Jeremia 13:17
Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte bittert og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir bortført som fanger.
Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte bittert og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir bortført som fanger.
Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet; mitt øye skal gråte bittert og renne med tårer, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.
Men vil dere ikke høre, gråter min sjel i lønndom for deres hovmod; øyet mitt gråter, ja, renner over av tårer, for Herrens flokk er bortført i fangenskap.
Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet; mine øyne vil gråte såre tårer, fordi Herrens hjord er tatt som fanger.
Men hvis dere ikke vil høre dette, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet. Mine øyne vil gråte sterkt, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.
Hvis dere ikke vil lytte, vil min sjel gråte i skjul over stoltheten. Mine øyne vil gråte bittert og tårer vil renne, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
«Men om dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i skjulte steder over deres stolthet, og mine øyne skal sørge og renne med tårer, for HERRENs hjord blir ført bort som fanger.»
Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
Men hvis dere ikke hører det, vil min sjel gråte i skjul på grunn av stoltheten. Øyet mitt vil gråte bittert, og det vil renne med tårer fordi Herrens flokk er tatt til fange.
But if you will not listen, my soul will weep in secret because of your pride. My eyes will weep bitterly and overflow with tears, for the LORD’s flock has been taken captive.
Men hvis dere ikke lytter, vil min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet. Mine øyne vil gråte uten stans og felle tårer, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.
Men dersom I ikke ville høre dette, skal min Sjæl græde i Skjul for (eders) Hovmodigheds Skyld og hyle saare, og mit Øie skal rinde med Graad, thi Herrens Hjord er fangen bortført.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret places for your pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because the LORD'S flock is carried away captive.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i skjul for deres stolthet; mine øyne skal gråte bittert, og renne med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret places for your pride; and my eye shall weep bitterly, and run down with tears, because the LORD's flock is taken captive.
Men hvis dere ikke hører, skal min sjel gråte i hemmelighet over deres stolthet; mine øyne skal gråte sårt og flomme over av tårer, fordi Herrens flokk er blitt bortført.
Og hvis dere ikke hører, vil min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet, ja, det gråter sårt, og tårene faller fra øynene mine, for Herrens flokk er blitt tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; mine øyne vil gråte sårt og renne med tårer, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis du ikke vil lytte, vil min sjel gråte i hemmelighet for din stolthet; mitt øye vil gråte bittert, strømme over av vann, fordi Herrens flokk har blitt tatt som fanger.
But yf ye wil not heare me, that geue you secrete warnynge, I will mourne fro my whole herte for youre stubburnesse. Piteously will I wepe, and the teares shall gushe out of myne eyes. For the LORDES flocke shal be caried awaye captiue.
But if ye will not heare this, my soule shall weepe in secrete for your pride, and mine eye shall weepe and drop downe teares, because the Lords flocke is caried away captiue.
But if ye wyll not heare me that geue you secrete warnyng, I wyll mourne from my whole heart for your stubburnnesse: Piteously wyll I weepe, and the teares shall gushe out of mine eyes, for the Lordes flocke shalbe caried away captiue.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret places for [your] pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because the LORD'S flock is carried away captive.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and my eye shall weep sore, and run down with tears, because Yahweh's flock is taken captive.
And if ye do not hear it, In secret places doth my soul weep, because of pride, Yea, it weepeth sore, And the tear cometh down mine eyes, For the flock of Jehovah hath been taken captive.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret for `your' pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because Jehovah's flock is taken captive.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because Jehovah's flock is taken captive.
But if you do not give ear to it, my soul will be weeping in secret for your pride; my eye will be weeping bitterly, streaming with water, because the Lord's flock has been taken away as prisoners.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and my eye shall weep bitterly, and run down with tears, because Yahweh's flock is taken captive.
But if you will not pay attention to this warning, I will weep alone because of your arrogant pride. I will weep bitterly, and my eyes will overflow with tears because you, the LORD’s flock, will be carried into exile.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.
18Hvis jeg går ut i marken, ser jeg dem som er drept med sverd; og hvis jeg går inn i byen, ser jeg de som sulter; ja, både profeten og presten går omkring i et land de ikke kjenner.
15Hør, og vær oppmerksom; vær ikke stolte, for Herren har talt.
16Gi ære til Herren din Gud, før han forårsaker mørke, og før føttene deres snubler på de mørke fjellene; og mens dere ser etter lys, forvandles det til dødsskygge og blir til dyp mørke.
20Løft opp blikket deres, og se dem som kommer fra nord: hvor er flokken som ble gitt deg, din vakre flokk?
18Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
16For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
13Derfor har det skjedd at, ettersom han ropte og de ikke ville høre; så ropte de, men jeg ville ikke høre, sier Herren hærskarenes Gud.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
34Uro dere, dere hyrder, og gråt; og rull dere i asken, dere ledende blant flokken; for dagene for deres slakt og for deres spredning er fullført; og dere skal falle som et behagelig kar.
35Og hyrdene skal ikke ha noe sted å flykte, heller ikke de ledende blant flokken til å unnslippe.
36En stemme av klagesang fra hyrdene, og et hyl fra de ledende blant flokken, skal bli hørt; for Herren har ødelagt deres beite.
18Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned; for deres makt skal falle, også kronen av deres ære.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.
9Slik sier Herren: På denne måten vil jeg skade Juda stolthet og den store stoltheten i Jerusalem.
9Skal jeg ikke straffe dem for disse ting? sier Herren; skal ikke min sjel bli hevnet på en slik nasjon som denne?
10For fjellene vil jeg ta opp til gråt og klage, og for ødemarkens boliger en klagesang, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; ingen kan høre dyrenes stemmer; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet; de er borte.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
18Derfor vil jeg også handle med vrede: mitt øye skal ikke skåne, heller vil jeg ikke ha medfølelse: og selv om de roper i mine ører med høy stemme, vil jeg ikke høre dem.
3Det er en stemme fra sørgende gjeter; for deres ære er ødelagt: en stemme av brøling fra unge løver; for stoltheten i Jordan er knust.
4Slik sier Herren min Gud; Ta vare på flokken som skal slaktes;
14Men dere skal gråte av hjertesorg, og klage over åndenes plager.
17Men hvis de ikke vil adlyde, vil jeg fullstendig utrydde og ødelegge den nasjonen, sier Herren.
14Og det skal være som en hjort som blir jaget, og som en sau som ingen tar seg av: hver mann skal vende tilbake til sitt eget folk, og hver enkelt skal flykte til sitt eget land.
17Ve den falske gjeter som forlater flokken! Sverd skal være på hans arm, og på hans høyre øye; hans arm skal bli helt visnet, og hans høyre øye skal bli helt mørkt.
8Derfor var Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til nød og forferdelse, noe dere ser med egne øyne.
11For som beltet sitter tett rundt livet på en mann, slik har jeg gjort hele Israels hus og hele Judas hus nære til meg, sier Herren, for at de skal være mitt folk, ett navn, en ros og en ære; men de ville ikke høre.
13Derfor er mitt folk blitt ført i fangenskap, fordi de mangler forståelse; og deres hederlige menn er sultne, og deres folk er tørket opp av tørst.
8Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
6Mine sauer vandret over alle fjellene, og på hver høyde; ja, min flokk ble spredt over hele jordens overflate, og ingen søkte eller lette etter dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord;
19For folket skal bo i Sion i Jerusalem; du skal ikke gråte mer; han vil være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, skal han svare deg.
5For hvem skal ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem skal sørge over deg? Hvem skal stoppe opp for å spørre hvordan det står til med deg?
7Se, de modige roper utenfor; sendebudene for fred gråter bittert.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, da sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli en ruine.
8Lær av meg, O Jerusalem, ellers vil jeg forlate deg; ellers skal jeg gjøre deg øde, et land som ikke er bebodd.
48Mine øyne renner som elver av vann for ødeleggelsen av datteren til mitt folk.
13Og dette har dere gjort igjen; dere dekker HERRENs alter med tårer, med gråt og høye rop, slik at han ikke lenger ser på deres offer eller tar imot det med velvilje.
11Hør derfor på meg, og sett fangene fri igjen, som dere har tatt fra deres brødre; for Herrens sterke vrede hviler over dere.
14Derfor må du ikke be for dette folket, ikke løfte opp et rop eller en bønn for dem; for jeg vil ikke høre dem når de roper til meg i sin nød.
12Er det ingenting for deg, dere som går forbi? Se og se om det er noen sorg lik min sorg, som har rammet meg, hvor Herren har plaget meg med sin sterke vrede.
2Derfor sier Herren, Gud av Israel, mot hyrdene som mater mitt folk; dere har spredt min flokk og drevet dem bort, og har ikke besøkt dem: se, jeg vil påføre dere ulykke for deres handlinger, sier Herren.
9Derfor, o dere hyrder, hør Herrens ord;
11Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er opprørt, og smerten i mitt indre renner ut på jorden, for ødeleggelsen av mitt folk; fordi barna og de som ammes svimer av sult i byens gater.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes frukt på vinrankene; olivenhøsten vil svikte, og åkeren vil ikke gi noen avlinger; flokken vil skilles fra folden, og det vil ikke være storfe i stallene.
31Derfor vil jeg jamre for Moab, og jeg vil rope høyt for hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kirheres.
8Derfor vil jeg klage og felle tårer; jeg vil gå naken; jeg vil lage en klagesang som drager, og sørge som ugler.
16Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke løfte opp bønn for dem; for jeg vil ikke høre deg.