Jeremia 6:24
Vi har hørt om det; våre hender blir svake; angst har grepet oss, og smerte, som en kvinne i fødsel.
Vi har hørt om det; våre hender blir svake; angst har grepet oss, og smerte, som en kvinne i fødsel.
Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.
Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
Vi har hørt ryktet om dem, våre hender mister kraft, angst har grepet oss, smerte som en fødende kvinne.
Vi har hørt ryktene, våre hender er maktesløse. Frykt har grepet oss, smerte som en kvinne som føder.
Vi har hørt ryktet om dem; våre hender blir svake. Angst har grepet oss, lidelsen som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
Vi har hørt om deres ry, og våre hender blir svake; sorg og smerte griper oss, som hos en kvinne i fødsel.
Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
Vi har hørt om dets rykte, våre hender mister kraft, nød har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
We have heard the report about them, and our hands hang limp. Anguish has gripped us, pain like that of a woman in labor.
Vi har hørt ryktet om dem, våre hender faller kraftløse, angst griper oss, smerte som en fødende kvinne.
Vi have hørt Rygte derom, vore Hænder ere nedsjunkne; Angest haver betaget os, (ja) Smerte, som hendes, der føder.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, and pain, as of a woman in travail.
Vi har hørt ryktet om dem: våre hender er svake: angst har grepet oss, og smerte, som en fødende kvinne.
We have heard the report, our hands grow weak; anguish has taken hold of us, and pain, as of a woman in labor.
Vi har hørt om det; våre hender er blitt svake; angst har grepet oss, og veer som en fødende kvinne.
Vi har hørt lyden deres, hendene våre er blitt svake, nød har grepet oss, som smerte hos en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender blir kraftløse: angst har tatt grep om oss, og smerter som en fødende kvinne.
Nyheten om det har nådd våre ører; våre hender har blitt svake: vi er i trøbbel og smerte, som smerten til en kvinne i fødsel.
Then shal this crie be herde: Oure armes are feble, heuynes and sorow is come vpon vs, as vpon a woman trauelinge with childe.
We haue heard their fame, and our handes waxe feeble sorrowe is come vpon vs, as the sorrowe of a woman in trauaile.
The fame of them haue we hearde, our armes are feeble, heauinesse and sorowe is come vpon vs, as vpon a woman trauayling with chylde.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, [and] pain, as of a woman in travail.
We have heard the report of it; our hands wax feeble: anguish has taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
`We have heard its sound, feeble have been our hands, Distress hath seized us, pain as of a travailing woman.
We have heard the report thereof; our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, `and' pangs as of a woman in travail.
We have heard the report thereof; our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
The news of it has come to our ears; our hands have become feeble: trouble has come on us and pain, like the pain of a woman in childbirth.
We have heard its report; our hands wax feeble: anguish has taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
The people cry out,“We have heard reports about them! We have become helpless with fear! Anguish grips us, agony like that of a woman giving birth to a baby!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43Babylons konge har hørt rapporten om dem, og hans hender ble svake: angst grep ham, og smerter som en kvinne i fødsel.
17Som en kvinne med barn som nærmer seg tiden for fødsel, lider i smerte og roper ut i sine veer; slik har vi vært i ditt nærvær, Herre.
18Vi har vært med barn, vi har vært i smerte; vi har som om vi har født vind; vi har ikke oppnådd noen frelse på jorden; heller har ikke verdens innbyggere falt.
31For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, og angsten som av henne som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager og sprer sine hender, og sier: Ve meg nå! for min sjel er urolig på grunn av mordere.
6Frykt grep dem der, og smerte falt over dem som en kvinne i fødsel.
5For slik sier HERREN: Vi har hørt en stemme av frykt, og ikke av fred.
6Spør nå, kan en mann føde? Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på livet, som en kvinne som har fødsel, mens alle ansikter er bleke?
3Derfor er hoftene mine fylt med smerte; smerter har tatt tak i meg, som de smerter en kvinne kjenner i fødselen. Jeg ble overveldet av smerte ved å høre det; jeg ble skremt av å se det.
23De skal gripe fatt i bue og spyd; de er grusomme og har ingen barmhjertighet; deres stemme brøler som havet; og de rir på hester, oppstilt som menn i krig mot deg, O Sion.
25Gå ikke ut i feltet, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er på hver side.
23Når det gjelder Damaskus. Hamath er forvirret, og Arpad; for de har hørt om onde nyheter; de er skremte; det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
24Damaskus er blitt svak, og vender seg for å flykte; frykten har grepet henne; kval og sorg har tatt henne, som en kvinne i fødselsveer.
7Derfor skal alle hender bli svake, og hvert menneskes hjerte skal smelte.
8De skal bli redde; angst og smerte skal gripe dem; de skal være i smerte som en kvinne som føder; de skal undre seg over hverandre; ansiktene deres skal flamme.
17Alle hender skal bli svake, og alle knær skal være svake som vann.
10Hun er tom og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, og smerten er stor i alle lenden; ansiktene deres blir mørke.
16Da jeg hørte dette, skalv kroppen min; leppene mine dirret ved stemmen; en dyp frykt fylte meg, og jeg skalv innvendig, for jeg kunne ikke finne ro på trengselens dag: når han kommer til folket, vil han overmanne dem med sin hær.
9Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
10Vær i fødselssmerte, O Sions datter, som en kvinne i fødsel; for nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på markene, og du skal dra til Babylon; der skal du bli frelst; der skal Herren frikjøpe deg fra hånden av dine fiender.
11Nå er også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: La henne bli uren, og la våre blikk se mot Sion.
18Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
14Folket skal høre og bli redde; frykt skal gripe innbyggerne i Palestina.
15Da skal fyrster i Edom bli forbausede; de mektige mennene i Moab skal bli grepet av skrekk; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort.
7Og når de spør deg: Hvorfor sukker du? skal du svare: På grunn av de skremmende nyhetene som kommer; hvert hjerte skal svinne, alle hender skal bli svake, hver sjel skal bli urolig, og alle knær skal bli som vann; se, det kommer, og det skal bli oppfylt, sier Herren Gud.
47Frykt og feller har kommet over oss, ødeleggelse og ruin.
17Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herrens befaling til Jakob er at hans motstandere skal være rundt ham: Jerusalem er som en uønsket kvinne blant dem.
19Mine innvoller! Jeg er dypt påvirket i mitt hjerte; mitt hjerte lager støy i meg; jeg kan ikke si fra, for du har hørt, O min sjel, lyden av hornet, krigsalarmsignalet.
14Jeg har vært stille lenge; nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge alt omkring meg, og fortære på en gang.
15Vi så etter fred, men ingenting godt kom; og etter en tid med helse, og se, trøbbel kom!
6Folkene skal skjelve av frykt foran dem; ansiktene deres skal bli mørke.
23O innbygger av Libanon, som gjør ditt rede i sedertre, hvor tragisk skal det ikke bli når fødselsriene kommer over deg!
5Vi er under forfølgelse; vi arbeider hardt, men finner ikke fred.
6Vi har strukket ut hånden til egypterne og assyrerne for å få tak i brød.
18De jakter på våre skritt, slik at vi ikke kan gå i gatene; vår ende nærmer seg; våre dager er oppfylt.
5Hvorfor har jeg sett dem skremte og snudd seg bort? For deres mektige har blitt slått ned; de har flyktet i stor fart og ser ikke tilbake; frykt omgir dem, sier Herren.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
9Hun som har født syv, er fortvilet; hun gir opp sin ånd; solen hennes har gått ned før dagen er omme; hun er skamfull og forvirret; og de som er igjen, vil jeg overgi til sverdet foran sine fiender, sier Herren.
9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
11Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er opprørt, og smerten i mitt indre renner ut på jorden, for ødeleggelsen av mitt folk; fordi barna og de som ammes svimer av sult i byens gater.
12De sier til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' når de svimer som de skadde i byens gater, når sjelene deres svinner hen i sine mødres fang.
9For de skremte oss alle og sa: Deres hender vil bli svekket, så det ikke blir gjort. Nå, derfor, Gud, styrk mine hender.
30Babylons mektige menn har oppgitt å kjempe, de har blitt i sine festninger; deres mot har sviktet; de har blitt som kvinner; de har brent hennes boliger; hennes jernporter er ødelagt.
41Kerioth er tatt, og festningene er overrasket, og hjertet til de mektige mennene i Moab på den dagen skal være som hjertet til en kvinne i hennes veer.
17Derfor er hjertet vårt svakt; for disse tingene er øynene våre dimmet.
16Fra jordens ytterste kanter har vi hørt sanger, ære til de rettferdige. Men jeg sa: Jeg lider; de svikefulle handler svikefullt.
4Forbered krig mot henne; reis dere, og la oss dra opp ved lunsjtider. Ve oss! for dagen nærmer seg slutten, og skyggene blir lange.
24For skam har tært på arbeidet til våre fedre fra vår ungdom; deres flokker og deres besetninger, deres sønner og deres døtre.
3Ved lyden av sterke hesters hovestramming, av de raske vognene og av buldringen av hjulene, skal fedrene ikke se tilbake på sine barn, for de er ute av stand til å hjelpe.