1 Kongebok 13:6
Og kongen svarte mannen av Gud: Be til Gud for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Mannen av Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og var som den var før.
Og kongen svarte mannen av Gud: Be til Gud for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Mannen av Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og var som den var før.
Da sa kongen til Guds mann: Be nå til HERREN, din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Guds mann ba til HERREN, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Be nå Herren din Gud om nåde og be for meg, så hånden min kommer tilbake til meg. Guds mann ba Herren om velvilje, og kongens hånd vendte tilbake og ble som før.
Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Vær så snill og be Herren din Gud om nåde og gå i forbønn for meg, så hånden min blir ført tilbake. Guds mann ba Herren, og kongens hånd kom tilbake til ham og ble som før.
Kongen tok til orde og sa til gudsmannen: 'Be nå til Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen!' Så bad gudsmannen til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og ble som den var før.
Kongen svarte og sa til Guds mann: Be til Herren din Gud for meg, og be om at hånden min må bli gjenopprettet. Og Guds mann ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som den var før.
Kongen svarte og sa til gudsmannen: 'Bønnfall Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen som før.
Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.
Kongen svarte Guds mann: «Be nå for Herrens ansikt, din Gud, og be for meg, så jeg kan få hånden min tilbake.» Guds mann bed til Herren, og kongens hånd ble straks gjenopprettet, slik som den var før.
Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.
Kongen svarte og sa til Guds mannen: 'Be til Herren din Gud for meg og be om at hånden min blir hel igjen.' Så ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble hel og ble som før.
Then the king answered and said to the man of God, 'Entreat now the favor of the LORD your God and pray for me, so that my hand may be restored to me.' So the man of God entreated the LORD, and the king's hand was restored to him and became as it was before.
Kongen sa da til gudsmannen: 'Be til Herren din Gud for meg og bruk din forbønn, så jeg kan få hånden min tilbake.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
Da svarede Kongen og sagde til den Guds Mand: Kjære, bed ydmygelig til Herrens din Guds Ansigt, og bed for mig, at min Haand maa komme til mig igjen; da bad den Guds Mand ydmygelig til Herrens Ansigt, og Kongens Haand kom tilbage til ham og blev, som den var tilforn.
And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of the LORD thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought the LORD, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
Kongen svarte og sa til gudsmannen: Be til Herren din Gud for meg og be om at min hånd må bli helbredet. Og gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble helbredet igjen og var som den var før.
And the king answered and said to the man of God, Entreat now the favor of the LORD your God, and pray for me, that my hand may be restored to me again. And the man of God entreated the LORD, and the king's hand was restored to him again, and became as it was before.
Kongen svarte gudsmannen: Be om gunsten fra Herren din Gud, og be for meg, så min hånd kan bli restaurert. Gudsmannen ba Herren, og kongens hånd ble restaurert og ble som før.
Og kongen sa til Guds mann: 'Appeller, jeg ber deg, til Jehova din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli helbredet,' og Guds mann appellerte til Jehova, og kongens hånd ble helbredet og var som før.
Kongen svarte og sa til Guds mann: Be om velvilje fra Herren din Gud og be for meg, så hånden min kan bli helbredet igjen. Da ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble helbredet og ble som før.
Kongen svarte og sa til Guds mannen: Be nå om Herrens, din Guds, nåde for meg, så hånden min kan bli hel igjen. Og etter mannens bønn til Gud, ble kongens hånd igjen som før.
And the king{H4428} answered{H6030} and said{H559} unto the man{H376} of God,{H430} Entreat{H2470} now the favor{H6440} of Jehovah{H3068} thy God,{H430} and pray{H6419} for me, that my hand{H3027} may be restored me again.{H7725} And the man{H376} of God{H430} entreated{H2470} Jehovah,{H3068} and the king's{H4428} hand{H3027} was restored him again,{H7725} and became as it was before.{H7223}
And the king{H4428} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)} unto the man{H376} of God{H430}, Intreat{H2470}{(H8761)} now the face{H6440} of the LORD{H3068} thy God{H430}, and pray{H6419}{(H8690)} for me, that my hand{H3027} may be restored me again{H7725}{(H8799)}. And the man{H376} of God{H430} besought{H2470}{(H8762)}{H6440} the LORD{H3068}, and the king's{H4428} hand{H3027} was restored him again{H7725}{(H8799)}, and became as it was before{H7223}.
And the kynge answered, and sayde vnto the man of God: O praye the face of the LORDE thy God, and make intercession for me, that my hande maie be restored vnto me agayne. Then prayed the man of God vnto the face of the LORDE. And the kynges hande was restored him agayne, and became as it was afore.
Then the King answered, and saide vnto the man of God, I beseeche thee, pray vnto ye Lorde thy God, and make intercession for me, that mine hand may bee restored vnto me; the man of God besought the Lord, and the Kings hand was restored, and became as it was afore.
And the king aunswered, and sayd vnto the man of God: Oh pray vnto the Lorde thy God, and make intercession for me, that my hande may be restored me againe. And the ma of God besought the Lord, and the kinges hand was restored againe, and became as it was afore.
And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of the LORD thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought the LORD, and the king's hand was restored him again, and became as [it was] before.
The king answered the man of God, Entreat now the favor of Yahweh your God, and pray for me, that my hand may be restored me again. The man of God entreated Yahweh, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
And the king answereth and saith unto the man of God, `Appease, I pray thee, the face of Jehovah thy God, and pray for me, and my hand doth come back unto me;' and the man of God appeaseth the face of Jehovah, and the hand of the king cometh back unto him, and it is as at the beginning.
And the king answered and said unto the man of God, Entreat now the favor of Jehovah thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God entreated Jehovah, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
And the king answered and said unto the man of God, Entreat now the favor of Jehovah thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God entreated Jehovah, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
Then the king made answer and said to the man of God, Make a prayer now for the grace of the Lord your God, and for me, that my hand may be made well. And in answer to the prayer of the man of God, the king's hand was made well again, as it was before.
The king answered the man of God, "Now entreat the favor of Yahweh your God, and pray for me, that my hand may be restored me again." The man of God entreated Yahweh, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
The king responded to the prophet,“Seek the favor of the LORD your God and pray for me, so that my hand may be restored.” So the prophet sought the LORD’s favor and the king’s hand was restored as it was at first.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.
5 Alteret ble også revet, og asken ble helt ut fra alteret, i henhold til tegnet som mannen av Gud hadde gitt ved Herrens ord.
7 Og kongen sa til mannen av Gud: Kom hjem til meg og hvil deg, så vil jeg gi deg en belønning.
6 Og Herren sa videre: Legg hånden din inn til brystet. Og han la hånden sin der; og da han tok den ut igjen, se, var hånden hans hvit som snø.
7 Og han la hånden sin tilbake inn til brystet og trakk den ut igjen, og se, den ble lik som den andre hånden hans.
6 Og han bragte brevet til kongen av Israel og sa: «Når dette brevet når deg, se, jeg har sendt Naaman, min tjener, til deg, for at du skal kunne helbrede ham fra hans spedalskhet.»
7 Og da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender til meg for at jeg skal helbrede en mann fra hans spedalskhet? Tenk over dette, og se hvordan han prøver å skape en anledning til konflikt med meg.»
8 Og det skjedde da Elisa, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet sine klær, at han sendte til kongen og sa: «Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han vite at det er en profet i Israel.»
13 Da sa han til mannen: Rekk ut hånden din. Og han strakte den ut, og den ble frisk som den andre.
13 Og hans tjenere nærmet seg og sa til ham: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da, når han sier til deg: Vask deg og bli ren?»
14 Da gikk han ned og dykket syv ganger i Jordan, i henhold til ordet fra Guds mann; og huden hans ble som huden til en liten gutt, og han ble ren.
15 Og han vendte tilbake til Guds mann, han og hele sin følge, og kom og stod foran ham; og han sa: «Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele jorden uten i Israel; vær derfor så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
10 Og han så seg omkring på dem alle, og sa til mannen: Strekk ut hånden din. Og han gjorde det, og hånden hans ble gjenopprettet til sin fulle tilstand.
4 Og kongen snakket med Gehazi, som var tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg om de fantastiske tingene Elisha har gjort.
5 Og mens Gehazi fortalte kongen hvordan Elisha hadde gjenopplivet en død, kom kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og ropte til kongen for sitt hus og sitt land. Gehazi sa: Min herre, o konge, her er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisha har brakt tilbake til livet.
6 Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Så kongen ga henne en viss offiser og sa: Gjenopprett alt som var hennes, og inntektene fra marken siden den dagen hun forlot landet, helt til nå.
7 Og Elisha kom til Damaskus; og Benhadad, kongen av Syria, var syk; og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
8 Og kongen sa til Hazael: Ta en gave i hånden din, og gå for å møte Guds mannen, og spør Herren ved ham, og si: Skal jeg bli frisk fra denne sykdommen?
31 Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
16 Og han sa til kongen av Israel: "Legg hånden din på buen." Og han la hånden sin på den; og Elisha la hendene sine på kongens hender.
12 Og da han var i trengsel, ba han til Herren sin Gud, og ydmyket seg sterkt for fedrenes Gud,
13 Og ba til ham; og Gud viste barmhjertighet over ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem, inn i hans kongedømme. Da visste Manasse at Herren var Gud.
7 Derfor sa han: "Ta den opp til deg." Og han strakte ut hånden og tok den.
5 Gå tilbake og si til Hiskia, lederen for mitt folk: Så sier Herren, Davids Gud, din far: Jeg har hørt din bønn, og jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede deg; på den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.
10 Og Elisa sendte en budbringer til ham og sa: «Gå og vask deg syv ganger i Jordan, så vil huden din bli helbredet, og du skal bli ren.»
11 Men Naaman ble sint og gikk sin vei og sa: «Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå, påkalle Herren sin Gud, og legge hånden sin over stedet og helbrede spedalskheten.»
15 Men bring meg en musiker. Og da musikeren spilte, kom Herrens hånd over ham.
3 Og hun sa til sin dame, «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! For han ville sikkert helbrede ham for hans spedalskhet.»
12 Da sa kvinnen: "La din tjenerinne, jeg ber deg, si et ord til min herre kongen." Og han sa: "Si videre."
18 Når min herre går inn i huset til Rimmon for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i huset til Rimmon: når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
21 Og han strakte seg over barnet tre ganger, og ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, jeg ber deg, la denne barnets sjel komme tilbake til ham igjen.»
11 Derfor ble kongen av Syria dypt bekymret for dette, og han kalte sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?"
9 Derfor sa han til budbringeren fra Benhadad: Fortell min herre kongen: Alt det du først ba om av din tjener vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Og budbringeren dro bort og brakte ham ord igjen.
11 Men Jehosjafat sa: 'Finnes det ikke her en profet av Herren, slik at vi kan spørre Herren via ham?' En av tjenestene til kongen av Israel svarte og sa: 'Her er Elisa, sønn av Shafat, han som helte vann på hendene til Elia.'
6 Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skapte bekymring, så hoftene hans ble løse og knærne hans slo mot hverandre.
15 Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
16 For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
2 Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren:
15 Og Hiskia ba til Herren og sa,
18 Nå er resten av Manasses handlinger, hans bønn til sin Gud, og ordene til seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds navn; de er skrevet i boken om Israels konger.
6 De svarte ham: Det kom en mann for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du spør etter Baalzebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du ligger på, men du skal helt sikkert dø.
14 Så han dro fra Elisha og kom til sin herre; som sa til ham: Hva sa Elisha til deg? Og han svarte: Han fortalte meg at du helt sikkert skulle bli frisk.
29 Så hvilken som helst bønn eller hvilken som helst bønn som måtte gjøres av noen mann, eller av alt ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sitt eget sorg, og strekker hendene sine ut i dette huset:
2 Å Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du har helbredet meg.
21 Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, til Hiskia og sa: Slik sier Herren, Israels Gud; Fordi du har bedt til meg mot Sennacherib, kongen av Assyria:
18 Og da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet!" Og han slo dem med blindhet, i henhold til Elisjas ord.
10 Og Elisha sa til ham: Gå og si til ham: Du skal helt sikkert bli frisk; men Herren har vist meg at han uten tvil skal dø.
38 Hva bønn og supplication så noensom helst måtte be av enhver mann, eller av hele ditt folk Israel, som skal kjenne enhver manns plage i sitt eget hjerte, og sprer ut sine hender mot dette huset:
35 En av profetenes sønner sa til sin nabo i HERRENs ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
6 Så sendte de bud med brevene fra kongen og prinsene til hele Israel og Juda. I henhold til kongens ordre sa de: "Dere, Israels barn, vend tilbake til Herren, Gud av Abrahams, Isak og Jakob. Han vil vise nåde mot dere som har overlevd kongene i Assyria."