1 Kongebok 8:47
Hvis de så tenker på seg selv i det landet som de ble ført bort til fangenskap, og angrer, og ber til deg i fiendens land, og sier: Vi har syndet, og gjort urett, vi har begått ondskap;
Hvis de så tenker på seg selv i det landet som de ble ført bort til fangenskap, og angrer, og ber til deg i fiendens land, og sier: Vi har syndet, og gjort urett, vi har begått ondskap;
og de kommer til seg selv i landet hvor de er ført bort som fanger, og de vender om og bønnfaller deg i landet til dem som førte dem bort som fanger, og sier: Vi har syndet, vi har handlet vrangt, vi har gjort ugudelig,
og de tar det til hjertet i landet der de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet til dem som førte dem bort, og sier: Vi har syndet og gjort urett, vi har handlet gudløst,
og de tar det til hjertet der i landet hvor de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i sine fangers land og sier: Vi har syndet og handlet urett, vi har gjort ondt,
men de tar det til hjertet i det landet de blir ført til fange i, og vender om og trygler om nåde hos deg, i fangenskapets land, og sier: 'Vi har syndet, handlet galt og vært ugudelige,'
Hvis de da tenker etter i landet hvor de er bortført, vender seg om og ber til deg i fiendens land og sier: Vi har syndet, vi har begått misgjerninger, vi har gjort ondskap.
og de kommer til sine sanser i landet hvor de er fanger, vender om og ber deg om nåde i fangenskapets land, sier: Vi har syndet og handlet ille, vi har vært ugudelige,
men så vender de om i sitt hjerte i det landet de er bortført til, og bønnfaller deg i landet til fangevokterne sine, og sier: "Vi har syndet, vi har gjort ille, vi har handlet urettferdig",
Men hvis de kommer til seg selv i landet hvor de er ført bort som fanger, omvender seg og bønnfaller deg i fiendens land der de er tatt til fange, og sier: Vi har syndet, handlet ondt og gjort urett,
men om de, mens de er i fangenskap, grunner over sin situasjon, angrer og ber deg med oppriktig hjerte, og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet ondt, vi har gjort det som er galt,’
Men hvis de kommer til seg selv i landet hvor de er ført bort som fanger, omvender seg og bønnfaller deg i fiendens land der de er tatt til fange, og sier: Vi har syndet, handlet ondt og gjort urett,
men dersom de tar det til hjertet i det landet hvor de er bortført, omvender seg og bønnfaller deg i landets fangenskap og sier: 'Vi har syndet, handlet ille og gjort urett,'
and if they have a change of heart in the land where they are held captive, and repent and plead with You in the land of their captors, saying, 'We have sinned, we have done wrong, we have acted wickedly';
og hvis de tar til seg hjertet i det landet dit de er ført bort i fangenskap, og vender om og bønnfaller deg i fangenskapet og sier: «Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt.»
og de tage det igjen til Hjerte i Landet, hvorudi de ere fangne, og omvende sig og bede til dig om Naade i deres Land, som have taget dem fangne, og sige: Vi have syndet og handlet ilde, vi have været ugudelige,
Yet if they shall bethink themselves in the land whither they were carried captives, and repent, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captives, saying, We have sinned, and have done perversely, we have committed wickedness;
men hvis de vender tilbake til sitt hjerte i det landet de ble tatt til fange, og omvender seg og ber til deg i det landet de ble ført bort til, og sier: «Vi har syndet, og handlet ondt, vi har gjort urett;»
Yet if they shall come to themselves in the land where they were carried captives, and repent, and make supplication to you in the land of those who carried them captives, saying, We have sinned, and have done perversely, we have committed wickedness;
men hvis de vender om i sitt hjerte i det land hvor de blir bortført som fanger, og omvender seg og bønnfaller deg i landet hvor de blir ført bort som fanger, og sier: Vi har syndet og gjort ondt, vi har handlet urettferdig;
og de tar det til hjertet hvor de er tatt til fange, og vender om, og bønnfaller Deg i landet til sine fanger, og sier: Vi har syndet, gjort urett og vært onde,
hvis de da tar seg selv i vare i landet hvor de er ført som fanger, og vender tilbake og anmoder deg i det landet de ble ført bort til, og sier: Vi har syndet og handlet ondt og vært onde,
Og hvis de kommer til besinnelse, i landet der de er fanger, og vender seg igjen til deg, roper ut i bønn til deg i det landet, og sier, Vi er syndere, vi har gjort urett, vi har gjort ondt;
yet if they shall bethink themselves in the land whither they are carried captive, and turn again, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captive, saying, We have sinned, and have done perversely, we have dealt wickedly;
Yet if they shall bethink themselves in the land whither they were carried captives, and repent, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captives, saying, We have sinned, and have done perversely, we have committed wickedness;
and yf they remembre them selues in the londe where they are captyue, and turne, and make their intercession vnto the in the londe of their captyuite, and saye: We haue synned, & done amysse, and haue bene vngodly,
Yet if they turne againe vnto their heart in the lande (to the which they be caryed away captiues) and returne and pray vnto thee in the lande of them that caryed them away captiues, saying, We haue sinned, we haue transgressed, and done wickedly,
Yet if they turne againe vnto their heartes in the lande of them that caryed them away captiues, & returne and pray vnto thee in the lande of their enemies, saying, we haue sinned, we haue done wickely, and haue committed vngodlynesse:
[Yet] if they shall bethink themselves in the land whither they were carried captives, and repent, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captives, saying, We have sinned, and have done perversely, we have committed wickedness;
yet if they shall repent themselves in the land where they are carried captive, and turn again, and make supplication to you in the land of those who carried them captive, saying, We have sinned, and have done perversely, we have dealt wickedly;
and they have turned `it' back unto their heart in the land whither they have been taken captive, and have turned back, and made supplication unto Thee, in the land of their captors, saying, We have sinned and done perversely -- we have done wickedly;
yet if they shall bethink themselves in the land whither they are carried captive, and turn again, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captive, saying, We have sinned, and have done perversely, we have dealt wickedly;
yet if they shall bethink themselves in the land whither they are carried captive, and turn again, and make supplication unto thee in the land of them that carried them captive, saying, We have sinned, and have done perversely, we have dealt wickedly;
And if they take thought, in the land where they are prisoners, and are turned again to you, crying out in prayer to you in that land, and saying, We are sinners, we have done wrong, we have done evil;
yet if they shall repent in the land where they are carried captive, and turn again, and make supplication to you in the land of those who carried them captive, saying, 'We have sinned, and have done perversely; we have dealt wickedly;'
When your people come to their senses in the land where they are held prisoner, they will repent and beg for your mercy in the land of their imprisonment, admitting,‘We have sinned and gone astray; we have done evil.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Hvis de synder mot deg, (for det er ingen mann som ikke synder,) og du blir sint på dem og overgir dem til sine fiender, og de fører dem bort som fanger til et land langt borte eller nær;
37Likevel, hvis de kommer til seg selv i det landet de er ført bort til som fanger, og vender seg og ber til deg der, og sier: Vi har syndet, gjort galt og handlet ondt;
38Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og med hele sin sjel i landet for deres fangenskap, dit de har ført dem som fanger, og ber mot sitt land, som du gav til deres fedre, og mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn:
39Så hør fra himmelen, selv fra din bolig, deres bønn og deres bønner, oppretthold deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
46Hvis de så tenker på seg selv i det landet som de ble ført bort til fangenskap, og angrer, og ber til deg i fiendens land, og sier: Vi har syndet, og gjort urett, vi har begått ondskap;
48Og så vende tilbake til deg med hele sitt hjerte og med hele sin sjel, i landet til sine fiender, og be til deg mot deres land, som du gav til deres fedre, den byen du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn:
49Da hør du deres bønn og deres supplication i himmelen, din bolig, og oppretthold deres sak,
50Og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og all deres overtramp hvorved de har overtrådt mot deg, og gi dem medfølelse for dem som førte dem bort til fangenskap, så de kan ha medfølelse med dem:
33Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg, og bekjenner ditt navn, og ber, og gjør supplication til deg i dette huset:
34Da hør i himmelen, og tilgi synden til ditt folk Israel, og før dem tilbake til landet som du gav til deres fedre.
35Når himmelen er stengt, og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber til deg mot dette stedet, og bekjenner ditt navn, og vender seg bort fra sin synd når du plager dem:
36Da hør i himmelen, og tilgi synden til dine tjenere, og ditt folk Israel, så du lærer dem den gode veien de skal vandre, og gi regn over ditt land, som du har gitt til ditt folk til arv.
5Vi har syndet mye, vi har handlet urett, vi har gjort ondt, og vi har opprørt oss ved å avvike fra dine forskrifter og dommer.
24Og hvis ditt folk Israel slårss mot fienden, fordi de har syndet mot deg; og skal vende om og bekjenne ditt navn, og be og be om nåde foran deg i dette huset;
25Så hør fra himmelen, og tilgi synden til ditt folk Israel, og bring dem tilbake til landet som du gav dem og deres fedre.
26Når himmelen er stengt og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg, men hvis de ber mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender seg bort fra sin synd når du straffer dem,
27Så hør fra himmelen, og tilgi synden til dine tjenere, og til ditt folk Israel, når du har lært dem den gode veien de bør vandre; og send regn over ditt land, som du har gitt til ditt folk som en arv.
8Hvis den nasjonen jeg har dømt, vender seg bort fra sin ondskap, vil jeg angre det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
15Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
9Dere som vender om til Herren, vil oppleve barmhjertighet hos de som har ført dere i fangenskap, slik at dere kan vende tilbake til dette landet; for Herren deres Gud er nådig og barmhjertig og vil ikke dra sitt ansikt bort fra dere hvis dere kommer til ham.
13Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet.
40Hvis de bekjenner sin ondskap og ondskapen til fedrene sine, med sin synd som de har syndet mot meg, og at de også har vandret mot meg;
41Og at jeg også har gått mot dem, og brakt dem inn i fiendens land; hvis da deres uomskårne hjerter er ydmyket, og de tar imot straffen for sin ondskap:
20Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
22Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Gud, om kanskje tanken i hjertet ditt kan bli tilgitt deg.
6La ørene dine være åpne, og øynene dine se, så du kan høre bønnene til din tjener, som jeg nå ber foran deg, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fars hus har syndet.
7Vi har handlet urett mot deg og har ikke holdt budene, lovene eller dommene som du befalte din tjener Moses.
8Husk, jeg ber deg, ordet som du ga din tjener Moses, og sa: Hvis dere overtrer, vil jeg spre dere blant folkene.
3Hvis de vil lytte og vende hver og en fra sin onde vei, vil jeg endre meg angående det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres ugjerninger.
7Kanskje vil de legge frem sin bønn for Herren, og vende om hver og en fra sin onde vei; for stor er sinnet og vreden som Herren har uttalt mot dette folk.
13Og etter alt som har skjedd oss på grunn av våre onde gjerninger og vårt store overtramp, der du, vår Gud, har straffet oss mindre enn det vi fortjener og har gitt oss en slik frelse;
8O Herre, vi kjenner skam, vi, våre konger, våre prinser og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Til vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har opprørt oss mot ham.
35De har ikke tjent deg i sitt rike, og i din store godhet, som du ga dem, og i landet som var stort og frodig, ei heller har de ventet fra sine onde gjerninger.
38Hva bønn og supplication så noensom helst måtte be av enhver mann, eller av hele ditt folk Israel, som skal kjenne enhver manns plage i sitt eget hjerte, og sprer ut sine hender mot dette huset:
21En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
42Vi har overtrådt og har gjort opprør: du har ikke tilgitt.
33Likevel er du rettferdig i alt som blir brakt mot oss; for du har gjort rett, men vi har syndet.
14Hvis mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg selv, og ber, og søker mitt ansikt, og vender seg fra sine onde veier; da vil jeg høre fra himmelen, og tilgi deres synd, og helbrede deres land.
15Og israelittene sa til Herren, Vi har syndet: gjør med oss hva som helst som det måtte synes deg godt; frels oss bare, ber vi deg, denne dagen.
7Å HERRE, selv om våre synder vitner mot oss, gjør det for din navns skyld; for vi har syndet mot deg.
11Hør derfor på meg, og sett fangene fri igjen, som dere har tatt fra deres brødre; for Herrens sterke vrede hviler over dere.
3Da skal Herren din Gud vende din fangenskap, og ha barmhjertighet med deg, og han vil komme tilbake og samle deg fra alle de nasjoner dit Herren din Gud har spredt deg.
30Og hør din tjener og ditt folk Israel når de ber mot dette stedet; hør i himmelen, din bolig: og når du hører, tilgi.
13Og sa til dem: Dere skal ikke bringe fangene hit; vi har allerede syndet mot Herren, og dere har til hensikt å legge mer til våre synder og lovbrudd; for vårt svik er stort, og det er sterk vrede mot Israel.
10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet fordi vi har forlatt Herren og tjent Baal og Astarte; men nå, frigjør oss fra fiendenes hånd, så skal vi tjene deg.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.
7La den urettferdige forlate sin vei, og den urettferdige sine tanker; la ham vende tilbake til Herren, så vil han vise nåde, og til vår Gud, for han vil gi rikelig tilgivelse.
7Fra våre forfedres dager har vi vært i synd opp til denne dag; og på grunn av våre misgjerninger har vi, våre ledere, blitt overgitt i hendene til kongene i de landene, til sverd, fangenskap, plyndring, og til skam, slik vi fortsatt ser i dag.
46Han fikk også samfunnet til å vise medfølelse mot dem som bar dem bort som fanger.