «Din tjener har ikke vært noe sted.»
26 Og han sa til ham: «Fulgte ikke mitt hjerte med deg, da mannen snudde seg fra sin vogn for å møte deg? Er dette tiden for å motta penger og klær, olivenlunder og vingårder, samt menn og kvinner til arbeid?»
27 Derfor skal spedalskheten til Naaman klamre seg til deg og til din avkom for alltid. Og han gikk ut fra hans nærvær som en spedalsk, så hvit som snø.
19 Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
20 For din tjener vet at jeg har syndet; derfor, her er jeg kommet først denne dagen av hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre kongen.
9 Derfor sa han til budbringeren fra Benhadad: Fortell min herre kongen: Alt det du først ba om av din tjener vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Og budbringeren dro bort og brakte ham ord igjen.
31 Og hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, jeg ber deg, ta sekkekledning på våre lenden og tau på våre hoder, og gå ut til kongen av Israel: kanskje han vil redde ditt liv.
25 Nå ber jeg deg, tilgi min synd, og kom tilbake til meg, så jeg kan tilbe Herren.
6 Og kongen svarte mannen av Gud: Be til Gud for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Mannen av Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og var som den var før.
19 Derfor ber jeg deg, la min herre kongen høre ordene fra sin tjener. Hvis Herren har reist deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, så forbannet være de for Herren, for de har drevet meg bort fra min arv og sagt: Gå, tjen andre guder.
15 Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
16 For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
31 Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
31 At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
36 Din tjener vil gå en liten vei over Jordan med kongen; og hvorfor skulle kongen belønne meg for dette?
12 Og en av hans tjenere sa: "Ingen, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge alt du sier i ditt sovekammer."
8 For din tjener har avgitt et løfte mens jeg oppholdt meg i Gesur i Syria og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
6 La ørene dine være åpne, og øynene dine se, så du kan høre bønnene til din tjener, som jeg nå ber foran deg, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fars hus har syndet.
14 Så han dro fra Elisha og kom til sin herre; som sa til ham: Hva sa Elisha til deg? Og han svarte: Han fortalte meg at du helt sikkert skulle bli frisk.
27 Så hør fra himmelen, og tilgi synden til dine tjenere, og til ditt folk Israel, når du har lært dem den gode veien de bør vandre; og send regn over ditt land, som du har gitt til ditt folk som en arv.
24 Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes.
20 Og Herren sa: «Jeg har tilgitt dem etter ditt ord.»
27 Og han har snakket dårlig om din tjener til min herre kongen; men min herre kongen er som en Guds engel: derfor gjør hva som er godt i dine øyne.
30 Så sa han: Jeg har syndet; men ære meg nå jeg ber deg, foran de eldste i mitt folk og før Israel, og kom tilbake til meg så jeg kan tilbe Herren din Gud.
13 Han sa til Gehazi: Si til henne: Se, du har vist oss så mye omsorg; hva kan jeg gjøre for deg? Vil du ha sagt noe til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
11 O Herre, jeg ber deg, la øret ditt være oppmerksomt til bønnen til din tjener, og til bønnen til dine tjenere som ønsker å frykte navnet ditt; la din tjener lykkes i dag, og gi ham din nåde i denne mannens øyne, for jeg var kongens smaker.