Jeremia 3:21
En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de høye stedene, Israels barns gråt av ydmyke bønnfallinger; for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En stemme ble hørt fra de høye stedene – gråt og bønner fra Israels barn – for de har forvridd sin vei og glemt HERREN sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
A voice is heard on the barren heights: the weeping and pleading of the people of Israel, because they have perverted their ways and have forgotten the LORD their God.
En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.
Der er hørt en Røst paa de høie Steder, Israels Børns ydmyge Begjæringers Graad; thi de have forvendt deres Vei, de have forglemt Herren deres Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme ble hørt på høydene, gråten og bønnene fra Israels barn: for de har fordreid sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de åpne høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi deres vei er forvrengt, har de ikke holdt Herren deres Gud i tankene.
And therfore the voyce of the children of Israel was herde on euery side, wepinge and waylinge: for they haue defyled their waye, and forgotten God their LORDE.
A voice was heard vpon the hie places, weeping and supplications of the children of Israel: for they haue peruerted their way, and forgotten the Lord their God.
The voyce of the children of Israel was hearde on hye, weepyng and waylyng: for that they haue defiled their way, and forgotten God their Lorde.
A voice was heard upon the high places, weeping [and] supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, [and] they have forgotten the LORD their God.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
A voice on high places is heard -- weeping, Supplications of the sons of Israel, For they have made perverse their way, They have forgotten Jehovah their God.
A voice is heard upon the bare heights, the weeping `and' the supplications of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Jehovah their God.
A voice is heard upon the bare heights, the weeping [and] the supplications of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Jehovah their God.
A voice is sounding on the open hilltops, the weeping and the prayers of the children of Israel; because their way is twisted, they have not kept the Lord their God in mind.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
“A noise is heard on the hilltops. It is the sound of the people of Israel crying and pleading to their gods. Indeed they have followed sinful ways; they have forgotten to be true to the LORD their God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, så vil jeg helbrede dere. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
23Sannelig, forgjeves er håpet om frelse fra fjellene og fra de mange åsene: sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
20Sannelig, liksom en hustru svikaktig forlater sin ektemann, slik har dere handlet svikaktig mot meg, O Israels hus, sier Herren.
11Og Herren sa til meg: Frafallen Israel har rettferdiggjort seg selv mer enn den illojale Juda.
12Gå og forkynn disse ordene mot nord, og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren; jeg vil ikke la min vrede falle over dere, for jeg er barmhjertig, sier Herren, og jeg vil ikke holde vrede for alltid.
13Bare erkjenn din ondskap, at du har overtrådt Herren din Gud og har spredd deg til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke fulgt min røst, sier Herren.
14Vend tilbake, O frafalne barn, sier Herren; for jeg er din ektemann: og jeg vil ta dere én fra en by og to fra en familie og føre dere til Sion.
1Israel, kom tilbake til Herren din Gud, for du har falt ved din iniquitet.
10Og israelittene ropte til Herren og sa, Vi har syndet mot deg, både fordi vi har forlatt vår Gud, og også fordi vi har tjent Baalene.
7Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder: da jeg hadde mettet dem, begikk de hor og samlet seg i flokker i horenes hus.
6Vend dere tilbake til Ham som Israels barn har vendt seg bort fra med stor utroskap.
4Å, syndig nasjon, et folk fullt av urett, en slekt av ondgjørere, korrupte barn: de har sviktet Herren, de har provosert Israels Hellig til vrede, de har vendt seg bort.
7Mitt folk er tilbøyelig til å vende seg bort fra meg: selv om de kaller på den Høyeste, vil ingen ære ham.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
31O generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ødemark for Israel? Et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme mer til deg?
10De har vendt tilbake til sine forfedres urettferdigheter, som nektet å høre mine ord; de har gått etter andre guder for å tjene dem: huset Israel og huset Juda har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
4I de dager, og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende: de skal gå, og søke Herren sin Gud.
19Din egen ondskap skal straffe deg, og dine tilbakefall skal refse deg: innse derfor og forstå at det er en ond og bitter ting å ha forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
15For mitt folk har glemt meg og ofrer røkelse til det som er forfengelig og lar seg snuble fra de gamle stiene for å følge kronglete veier;
7Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, glemte Herren sin Gud, og tilbad Baalim og de ulike gudene.
13Ve dem! For de har flyktet fra meg: ødeleggelse venter dem! Fordi de har falt fra meg: selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt svik mot meg.
14Og de har ikke ropt til meg med sitt hjerte, når de skrek fra sine senger: de samles for korn og vin, og de reiser opprør mot meg.
6Mitt folk har vært som ville sauer; deres hyrder har ført dem på ville veier, de har forvillet seg på fjellene. De har gått fra høyde til høyde og glemt sitt hvilested.
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg bedre!
1Hør dette ordet, en klage, som jeg retter mot dere, O Israels hus.
6Herren sa også til meg i Josias regjeringstid: Har du sett hva Israel har gjort som har vendt meg ryggen? Hun har gått opp på hver høyde og under hvert grønt tre og vært utro.
7Og jeg sa, etter at hun hadde gjort alt dette: Vend tilbake til meg. Men hun kom ikke tilbake. Og den illojale søsteren Juda så det.
6For våre fedre har begått synder og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne, og har forlatt Ham, og vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og ryggen til.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min røst, heller ikke vandret i den;
47Hvis de så tenker på seg selv i det landet som de ble ført bort til fangenskap, og angrer, og ber til deg i fiendens land, og sier: Vi har syndet, og gjort urett, vi har begått ondskap;
1Hør ordet fra Herren, dere barn av Israel: Herren har en strid med innbyggerne i landet, fordi det ikke finnes noen sannhet, ingen barmhjertighet, og ingen kunnskap om Gud i landet.
10Og Israels stolthet vitner mot dem: de vender ikke tilbake til Herren sin Gud, eller søker ham for alt dette.
6De skal gå med sine flokker og buskap for å søke Herren; men de skal ikke finne ham; han har trukket seg unna dem.
25Vi ligger i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke fulgt Herren vår Gud.
13Og dette har dere gjort igjen; dere dekker HERRENs alter med tårer, med gråt og høye rop, slik at han ikke lenger ser på deres offer eller tar imot det med velvilje.
1Hvis du vil komme tilbake, O Israel, sier Gud, kom tilbake til meg; og hvis du fjerner avskyelighetene fra mitt ansikt, skal du ikke bli uprotet.
10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet fordi vi har forlatt Herren og tjent Baal og Astarte; men nå, frigjør oss fra fiendenes hånd, så skal vi tjene deg.
2Hør, o himler, og lytt, o jord: for Herren har talt. Jeg har oppdratt barn og gitt dem omsorg, men de har gjort opprør mot meg.
12Derfor, nå sier Herren, vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, gråt og klage:
6Du har forlatt meg, sier Herren; du er vendt bort fra meg; derfor vil jeg rekke ut hånden min mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å tilgi.
11For Israels hus og Judas hus har handlet svikefullt mot meg, sier Herren.
1Hør dette ordet som Herren har talt til dere, O Israels barn, mot hele familien som jeg førte ut av Egypt.
1De sier: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun forlater ham og gifter seg med en annen, kan han da vende tilbake til henne igjen? Blir ikke landet da sterkt forurenset? Men du har vært utro mot meg med mange elskere; likevel, kom tilbake til meg, sier Herren.
2Løft opp blikket mot de høye steder og se hvor du ikke har vært utro. På veiene har du søkt dem, som en arabisk mann i ørkenen; og du har forurenset landet med dine utroskap og din ondskap.
4De vil ikke endre sine veier for å vende seg til sin Gud; for utroskapens ånd er midt blant dem, og de har ikke kjent Herren.
37Likevel, hvis de kommer til seg selv i det landet de er ført bort til som fanger, og vender seg og ber til deg der, og sier: Vi har syndet, gjort galt og handlet ondt;
20Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
21Sett opp veimarkører, lag høye hauger; vend hjertet ditt mot veien, den veien du gikk; vend tilbake, O jomfru av Israel, vend tilbake til dine byer.
7Selv fra fedrenes dager har dere vendt dere bort fra mine bud, og har ikke holdt dem. Vend dere til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier HERREN over hærer. Men dere spør: Hvordan skal vi vende oss tilbake?