Klagesangene 5:17
Derfor er hjertet vårt svakt; for disse tingene er øynene våre dimmet.
Derfor er hjertet vårt svakt; for disse tingene er øynene våre dimmet.
Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.
Av dette er hjertet vårt blitt sykt; av alt dette er øynene våre blitt dunkle.
For dette er vårt hjerte blitt sykt, for alt dette er våre øyne blitt dunkle.
På grunn av dette er våre hjerter fylt med fortvilelse; våre øyne er blitt mørklagt.
Derfor er vårt hjerte svakt; av disse ting er våre øyne uklare.
Derfor er hjertet vårt svakt, våre øyne er blitt mørke,
For dette er vårt hjerte tungt, våre øyne er blitt formørket.
Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
Derfor er vårt hjerte svakt, og våre øyne har mistet sin glans.
Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
Vår sorgs skyld har gjort våre hjerter syke og øynene mørke.
Because of this, our hearts are faint, and our eyes grow dim with tears.
For dette er vårt hjerte blitt sykt, for disse ting er våre øyne blitt svake.
Derfor er vort Hjerte svagt, derfor ere vore Øine formørkede,
For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.
For dette er vårt hjerte blitt svakt; våre øyne er blitt matte.
For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.
Vårt hjerte er svakt av dette; våre øyne er dimmet av disse tingene.
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne mørke.
Av denne grunn er vårt hjerte tomt; på grunn av dette er våre øyne tåkete;
Derfor er våre hjerter trette; for disse ting er våre øyne dunkle.
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.
Therfore oure hert is full of heuynesse, & oure eyes dymme:
Therefore our heart is heauy for these things, our eyes are dimme,
Therefore our heart is full of heauinesse, and our eyes dimme.
¶ For this our heart is faint; for these [things] our eyes are dim.
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
For this hath our heart been sick, For these have our eyes been dim.
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
Because of this our hearts are feeble; for these things our eyes are dark;
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
Because of this, our hearts are sick; because of these things, we can hardly see through our tears.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gleden i hjertet vårt er borte; vår dans har blitt til sorg.
16Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, fordi vi har syndet!
18På grunn av den ødelagte Sion vandrer revene omkring.
17Når det gjelder oss, har våre øyne sviktet for vårt håp: i vårt vagtsomme blikk har vi sett etter en nasjon som ikke kunne redde oss.
18De jakter på våre skritt, slik at vi ikke kan gå i gatene; vår ende nærmer seg; våre dager er oppfylt.
10Mitt hjerte slår, min styrke svikter meg; for lyset i øynene mine har også forlatt meg.
7Øyet mitt er også dimmet av sorg, og kroppsdeler mine er som skygger.
9Derfor er rettferd langt borte fra oss, og rettferdighet når ikke fram til oss: vi venter på lys, men se, det er mørke; på lys, men vi vandrer i skygger.
10Vi famler etter muren som blinde folk, og famler som om vi ikke hadde øyne: vi snubler ved middagstid som i natten; vi er i øde steder som døde mennesker.
11Vi brøler som bjørner, og sørger sterkt som duer: vi ser etter rettferd, men finner ingen; etter frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss: våre overtredelser er med oss; og vi erkjenner våre misgjerninger.
18Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
51Mine øyne berører mitt hjerte på grunn av alle døtrene i byen min.
18Når jeg ville trøste meg i sorgen, svikter hjertet mitt.
4Derfor er min ånd overveldet i meg; mitt hjerte er øde.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
20Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
16For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
51Vi er forvirret, fordi vi har hørt hån; skam har dekket våre ansikt; for fremmede har kommet inn i HERRENs hus helligdommer.
11Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
1Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: se og legg merke til vår skam.
1Byrden av visionens dal. Hva plager deg nå, at du har steget opp på takene?
7O Herre, du er rettferdig, men vi står her med skam; over mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, både de som er nære og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har sendt dem bort, på grunn av deres synder mot deg.
8O Herre, vi kjenner skam, vi, våre konger, våre prinser og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
7Fra våre forfedres dager har vi vært i synd opp til denne dag; og på grunn av våre misgjerninger har vi, våre ledere, blitt overgitt i hendene til kongene i de landene, til sverd, fangenskap, plyndring, og til skam, slik vi fortsatt ser i dag.
25For vår sjel er bøyd ned til støvet: vår mage klynger seg til jorden.
82Mine øyne svikter på grunn av ditt ord, og sier: Når vil du trøste meg?
7Mitt øye er plaget av sorg; det er blitt gammelt for mine fiender.
24For skam har tært på arbeidet til våre fedre fra vår ungdom; deres flokker og deres besetninger, deres sønner og deres døtre.
25Vi ligger i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke fulgt Herren vår Gud.
8Derfor var Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til nød og forferdelse, noe dere ser med egne øyne.
9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
11Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er opprørt, og smerten i mitt indre renner ut på jorden, for ødeleggelsen av mitt folk; fordi barna og de som ammes svimer av sult i byens gater.
47Frykt og feller har kommet over oss, ødeleggelse og ruin.
48Mine øyne renner som elver av vann for ødeleggelsen av datteren til mitt folk.
11De har nå omringet oss i våre skritt; de ser ned mot jorden.
16Er ikke maten vi ser, kuttet bort, og gleden og fryden borte fra huset til vår Gud?
5For dette er en dag med nød, tramping og forvirring som Herren Gud av hærskarene bringer i visjonens dal; han bryter ned murene og roper til fjellene.
17Alle hender skal bli svake, og alle knær skal være svake som vann.
12Å vår Gud, vil du dømme dem? For vi har ikke styrke mot denne store mengden som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
6Og fra Zions datter er all hennes skjønnhet borte; hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite; de er uten kraft foran forfølgeren.
9Ha miskunn med meg, Herre, for jeg er i nød: øynene mine er utslitt av sorg, ja, min sjel og min mage.
24Vi har hørt om det; våre hender blir svake; angst har grepet oss, og smerte, som en kvinne i fødsel.
3Vi er foreldreløse og farløse; våre mødre er som enker.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.
18Vårt hjerte er ikke vendt tilbake, heller ikke har våre skritt avviket fra din vei.
5Vi er under forfølgelse; vi arbeider hardt, men finner ikke fred.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt: fordi deres tale og gjerninger er imot Herren og provoserer Herren.
17Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte bittert og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir bortført som fanger.