O Herre, du er rettferdig, men vi står her med skam; over mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, både de som er nære og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har sendt dem bort, på grunn av deres synder mot deg.
Herre, rettferdigheten tilhører deg, men oss tilhører skam i ansiktet, slik som i dag, både mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene dit du har drevet dem, på grunn av den troløshet de har vist mot deg.
Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.
Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.
Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg.
Herre, rettferdigheten tilhører deg, men skam i ansiktet tilhører oss, som på denne dag, til mennene fra Juda, til innbyggerne i Jerusalem og til hele Israel, både de som er nær og de som er langt unna, i alle landene dit du har drevet dem, på grunn av deres overtredelse som de har gjort mot deg.
Herre! Rettferdigheten tilhører deg, men skammen dekker vårt ansikt, slik den gjør i dag – alle i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, de nær og de fjerne, i alle landene dit du har drevet dem bort på grunn av deres troløshet mot deg.
Herre, du er rettferdig, mens vi i dag står med skam i ansiktet, vi menneskene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene du har drevet dem bort til på grunn av den utroskapen de har vist mot deg.
Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
Herre, rettferdighet tilhører deg, men for oss råder forvirring i ansiktet, slik det er i dag; for Juda, for innbyggerne i Jerusalem, og for alt Israel, både nær og fjern, i alle de land du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
Du, Herre, har rettferdighet, mens vi står med skam i ansiktet som i dag, både judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, nær og fjern, i alle landene hvor du har drevet dem bort for deres troløshet mot deg.
Lord, righteousness belongs to You, but shame covers our faces today—to the people of Judah, the inhabitants of Jerusalem, and all Israel, both near and far, in all the countries where You have driven them because of their unfaithfulness to You.
Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens hos oss er ansikts skam, slik den er i dag, for mennene av Juda og innbyggerne i Jerusalem og for hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene du har fordrevet dem til på grunn av deres troløshet som de har utøvd mot deg.
Herre! dig hører Retfærdighed til, men os (vort) Ansigts Blusel, som (det er) paa denne Dag, (nemlig) hver i Juda, og dem, som boe i Jerusalem, og al Israel, de, som ere nær, og de langt borte, i alle Landene, der hvor du haver fordrevet dem hen for deres Forgribelses Skyld, med hvilken de have forgrebet sig imod dig.
O Lord, righteousness belongeth unto thee, but unto us confusion of faces, as at this y; to the men of Juh, and to the inhabitants of Jerusalem, and unto all Israel, that are near, and that are far off, through all the countries whither thou hast driven them, because of their trespass that they have trespassed against thee.
Å, Herre, rettferdigheten tilhører deg, men forvirring tilhører oss, som denne dag, til Juda menn, og til innbyggerne i Jerusalem, og til hele Israel, nær og langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av deres overtredelser mot deg.
O Lord, righteousness belongs to You, but to us belongs confusion of face, as it is this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and to all Israel, those near and those far off, through all the countries where You have driven them, because of their trespass which they have trespassed against You.
Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg.
Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens vi har ansikter fulle av skam, slik som denne dag, både Judas folk og Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær, og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
Herre, rettferdigheten tilhører deg, men vi bærer skam i ansiktet, som det er i dag; for Judas menn, Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem bort til, på grunn av de overtredelsene de har gjort mot deg.
Å Herre, rettferdighet tilhører deg, men skammen er vår, som det er i dag; og på mennene i Juda og folket i Jerusalem, og på hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har sendt dem på grunn av synden de har gjort mot deg.
O Lord,{H136} righteousness{H6666} belongeth unto thee, but unto us confusion{H1322} of face,{H6440} as at this day;{H3117} to the men{H376} of Judah,{H3063} and to the inhabitants{H3427} of Jerusalem,{H3389} and unto all Israel,{H3478} that are near,{H7138} and that are far off,{H7350} through all the countries{H776} whither thou hast driven{H5080} them, because of their trespass{H4604} that they have trespassed{H4603} against thee.
O Lord{H136}, righteousness{H6666} belongeth unto thee, but unto us confusion{H1322} of faces{H6440}, as at this day{H3117}; to the men{H376} of Judah{H3063}, and to the inhabitants{H3427}{(H8802)} of Jerusalem{H3389}, and unto all Israel{H3478}, that are near{H7138}, and that are far off{H7350}, through all the countries{H776} whither thou hast driven{H5080}{(H8689)} them, because of their trespass{H4604} that they have trespassed{H4603}{(H8804)} against thee.
O LORDE, rightuousnesse belongeth vnto the, vnto vs pertayneth nothynge but open shame: as it is come to passe this daye vnto euery man of Iuda, and to them that dwell at Ierusalem: Yee vnto all Israel, whether they be farre or nye: thorow out all londes, wherin thou hast strowed them, because of the offences that they had done agaynst the.
O Lord, righteousnes belongeth vnto thee, and vnto vs open shame, as appeareth this day vnto euery man of Iudah, and to the inhabitants of Ierusalem: yea, vnto all Israel, both neere and farre off, through all the countreys, whither thou hast driuen them, because of their offences, that they haue committed against thee.
O Lorde, righteousnesse belongeth vnto thee, vnto vs open shame, as is came to passe this day vnto euery man of Iuda, and to them that dwel at Hierusalem yea vnto all Israel, whether they be farre or nye throughout all the landes whither thou hast driuen them, because of their offences that they haue done against thee.
O Lord, righteousness [belongeth] unto thee, but unto us confusion of faces, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and unto all Israel, [that are] near, and [that are] far off, through all the countries whither thou hast driven them, because of their trespass that they have trespassed against thee.
Lord, righteousness belongs to you, but to us confusion of face, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and to all Israel, who are near, and who are far off, through all the countries where you have driven them, because of their trespass that they have trespassed against you.
`To Thee, O Lord, `is' the righteousness, and to us the shame of face, as `at' this day, to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and to all Israel, who are near, and who are far off, in all the lands whither Thou hast driven them, in their trespass that they have trespassed against Thee.
O Lord, righteousness belongeth unto thee, but unto us confusion of face, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and unto all Israel, that are near, and that are far off, through all the countries whither thou hast driven them, because of their trespass that they have trespassed against thee.
O Lord, righteousness belongeth unto thee, but unto us confusion of face, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and unto all Israel, that are near, and that are far off, through all the countries whither thou hast driven them, because of their trespass that they have trespassed against thee.
O Lord, righteousness is yours, but shame is on us, even to this day; and on the men of Judah and the people of Jerusalem, and on all Israel, those who are near and those who are far off, in all the countries where you have sent them because of the sin which they have done against you.
Lord, righteousness belongs to you, but to us confusion of face, as at this day; to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, and to all Israel, who are near, and who are far off, through all the countries where you have driven them, because of their trespass that they have trespassed against you.
“You are righteous, O Lord, but we are humiliated this day– the people of Judah and the inhabitants of Jerusalem and all Israel, both near and far away in all the countries in which you have scattered them, because they have behaved unfaithfully toward you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 O Herre, vi kjenner skam, vi, våre konger, våre prinser og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9 Til vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har opprørt oss mot ham.
6 Og sa: O min Gud, jeg skammer meg og rødmer over å løfte ansiktet mitt til deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange, og våre onde gjerninger stiger opp til himmelen.
7 Fra våre forfedres dager har vi vært i synd opp til denne dag; og på grunn av våre misgjerninger har vi, våre ledere, blitt overgitt i hendene til kongene i de landene, til sverd, fangenskap, plyndring, og til skam, slik vi fortsatt ser i dag.
24 For skam har tært på arbeidet til våre fedre fra vår ungdom; deres flokker og deres besetninger, deres sønner og deres døtre.
25 Vi ligger i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke fulgt Herren vår Gud.
32 La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag.
33 Likevel er du rettferdig i alt som blir brakt mot oss; for du har gjort rett, men vi har syndet.
34 Verken våre konger, våre høvdinger, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
11 Ja, hele Israel har brutt loven din, og vi har ikke adlydt deg; derfor har forbannelsen blitt utgytt over oss, og edene som er skrevet i loven til Moses, Guds tjener, fordi vi har syndet mot ham.
12 Og han har bekreftet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere, ved å bringe over oss en stor ondskap; for under hele himmelen har det ikke vært gjort noe som står i forhold til det som er gjort mot Jerusalem.
13 Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet.
14 Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
15 Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
16 O Herre, i henhold til all din rettferdighet, jeg ber deg om at din vrede og harme vender seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for våre synder og våre forfedres urettferdigheter har gjort Jerusalem og ditt folk til en skam blant alle som omgir oss.
17 Nå derfor, O vår Gud, hør din tjener sin bønn og hans trygler, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for din æres skyld.
18 O min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som kalles ved ditt navn; for vi fremfører ikke vår bønn for deg på grunn av våre rettferdige handlinger, men for din store barmhjertighet.
13 Og etter alt som har skjedd oss på grunn av våre onde gjerninger og vårt store overtramp, der du, vår Gud, har straffet oss mindre enn det vi fortjener og har gitt oss en slik frelse;
14 Skal vi igjen bryte dine bud og delta i deres avskyeligheter? Vil ikke du bli sint på oss til du utrydder oss, så det ikke skal være noen rest eller flukt?
15 O Herren Gud av Israel, du er rettferdig; vi står her, redde, som vi er i dag: se, vi står foran deg med våre overtredelser, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
51 Vi er forvirret, fordi vi har hørt hån; skam har dekket våre ansikt; for fremmede har kommet inn i HERRENs hus helligdommer.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
20 Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
7 Å HERRE, selv om våre synder vitner mot oss, gjør det for din navns skyld; for vi har syndet mot deg.
8 Derfor var Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til nød og forferdelse, noe dere ser med egne øyne.
9 Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
5 Vi har syndet mye, vi har handlet urett, vi har gjort ondt, og vi har opprørt oss ved å avvike fra dine forskrifter og dommer.
6 Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, prinser, fedre og til folket i landet.
15 Min forvirring er stadig foran meg, og skammen dekker mitt ansikt.
6 Men vi er alle som urene, og alle våre rettferdige gjerninger er som urene filler; vi blekner alle som et løv, og våre misgjerninger har ført oss bort som vinden.
7 Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
7 Vi har handlet urett mot deg og har ikke holdt budene, lovene eller dommene som du befalte din tjener Moses.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt: fordi deres tale og gjerninger er imot Herren og provoserer Herren.
9 Deres ansikter vitner mot dem; de erklærer sin synd åpent, de skjuler den ikke. Ve over deres sjeler! for de har påført seg selv det onde.
12 For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss: våre overtredelser er med oss; og vi erkjenner våre misgjerninger.
6 For våre fedre har begått synder og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne, og har forlatt Ham, og vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og ryggen til.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
17 Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
17 Å Herre, hvorfor har du latt oss gå vilse fra dine veier og gjort våre hjerter harde mot din frykt? Vend tilbake for dine tjeners skyld, stammene av din arv.
13 Bare erkjenn din ondskap, at du har overtrådt Herren din Gud og har spredd deg til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke fulgt min røst, sier Herren.
37 Og landet gir mye til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder; også de har makt over våre kropper og vårt buskap, etter sitt velbehag, og vi er i stor nød.
26 Som tyven skammer seg når han blir funnet, så er Israels hus skamfullt; de, deres konger, deres fyrster, deres prester, og deres profeter,
2 Og Israels barn skildte seg fra fremmede, og de sto og bekjente sine synder og sine forfedres misgjerninger.
16 Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, fordi vi har syndet!
19 Provokerer de meg til sinne? spør Herren: Provokerer de ikke seg selv til sin egen forvirring?
9 Vær ikke sint, O HERRE, og ikke huske våre misgjerninger til evig tid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
10 Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
11 På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, hvorved du har overtrådt mot meg; for da vil jeg ta bort dem som gledet seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være høymodig på grunn av mitt hellige fjell.