Mika 4:9
Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?
Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått bort? For smerten har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor skriker du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerte har grepet deg som en kvinne i fødsel?
Hvorfor roper du nå høyt, hvorfor er det et kongeløst råd innenfor deg? Fødselssmerter har grepet deg som en kvinne i fødsel.
Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
Why do you now cry aloud? Is there no king among you? Has your counselor perished, that pain seizes you like a woman in labor?
Hvorfor roper du så høyt nå? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en kvinne i fødselsveer?
Nu, hvorfor raaber du saare? er der ingen Konge udi dig? er din Raadgiver omkommen, fordi Smerte haver betaget dig, som hendes, der føder?
Now why dost thou cry out aloud? is there no king in thee? is thy counseller perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge, eller har din rådgiver forsvunnet, siden smertene har grepet deg som en fødende kvinne?
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished? For pangs have taken you like a woman in labor.
Hvorfor roper du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått bort, siden du har så sterke smerter som en kvinne i fødselsve?
Hvorfor roper du nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått til grunne, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet, siden smerter griper deg som en fødende kvinne?
Hvorfor roper du så høyt nå? Har du ingen konge, har din rådgiver gått til grunne, så smertene tar deg som en fødende kvinne?
Now why dost thou cry{H7321} out aloud?{H7452} Is there no king{H4428} in thee, is thy counsellor{H3289} perished,{H6} that pangs{H2427} have taken{H2388} hold of thee as of a woman in travail?{H3205}
Now why dost thou cry{H7321}{(H8686)} out aloud{H7452}? is there no king{H4428} in thee? is thy counsellor{H3289}{(H8802)} perished{H6}{(H8804)}? for pangs{H2427} have taken{H2388}{(H8689)} thee as a woman in travail{H3205}{(H8802)}.
Why the art thou now so heuy? is there no kynge in the? are thy councelers awaye that thou art so payned, as a woman in hir trauayle?
Nowe why doest thou crie out with lamentation? is there no King in thee? is thy counseller perished? for sorowe hath taken thee, as a woman in trauaile.
Why then doest thou crye and lament? is there no king in thee? are thy counsellers perished, that thou art so payned as a woman in her trauaile?
Now why dost thou cry out aloud? [is there] no king in thee? is thy counsellor perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished, That pains have taken hold of you as of a woman in travail?
Now, why dost thou shout aloud? A king -- is there none in thee? Hath thy counsellor perished, That taken hold of thee hath pain as a travailing woman?
Now why dost thou cry out aloud? Is there no king in thee, is thy counsellor perished, that pangs have taken hold of thee as of a woman in travail?
Now why dost thou cry out aloud? Is there no king in thee, is thy counsellor perished, that pangs have taken hold of thee as of a woman in travail?
Now why are you crying so loudly? is there no king in you? has destruction come on your wise helper? so that pains have taken you like the pains of a woman in childbirth:
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished, that pains have taken hold of you as of a woman in travail?
Jerusalem, why are you now shouting so loudly? Has your king disappeared? Has your wise leader been destroyed? Is this why pain grips you as if you were a woman in labor?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Vær i fødselssmerte, O Sions datter, som en kvinne i fødsel; for nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på markene, og du skal dra til Babylon; der skal du bli frelst; der skal Herren frikjøpe deg fra hånden av dine fiender.
11 Nå er også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: La henne bli uren, og la våre blikk se mot Sion.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, og angsten som av henne som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager og sprer sine hender, og sier: Ve meg nå! for min sjel er urolig på grunn av mordere.
23 O innbygger av Libanon, som gjør ditt rede i sedertre, hvor tragisk skal det ikke bli når fødselsriene kommer over deg!
21 Hva vil du si når han straffer deg? For du har lært dem å være ledere over deg; skal ikke sorger gripe deg, som en kvinne i fødselsveer?
17 Som en kvinne med barn som nærmer seg tiden for fødsel, lider i smerte og roper ut i sine veer; slik har vi vært i ditt nærvær, Herre.
18 Vi har vært med barn, vi har vært i smerte; vi har som om vi har født vind; vi har ikke oppnådd noen frelse på jorden; heller har ikke verdens innbyggere falt.
5 For slik sier HERREN: Vi har hørt en stemme av frykt, og ikke av fred.
6 Spør nå, kan en mann føde? Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på livet, som en kvinne som har fødsel, mens alle ansikter er bleke?
18 Det finnes ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født; verken er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
19 To ting har kommet over deg; hvem vil trøste deg? ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvem skal trøste deg?
16 For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
17 Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herrens befaling til Jakob er at hans motstandere skal være rundt ham: Jerusalem er som en uønsket kvinne blant dem.
24 Vi har hørt om det; våre hender blir svake; angst har grepet oss, og smerte, som en kvinne i fødsel.
3 Derfor er hoftene mine fylt med smerte; smerter har tatt tak i meg, som de smerter en kvinne kjenner i fødselen. Jeg ble overveldet av smerte ved å høre det; jeg ble skremt av å se det.
19 Se stemmen av gråten fra datteren av mitt folk på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder og merkelige forfengeligheter?
15 Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
8 Og du, O vakttårn for flokken, den sterke festningen til Sions datter, til deg skal det komme, ja, det første riket; riket skal komme til Jerusalems datter.
12 De sier til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' når de svimer som de skadde i byens gater, når sjelene deres svinner hen i sine mødres fang.
13 Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg likne deg med, O Jerusalem-datteren? Hva skal jeg sammenligne deg med for å trøste deg, O jomfru Sion? For ditt sår er stort som havet: hvem kan helbrede deg?
1 Hvordan har byen blitt ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke! Hun som var stor blant nasjonene, og prinsesse blant provinsene, hvordan har hun blitt en tributær?
2 Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
3 Juda er blitt ført i fangenskap på grunn av stor nød og slaveri; hun bor blant hedningene og finner ingen hvile.
4 Zions veier sørger, fordi ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde; hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er i dyp bitterhet.
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
20 Men hør Herrens ord, o kvinner, og la deres ører ta imot ordet fra hans munn, og lær deres døtre å klage, og hver sin nabo å sørge.
14 Jeg har vært stille lenge; nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge alt omkring meg, og fortære på en gang.
26 Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
43 Babylons konge har hørt rapporten om dem, og hans hender ble svake: angst grep ham, og smerter som en kvinne i fødsel.
7 Før hun fikk plager, fødte hun; før hun opplevde smerte, fødte hun en gutt.
8 Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Skal jorden bli født på en dag? Eller skal en nasjon bli født på et øyeblikk? For så snart Sion fikk smerter, fødte hun sine barn.
9 Skal jeg bringe til fødsel og ikke få det til å bli født? sier Herren: Skal jeg få det til å bli født og stenge livmoren? sier din Gud.
12 Er det ingenting for deg, dere som går forbi? Se og se om det er noen sorg lik min sorg, som har rammet meg, hvor Herren har plaget meg med sin sterke vrede.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
13 Sorgen til en kvinne som føder vil komme over ham; han er en uforstandig sønn; han burde ikke bli lenge der hvor barn blir født.
1 Syng, du som er barnløs, du som ikke har født; bryt ut i sang, og rop høyt, du som ikke har hatt svangerskap; for flere er barna til den barnløse enn barna til den gifte kvinnen, sier Herren.
5 Sitt stille og trå inn i mørket, du datter av kaldeerne; for du skal ikke lenger bli kalt Dronning av kongerikene.
9 Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
5 For hvem skal ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem skal sørge over deg? Hvem skal stoppe opp for å spørre hvordan det står til med deg?
1 Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru av Babylon, sett deg på bakken: det er ingen trone lenger, du datter av kaldeerne; for du skal ikke lenger bli kalt skjør og delikat.
7 Befri deg selv, O Sion, som bor hos Babylon.
20 Se, O HERRE, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal kvinnene spise sine barn, barna som er små? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
19 For folket skal bo i Sion i Jerusalem; du skal ikke gråte mer; han vil være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, skal han svare deg.
21 En kvinne, når hun har fødsel, har sorg fordi hennes time har kommet; men så snart hun har født barnet, glemmer hun sin nød, av glede over at et menneske er født inn i verden.
27 For det er skrevet: Glede deg, du som er ufruktbar og ikke føder; brist ut i sang, du som ikke har født; for den forlatte har mange flere barn enn hun som har en ektemann.
21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, da jeg har mistet mine barn, og er øde, som en fange, og ferdes frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var forlatt alene; disse, hvor hadde de vært?
4 Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?
5 Men nå har det rammet deg, og du svimer; det berører deg, og du er bekymret.
10 Hun er tom og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, og smerten er stor i alle lenden; ansiktene deres blir mørke.