Malaki 2:13
Og dette har dere gjort igjen; dere dekker HERRENs alter med tårer, med gråt og høye rop, slik at han ikke lenger ser på deres offer eller tar imot det med velvilje.
Og dette har dere gjort igjen; dere dekker HERRENs alter med tårer, med gråt og høye rop, slik at han ikke lenger ser på deres offer eller tar imot det med velvilje.
Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, så han ikke lenger vender seg til offergaven eller tar den imot med velvilje fra deres hånd.
Dette gjør dere for det andre: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klage, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
Dette gjør dere også: Dere fyller Herrens alter med tårer og gråt, fordi Han ikke lenger vender seg til deres offergaver eller tar imot dem med glede fra deres hånd.
Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.
Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, fordi han ikke lenger ser på offeret med velvilje eller tar imot det fra deres hånd med behag.
Og dette er det andre som dere gjør: dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og klaging, fordi han ikke lenger vender seg til deres offer eller tar imot det med velvilje fra deres hånd.
Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.
Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
Dette er det annet dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke mer ser på offergaven og ikke lar seg formilde.
And this is another thing you do: You cover the altar of the Lord with tears, weeping and groaning, because He no longer regards your offering or accepts it with favor from your hands.
Dette er også det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger akter offergaven eller tar imot noe med glede fra deres hender.
Dette Andet gjøre I ogsaa, at I med Graad skjule Herrens Alter, (ja) med Graad og Jamren, at han ikke ydermere vender sit Ansigt til Madofferet, eller tager (Noget med) Velbehagelighed af eders Haand.
And this have ye done again, covering the altar of the LORD with tears, with weeping, and with crying out, insomuch that he regardeth not the offering any more, or receiveth it with good will at your hand.
Dette har dere også gjort: dere har dekket Herrens alter med tårer, gråt og jamring, slik at han ikke lenger akter på offeret, og heller ikke tar imot det med velvilje fra deres hånd.
And this you have done again, covering the altar of the LORD with tears, with weeping and crying out, so much that he regards not the offering any more, nor receives it with good will at your hand.
Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger anerkjenner offeret, heller ikke tar imot det med glede fra deres hånd.
Og dette gjør dere igjen, dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger vender seg mot offergaven eller mottar den med velbehag fra deres hånd.
Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger legger merke til deres offer, ei heller tar det imot med glede fra deres hånd.
Og dette gjør dere igjen: dere dekker Herrens alter med gråt og sorg, slik at han ikke bryr seg om offeret lenger, og ikke mottar det med glede fra deres hånd.
And this again{H8145} ye do:{H6213} ye cover{H3680} the altar{H4196} of Jehovah{H3068} with tears,{H1832} with weeping,{H1065} and with sighing,{H603} insomuch that he regardeth{H6437} not the offering{H4503} any more, neither receiveth{H3947} it with good will{H7522} at your hand.{H3027}
And this have ye done{H6213}{(H8799)} again{H8145}, covering{H3680}{(H8763)} the altar{H4196} of the LORD{H3068} with tears{H1832}, with weeping{H1065}, and with crying out{H603}, insomuch that he regardeth{H6437}{(H8800)} not the offering{H4503} any more, or receiveth{H3947}{(H8800)} it with good will{H7522} at your hand{H3027}.
Now haue ye brought it to this poynte agayne, that the aulter of the LORDE is couered with teares wepynge and mournynge: so that I will nomore regarde the meatofferynge, nether wil I receaue or accepte enythinge at youre hodes.
And this haue ye done againe, and couered the altar of the Lorde with teares, with weeping and with mourning: because the offering is no more regarded, neither receiued acceptably at your handes.
And this againe haue ye done, in couering the aulter of the Lorde with teares, with weeping and mourning, and therfore there is no more respect to the offring, neither acceptable receauing of it at your handes.
And this have ye done again, covering the altar of the LORD with tears, with weeping, and with crying out, insomuch that he regardeth not the offering any more, or receiveth [it] with good will at your hand.
This again you do: you cover the altar of Yahweh with tears, with weeping, and with sighing, because he doesn't regard the offering any more, neither receives it with good will at your hand.
And this a second time ye do, Covering with tears the altar of Jehovah, With weeping and groaning, Because there is no more turning unto the present, Or receiving of a pleasing thing from your hand.
And this again ye do: ye cover the altar of Jehovah with tears, with weeping, and with sighing, insomuch that he regardeth not the offering any more, neither receiveth it with good will at your hand.
And this again ye do: ye cover the altar of Jehovah with tears, with weeping, and with sighing, insomuch that he regardeth not the offering any more, neither receiveth it with good will at your hand.
And this again you do: covering the altar of the Lord with weeping and with grief, so that he gives no more thought to the offering, and does not take it with pleasure from your hand.
This again you do: you cover the altar of Yahweh with tears, with weeping, and with sighing, because he doesn't regard the offering any more, neither receives it with good will at your hand.
You also do this: You cover the altar of the LORD with tears as you weep and groan, because he no longer pays any attention to the offering nor accepts it favorably from you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Men dere har vanhelliget mitt navn ved å si: Herrens bord er urent, og dets frukter, selv maten hans, er foraktelig.
13 Dere sa også: Se, hvor slitne vi er! og dere har sett ned på det, sier Herren over hærskarene; og dere har brakt inn det som var revet, og det som var halte, og det som var syke; så dere har brakt et offer: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
14 Men forbannet er den som bedrager, som har en hanne i sin flokk og lover, og ofrer et urent offer til Herren; for jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn er fryktelig blant nasjonene.
6 En sønn hedrer sin far, og en tjener sin herre; hvis jeg dermed er en far, hvor er min ære? og hvis jeg er en herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, O prester, som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
7 Dere tilbyr uren mat på mitt alter, og dere spør: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved at dere sier: Herrens bord er foraktelig.
8 Og hvis dere tilbyr blinde for offer, er det ikke feil? og hvis dere tilbyr halte og syke, er det ikke feil? Presenter det nå for deres guvernør; vil han glede seg over dere, eller ta imot dere? sier Herren over hærskarene.
9 Og nå ber jeg dere, be Gud om hans nåde mot oss; det er deres skyld; vil han ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
10 Hvem av dere ville stenge dørene uten grunn? Verken tenner dere ild på mitt alter uten grunn. Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskarene, og jeg vil ikke ta imot et offer fra deres hånd.
13 Knytt beltene og sørg, dere prester; klag, dere som tjener ved alteret; kom og ligg hele natten i sekk, dere tjenere av min Gud; for mat- og drikkofferet er inndratt fra huset til deres Gud.
11 Juda har handlet svikefullt, og en avskyelighet er begått i Israel og i Jerusalem; for Juda har vanhelliget HERRENs hellighet, som han elsket, og har giftet seg med datteren til en fremmed gud.
12 HERREN vil kutte av den mannen som gjør dette, både læreren og eleven, fra Jakobs tabernakler, og den som bringer et offer til HERREN over hærskarene.
14 Likevel spør dere, Hvorfor? Fordi HERREN har vært vitne mellom deg og din ungdoms kjæreste, som du har handlet svikefullt mot: hun er din ledsager, og din pakt er med henne.
16 For HERREN, Israels Gud, sier at han hater skilsmisse: for en dekker vold med sitt plagg, sier HERREN over hærskarene; derfor vær oppmerksom på ånden deres, at dere ikke handler svikefullt.
17 Dere har trøttet HERREN med deres ord. Likevel spør dere, Hvordan har vi trøtt ham ut? Når dere sier, Hver den som gjør ondt, er god i HERRENs øyne, og han gleder seg over dem; eller, Hvor er Gud for dom?
6 Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
7 Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.
17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
8 Sørg som en jomfru som er kledd i sekk for sin unge ektemann.
9 Mat- og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
23 at vi har bygget et altar for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer, eller for å ofre fredsoffer, la Herren selv kreve det.
29 Hvorfor forakter dere mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig; og ære deres sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle brennoffere fra mitt folk Israel?
12 Derfor, nå sier Herren, vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, gråt og klage:
13 Åpne hjertet deres, og ikke klærne deres, og vend dere til Herren deres Gud;
12 Når dere kommer frem for meg, hvem har krevd dette av dere, for å trå inn i mine forgårder?
13 Bring ikke flere uvirksomme ofringer; røkelse er en avsky for meg; nymåner og sabbater, innkallingen av sammenkomster, kan jeg ikke støtte; det er urett, selv det høytidelige møtet.
9 Har dere ikke kastet ut Herrens prester, sønnene til Aron, og levittene, og gjort prester for dere selv etter mønster fra andre nasjoner? Enhver som kommer for å helge seg med en ung okse og syv værer kan bli prest for dem som ikke er guder.
20 Sannelig, liksom en hustru svikaktig forlater sin ektemann, slik har dere handlet svikaktig mot meg, O Israels hus, sier Herren.
21 En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
13 Deres ord har vært sterke mot meg, sier HERREN. Men dere spør: Hva har vi sagt så mye imot deg?
14 Dere har sagt: Det er meningsløst å tjene Gud; hva har vi å vinne ved å holde hans bud og gå sorgfullt foran HERREN over hærer?
8 Men dere har fjernet dere fra veien; dere har fått mange til å snuble i loven; dere har ødelagt Levis pakt, sier HERREN over hærskarene.
9 Derfor har jeg også gjort dere foraktfulle og lavere enn alle folk, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har vært partiske i loven.
7 Men dere har ikke hørt meg, sier Herren; da vil dere gjøre meg sint med deres handlinger, til skade for dere selv.
1 Og nå, O prester, dette budet er for dere.
2 Hvis dere ikke vil høre, og ikke vil ta dette til dere for å ære mitt navn, sier HERREN over hærskarene, vil jeg sende en forbannelse over dere, og jeg vil forbanne velsignelsene deres; ja, jeg har allerede forbanne dem fordi dere ikke har æret dem.
12 Og den dagen kalte Herren Gud av hærskarene til å gråte, til sorg og til å bruke sekk.
7 De har også stengt dørene til forgården, og slukket lampene, og har ikke brent røkelse eller ofret brennoffer i det hellige stedet til Israels Gud.
23 Du har ikke brakt meg de unge dyrene av dine brennoffringer; du har ikke gitt meg ære med dine ofre. Jeg har ikke latt deg tjene med en gave, eller sliten deg ut med røkelse.
5 Alteret ble også revet, og asken ble helt ut fra alteret, i henhold til tegnet som mannen av Gud hadde gitt ved Herrens ord.
17 Jeg slo dere med pest, mugg og hagl i alle deres henders gjerninger; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
18 Har ikke deres fedre syndet slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykke over oss og over denne byen? Men dere bringer mer vrede over Israel ved å vanhelge sabbatsdagen.
15 Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har begått synder med mange, og det hellige kjøtt er fraværende hos deg? Når du gjør ondt, gleder du deg over dette.
7 Selv fra fedrenes dager har dere vendt dere bort fra mine bud, og har ikke holdt dem. Vend dere til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier HERREN over hærer. Men dere spør: Hvordan skal vi vende oss tilbake?
8 Kan en mann stjele fra Gud? Likevel har dere stjålet fra meg. Men dere sier, Hvordan har vi stjålet fra deg? I tiender og offer.
15 Og når dere breder ut hendene, skjuler jeg mine øyne fra dere; ja, når dere ber mange bønner, hører jeg dem ikke: dere har blod på hendene.
16 Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de hadde ikke respekt for prestene; de viste ikke nåde mot de eldre.
17 Derfor var synden til de unge mennene meget stor foran HERREN; for folk avskydde HERRENs offer.
17 Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte bittert og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir bortført som fanger.
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har talt til dere, har stått opp tidlig og talt, men dere hørte ikke; og jeg kalte dere, men dere svarte ikke.
22 Så HERREN kunne ikke lenger bære det på grunn av de onde gjerningene deres og avskyelige handlingene dere har begått; derfor er deres land blitt en ødemark, en fryktelig ting, og en forbannelse, uten innbyggere, som på denne dag.