Jesaja 30:19
For folket skal bo i Sion i Jerusalem; du skal ikke gråte mer; han vil være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, skal han svare deg.
For folket skal bo i Sion i Jerusalem; du skal ikke gråte mer; han vil være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, skal han svare deg.
For et folk skal bo på Sion i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Når du roper, vil han være deg meget nådig; når han hører, svarer han deg.
Et folk skal bo på Sion, i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer; han vil vise deg nåde når du roper. Så snart han hører, svarer han deg.
Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.
For et folk skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil være nådig mot deg når du roper; så snart han hører deg, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion ved Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Han vil være gjerrig for din gråt; når han hører det, vil han svare deg.
For folket i Zion skal bo i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil i sannhet være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For folket skal bo i Zion, i Jerusalem. Du skal gråte ingen tåre mer. Når han hører til ditt rop, vil han være nådig mot deg, han vil bønnhøre din rop.
For folket skal bo på Sion i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være meget nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke lenger gråte. Han vil være overmåte nådig mot deg når han hører din bønn, og han vil svare deg.
For folket skal bo på Sion i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være meget nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For et folk som bor i Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer. Han vil visselig vise deg nåde ved lyden av ditt rop. Når han hører det, vil han svare deg.
O people of Zion, who live in Jerusalem, you will weep no more. How gracious he will be when you cry for help! As soon as he hears, he will answer you.
For et folk bor i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil sikkert være barmhjertig mot deg når du roper. Når han hører deg, vil han svare deg.
Thi Folket i Zion skal boe i Jerusalem; du skal jo ikke græde saare, han skal vist benaade dig, naar (han hører) dit Raabs Røst; han skal svare dig, naar han hører det.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: thou shalt weep no more: he will be very gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear it, he will answer thee.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være veldig nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: you shall weep no more: he will be very gracious to you at the sound of your cry; when he shall hear it, he will answer you.
For folket skal bo i Sion i Jerusalem; dere skal ikke gråte mer; han vil visselig være nådig mot dere når dere roper; når han hører, vil han svare dere.
For et folk vil bo i Sion i Jerusalem, Gråt ikke, gråt ikke. Å, han vil ha medlidenhet med deg ved lyd av ditt rop; Når han hører, vil han svare deg.
For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Med sikkerhet vil han nådig høre din gråt; når han hører deg, vil han svare deg.
Å folk, som bor i Zion, i Jerusalem, deres gråt vil bli endt; han vil helt sikkert gi dere nåde ved lyden av deres rop; når det når hans øre, vil han svare dere.
For thus (o thou people of Sion and ye citisens of Ierusalem) shal ye neuer be in heuynes, for doutlesse he will haue mercy vpon the. As soone as he heareth the voyce of thy crie, he will helpe the.
Surely a people shal dwell in Zion, and in Ierusalem: thou shalt weepe no more: he wil certainly haue mercy vpon thee at the voyce of thy crye: when he heareth thee, he wil answere thee.
If the people remaine in Sion and at Hierusalem, thou shalt not be in heauinesse: but at the voyce of thy complaint shall he haue mercy vpon thee, and when he heareth it, he shall geue thee an aunswere.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem: thou shalt weep no more: he will be very gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear it, he will answer thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; you shall weep no more; he will surely be gracious to you at the voice of your cry; when he shall hear, he will answer you.
For the people in Zion dwell in Jerusalem, Weep thou not, weeping, Pitying, He pitieth thee at the voice of thy cry, When He heareth He answereth thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; thou shalt weep no more; he will surely be gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear, he will answer thee.
For the people shall dwell in Zion at Jerusalem; thou shalt weep no more; he will surely be gracious unto thee at the voice of thy cry; when he shall hear, he will answer thee.
O people, living in Zion, at Jerusalem, your weeping will be ended; he will certainly have mercy on you at the sound of your cry; when it comes to his ear, he will give you an answer.
For the people will dwell in Zion at Jerusalem. You will weep no more. He will surely be gracious to you at the voice of your cry. When he hears you, he will answer you.
For people will live in Zion; in Jerusalem you will weep no more. When he hears your cry of despair, he will indeed show you mercy; when he hears it, he will respond to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og jeg skal glede meg over Jerusalem, og fryde meg over mitt folk; og lyden av gråt og klage skal ikke mer høres der.
18Og derfor vil Herren vente for å være nådig mot dere, og derfor vil han bli opphøyd, for at han kan vise barmhjertighet mot dere; for Herren er en Gud som dømmer; velsignet er alle de som venter på ham.
20Og selv om Herren gir deg brød av motgang og vann av lidelse, skal ikke lærerne deres lenger trekke seg bort, men dere skal se dem.
8Dine voktere skal heve stemmen; sammen skal de synge, for de skal se klart, når Herren fører Sion tilbake.
9Bryt ut i glede, syng sammen, dere som bor i de ødelagte områdene av Jerusalem; for Herren har trøstet sitt folk, han har frelst Jerusalem.
16Så sier Herren: Hold stemmen din tilbake fra gråt, og øynene dine fra tårer; for ditt arbeid skal bli belønnet, sier Herren; de skal komme tilbake fra fiendens land.
19Ja, Herren vil svare og si til sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, vin og olje, og dere skal bli mette av dette;
13Syng, o himmel; og glede deg, o jord; for Herren har trøstet sitt folk, og vil ha barmhjertighet med sine lidende.
9Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du fjerner åket fra deg, og ikke peker fingeren eller snakker tomme ord,
12Da skal dere påkalle meg, gå og be til meg, og jeg vil høre på dere.
3For Herren skal trøste Sion; han skal trøste alle hennes ødelagte steder; han vil gjøre hennes ørken til Eden, og hennes ørken som Herrens hage; glede og lovsang skal finnes der, og en gledefull melodi.
5For hvem skal ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem skal sørge over deg? Hvem skal stoppe opp for å spørre hvordan det står til med deg?
12Derfor skal de komme og synge på Sions høyder, og strømme sammen til Herrens godhet, for hvete, vin og olje, og for de unge fra flokken, deres sjel skal være som en vannet hage; de skal ikke sørge mer.
17For jeg vil gi deg helse igjen, og jeg vil helbrede deg for dine sår, sier HERREN; fordi de kalte deg en utstøtt, og sa: Dette er Sion, som ingen søker etter.
18Slik sier HERREN: Se, jeg vil bringe tilbake fangenskapet i Jakobs telt, og ha medfølelse med hans bolig; byen skal bygges opp igjen, og palasset skal stå i sin tidligere orden.
14Men dere skal gråte av hjertesorg, og klage over åndenes plager.
14Sønnene av dem som har plaget deg skal komme og bøye seg for deg; og alle som har foraktet deg, skal bøye seg ned ved føttene dine; og de skal kalle deg, Herrens by, Sion av Den Hellige Israels.
15For fordi du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for generasjoner.
10Og de som er løst fra HERREN skal vende tilbake og komme til Sion med sanger og evig glede på hodet; de skal oppleve glede og fryd, og sorg og sukking skal flykte bort.
14Syng, O datter av Sion; rop, O Israel; vær glad og gled deg med hele hjertet, O datter av Jerusalem.
18Deres hjerte ropte til Herren: 'O mur av Sion, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg selv ikke hvile; la ikke ditt hjerte opphøre.'
11Derfor skal de frigjorte av Herren vende tilbake, og komme syngende til Sion; evig glede skal være over deres hode; de skal oppleve fryd og glede; sorg og klage skal flykte bort.
19Se stemmen av gråten fra datteren av mitt folk på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder og merkelige forfengeligheter?
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
32Hva skal man svare nasjonenes budbringere? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige av sitt folk skal stole på det.
17Rop igjen, og si: Slik sier Herren over hærskarene; Mine byer skal gjennom overflod igjen blomstre; og Herren skal ennå trøste Sion, og skal igjen velge Jerusalem.
8Slik sier Herren: I en velbehagelig tid har jeg hørt deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg; og jeg vil beskytte deg, og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenopprette jorden og gi de øde arvelandene.
24Og det skal skje, at før de kaller, vil jeg svare; og mens de ennå taler, vil jeg høre.
12Og de skal kalle dem, Det hellige folk, De frelste av HERREN; du skal kalles, Etterspurt, En by som ikke er forlatt.
9O Sion, som bringer gode budskap, løft deg opp på det høye fjellet; O Jerusalem, som bringer gode budskap, løft din stemme med styrke; løft den opp, vær ikke redd; si til Juda byer: Se, deres Gud!
20Se på Sion, byen for våre høytider; dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som aldri skal rives ned; ikke én av stengene skal noen gang fjernes, ei heller skal noen av snorene brekke.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
8Han skal svelge døden i seier; og Herren skal tørke bort tårer fra alle ansikter, og han skal fjerne sitt folks straff fra hele jorden; for HERREN har talt det.
17Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte bittert og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir bortført som fanger.
16For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
17Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herrens befaling til Jakob er at hans motstandere skal være rundt ham: Jerusalem er som en uønsket kvinne blant dem.
9Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
10Vær i fødselssmerte, O Sions datter, som en kvinne i fødsel; for nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på markene, og du skal dra til Babylon; der skal du bli frelst; der skal Herren frikjøpe deg fra hånden av dine fiender.
16Herren skal også brøle ut fra Sion og tale sin røst fra Jerusalem; og himmelen og jorden skal skjelve; men Herren vil være håpet for sitt folk og styrken til Israels barn.
1Og på den dagen skal du si: O HERRE, jeg vil prise deg; men selv om du var sint på meg, har du fjernet din vrede, og du har gitt meg stor trøst.
13Du skal reise deg og ha miskunn med Sion: for tiden til å begunstige henne, ja, den bestemte tiden, er kommet.
18Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.
10Gled dere med Jerusalem, og vær glade sammen med henne, alle dere som elsker henne; gled dere sammen med henne, alle dere som sørger over henne!
19Se, på den tiden vil jeg løse opp alt som plager deg: og jeg vil frelse henne som haltet, og samle henne som ble drevet bort; og jeg vil gi dem ros og berømmelse i alle land der de har blitt satt til skamme.
3Og på den dagen skal Herren gi deg hvile fra din sorg, fra din frykt, og fra det harde slaveriet du led.
29Dere skal ha en sang, som om natten når en hellig fest feires; og glede av hjertet, som når en går med en pipe for å komme inn i Herrens fjell, til den mektige av Israel.
4Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre dem; på den tiden vil han skjule sitt ansikt for dem, fordi de har opptrådt ondt.
16På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; og til Sion: La ikke hendene dine synke!
7For et lite øyeblikk har jeg forlatt deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.