1 Kongebok 8:38
Hva bønn og supplication så noensom helst måtte be av enhver mann, eller av hele ditt folk Israel, som skal kjenne enhver manns plage i sitt eget hjerte, og sprer ut sine hender mot dette huset:
Hva bønn og supplication så noensom helst måtte be av enhver mann, eller av hele ditt folk Israel, som skal kjenne enhver manns plage i sitt eget hjerte, og sprer ut sine hender mot dette huset:
og hvilken bønn og inderlig bønn som helst blir båret fram av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver og en kjenner den plagen som ligger på hans eget hjerte og løfter hendene mot dette huset,
hver bønn og hver bønnfallelse som et menneske eller hele ditt folk Israel ber, når hver og en kjenner den plag som rammer hans eget hjerte og brer hendene ut mot dette huset,
hva som helst for bønn og begjæring som kommer fra hvert menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin hjertes plage og løfter hendene mot dette huset –
enhver bønn og enhver kalling om nåde som enhver, hele ditt folk Israel, frembærer, når de innser sitt hjertes plage og holder ut sine hender mot dette huset,
Hvilken bønn og begjæring som helst gjøres av noen mann eller hele ditt folk Israel, som kjenner hver menneskets hjerteplage, og løfter sine hender mot dette huset:
da vil enhver bønn, alt rop som enhver eller hele ditt folk Israel fremsetter, når de kjenner smerten i sitt hjerte og rekker ut hendene mot dette huset,
så hva enn bønnen eller påkallelsen måtte være fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sitt hjertes plage og rekker ut sine hender mot dette huset,
Hvilken som helst bønn eller påkallelse som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, som alle hver for seg kjenner sitt hjertes plager, når de rekker ut sine hender mot dette huset,
da, om en person eller hele ditt folk Israel, som kjenner sitt hjertes nød, strekker ut sine hender mot dette huset med bønn og anmodning:
Hvilken som helst bønn eller påkallelse som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, som alle hver for seg kjenner sitt hjertes plager, når de rekker ut sine hender mot dette huset,
hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir fremsagt av enhver enkeltperson eller hele ditt folk Israel, når de hver for seg kjenner plagen i sitt eget hjerte og strekker ut sine hender mot dette huset,
and when a prayer or plea is made by anyone among all Your people Israel—being aware of the afflictions in their own hearts and spreading out their hands toward this house—
hvilken som helst bønn eller nødrop som et menneske eller hele ditt folk Israel kommer med, hver gang de kjenner sin egen plage og sin egen sorg og strekker sine hender mot dette hus,
al Bøn, al ydmyg Begjæring, som skeer af hvert Menneske eller af alt dit Folk Israel, som kjender hver sit Hjertes Plage og udbreder sine Hænder til dette Huus,
What prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, which shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
enhver bønn og enhver bønn, hvilket som helst menneske eller hele ditt folk Israel som kjenner smerten i sitt eget hjerte, og løfter hendene mot dette huset,
Whatever prayer and supplication is made by any man, or by all your people Israel, who shall each know the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
hvilken som helst bønn og hvilken som helst bønnebegjæring som måtte gjøres av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver for seg sitt hjertes plage, og løfter sine hender mot dette hus:
enhver bønn, enhver anmodning fra noen mann eller hele Ditt folk Israel, som kjenner hver sin egen hjertes plage og brer ut sine hender mot dette huset,
hvilken som helst bønn og anmodning som er gjort av noen mann eller av hele ditt folk Israel, hver som kjenner sin egen hjertes plage, og sprer sine hender mot dette huset,
Hvilken som helst bønn eller forespørsel om din nåde som blir gjort av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, uansett hva hans trøbbel måtte være, hvis hans hender er strukket ut mot dette huset:
what prayer{H8605} and supplication{H8467} soever be made by any man,{H120} [or] by all thy people{H5971} Israel,{H3478} who shall know{H3045} every man{H376} the plague{H5061} of his own heart,{H3824} and spread forth{H6566} his hands{H3709} toward this house:{H1004}
What prayer{H8605} and supplication{H8467} soever be made by any man{H120}, or by all thy people{H5971} Israel{H3478}, which shall know{H3045}{(H8799)} every man{H376} the plague{H5061} of his own heart{H3824}, and spread forth{H6566}{(H8804)} his hands{H3709} toward this house{H1004}:
who so euer then maketh his prayer and peticion, whether it be eny other men or thy people of Israel (which the are aware of their plage) euery one in his hert, and spredeth out his handes vnto this house:
Then what prayer, and supplication so euer shalbe made of any man or of all thy people Israel, when euery one shall knowe the plague in his owne heart, and stretch foorth his handes in this house,
Then what prayers and supplication soeuer be made of any man, of all thy people Israel, which shall knowledge euery man the plague of his owne heart, and stretch foorth his handes toward this house:
What prayer and supplication soever be [made] by any man, [or] by all thy people Israel, which shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, [or] by all your people Israel, who shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
any prayer, any supplication that `is' of any man of all Thy people Israel, who know each the plague of his own heart, and hath spread his hands towards this house,
what prayer and supplication soever be made by any man, `or' by all thy people Israel, who shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, [or] by all thy people Israel, who shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
Whatever prayer or request for your grace is made by any man, or by all your people Israel, whatever his trouble may be, whose hands are stretched out to this house:
whatever prayer and supplication is made by any man, or by all your people Israel, who shall each know the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
When all your people Israel pray and ask for help, as they acknowledge their pain and spread out their hands toward this temple,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Og hvis ditt folk Israel slårss mot fienden, fordi de har syndet mot deg; og skal vende om og bekjenne ditt navn, og be og be om nåde foran deg i dette huset;
25 Så hør fra himmelen, og tilgi synden til ditt folk Israel, og bring dem tilbake til landet som du gav dem og deres fedre.
26 Når himmelen er stengt og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg, men hvis de ber mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender seg bort fra sin synd når du straffer dem,
27 Så hør fra himmelen, og tilgi synden til dine tjenere, og til ditt folk Israel, når du har lært dem den gode veien de bør vandre; og send regn over ditt land, som du har gitt til ditt folk som en arv.
28 Hvis det er hungersnød i landet, hvis det er pest, hvis det er fordervelse, eller sopp, gresshopper, eller larver; hvis fiendene deres beleirer dem i byene i landet; hva som helst plager eller sykdom det måtte være:
29 Så hvilken som helst bønn eller hvilken som helst bønn som måtte gjøres av noen mann, eller av alt ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sitt eget sorg, og strekker hendene sine ut i dette huset:
30 Da, hør fra himmelen, din bolig, og tilgi, og gi tilbake til hver mann i samsvar med hans veier, som du kjenner hjertene til; for du kjenner hjertene til menneskene.
33 Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg, og bekjenner ditt navn, og ber, og gjør supplication til deg i dette huset:
34 Da hør i himmelen, og tilgi synden til ditt folk Israel, og før dem tilbake til landet som du gav til deres fedre.
35 Når himmelen er stengt, og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber til deg mot dette stedet, og bekjenner ditt navn, og vender seg bort fra sin synd når du plager dem:
36 Da hør i himmelen, og tilgi synden til dine tjenere, og ditt folk Israel, så du lærer dem den gode veien de skal vandre, og gi regn over ditt land, som du har gitt til ditt folk til arv.
37 Hvis det er hungersnød i landet, hvis det er pest, åk, mugg, gresshopper, eller hvis det er larver; hvis fienden beleirer dem i landet av deres byer; hva som helst plage, hva som helst sykdom som finnes;
28 Likevel, ha aktelse for bønnene fra din tjener, og hans supplicationer, O Herre min Gud, å høre på ropet og bønnene som din tjener ber til deg i dag:
29 At dine øyne kan være åpne mot dette huset natt og dag, selv mot stedet som du har sagt, Mitt navn skal være der: at du må høre på bønnen som din tjener vil gjøre mot dette stedet.
30 Og hør din tjener og ditt folk Israel når de ber mot dette stedet; hør i himmelen, din bolig: og når du hører, tilgi.
31 Hvis noen overtrer mot sin nabo, og en ed blir lagt på ham slik at han må sverge, og eden kommer frem for ditt alter i dette huset:
39 Da hør i himmelen, din bolig, og tilgi, og gjør, og gi hver mann i henhold til hans veier, hvis hjerte du kjenner; (for du, du alene, kjenner hjerter til alle mennesker.)
40 At de må frykte deg alle dager, som de lever i landet som du gav til våre fedre.
42 (For de skal høre om ditt store navn, og din sterke hånd, og din utstrakte arm;) når han kommer og ber mot dette huset;
43 Hør i himmelen, din bolig, og gjør etter alt det fremmede roper til deg for; at alle folk på jorden må kjenne ditt navn, for å frykte deg som ditt folk Israel; og at de må forstå at dette huset, som jeg har bygget, er kalt ved ditt navn.
44 Hvis ditt folk går ut for å kjempe mot fienden, hvorhelst du sender dem, og de ber til Herren mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn:
45 Da hør du i himmelen deres bønn og deres supplication, og oppretthold deres sak.
37 Likevel, hvis de kommer til seg selv i det landet de er ført bort til som fanger, og vender seg og ber til deg der, og sier: Vi har syndet, gjort galt og handlet ondt;
38 Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og med hele sin sjel i landet for deres fangenskap, dit de har ført dem som fanger, og ber mot sitt land, som du gav til deres fedre, og mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn:
39 Så hør fra himmelen, selv fra din bolig, deres bønn og deres bønner, oppretthold deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40 Nå, min Gud, jeg ber deg, la øynene dine være åpne, og la ørene dine være oppmerksomme på bønnen som gjøres på dette stedet.
19 Vær oppmerksom på din tjener sin bønn, og hans bønn, O Herre, min Gud, så du hører på hans rop og bønnene som din tjener ber til deg.
20 Så dine øyne kan være åpne over dette huset dag og natt, over det stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn; for å høre på bønnen som din tjener ber mot dette stedet.
21 Hør derfor på bønnene til din tjener og ditt folk Israel, når de ber mot dette stedet. Hør du fra din bolig, selv fra himmelen; og når du hører, tilgi.
47 Hvis de så tenker på seg selv i det landet som de ble ført bort til fangenskap, og angrer, og ber til deg i fiendens land, og sier: Vi har syndet, og gjort urett, vi har begått ondskap;
48 Og så vende tilbake til deg med hele sitt hjerte og med hele sin sjel, i landet til sine fiender, og be til deg mot deres land, som du gav til deres fedre, den byen du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn:
49 Da hør du deres bønn og deres supplication i himmelen, din bolig, og oppretthold deres sak,
50 Og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og all deres overtramp hvorved de har overtrådt mot deg, og gi dem medfølelse for dem som førte dem bort til fangenskap, så de kan ha medfølelse med dem:
52 At dine øyne kan være åpne for supplicationen fra din tjener, og for supplicationen fra ditt folk Israel, å høre på dem i alt de kaller på deg.
9 «Hvis det onde kommer over oss, som sverd, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og i ditt nærvær (for ditt navn er i dette huset), og roper til deg i vår nød, så vil du høre og hjelpe.»
32 Når det gjelder utlendingen, som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for din store navns skyld, og for din mektige hånd, og din utstrakte arm; hvis de kommer og ber i dette huset;
33 Da hør fra himmelen, selv fra din bolig, og gjør ifølge alt det utlendingen roper til deg for; slik at alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og måtte vite at dette huset som jeg har bygget, er kalt med ditt navn.
34 Hvis ditt folk går ut til krig mot sine fiender etter den vei du skal sende dem, og de ber til deg mot denne byen som du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn;
35 Så hør fra himmelen deres bønn og deres bønn, og oppretthold deres sak.
13 Hvis jeg stenger himmelen så det ikke regner, eller hvis jeg befaler gresshopper å fortære landet, eller hvis jeg sender pest blant mitt folk;
14 Hvis mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg selv, og ber, og søker mitt ansikt, og vender seg fra sine onde veier; da vil jeg høre fra himmelen, og tilgi deres synd, og helbrede deres land.
15 Nå skal mine øyne være åpne, og mine ører oppmerksomme til bønnene som blir bedt på dette stedet.
22 Salomo sto foran Herrens alter for hele menigheten av Israel, og strakte ut hendene mot himmelen:
6 La ørene dine være åpne, og øynene dine se, så du kan høre bønnene til din tjener, som jeg nå ber foran deg, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fars hus har syndet.
59 Og la disse mine ord, som jeg har gjort supplication med foran Herren, være nær til Herren vår Gud dag og natt, at han må opprettholde saken til sin tjener, og saken til sitt folk Israel til enhver tid, som saken skal kreve:
2 Da vendte Hiskia sitt ansikt mot veggen og ba til HERREN,
54 Da Salomo hadde gjort ende på å be denne bønn og supplication til Herren, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å kn knele med hendene strakt opp mot himmelen.
12 Og han sto foran Herrens altar i nærvær av hele folket Israel og strakte ut hendene sine:
26 Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
15 Og Hiskia ba til Herren og sa,