Klagesangene 5:16
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, fordi vi har syndet!
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, fordi vi har syndet!
Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
Kronen vår er falt; ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra hodene våre; ve oss! For vi har syndet.
Vår krones pryd har falt; ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt av våre hoder; ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
The crown has fallen from our head. Woe to us, for we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
Vort Hoveds Krone er affalden; vee os nu! thi vi have syndet.
The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode: ve oss, for vi har syndet!
The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
Kronen er tatt fra vårt hode: sorg er vår del, for vi har syndet.
The garlande of oure heade is fallen: alas, that euer we synned so sore.
The crowne of our head is fallen: wo nowe vnto vs, that we haue sinned.
The garlande of our head is fallen: alas that euer we sinned so sore.
The crown is fallen [from] our head: woe unto us, that we have sinned!
The crown is fallen from our head: Woe to us! for we have sinned.
Fallen hath the crown `from' our head, Wo `is' now to us, for we have sinned.
The crown is fallen from our head: Woe unto us! for we have sinned.
The crown is fallen from our head: Woe unto us! for we have sinned.
The crown has been taken from our head: sorrow is ours, for we are sinners.
The crown is fallen from our head: Woe to us! for we have sinned.
The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor er hjertet vårt svakt; for disse tingene er øynene våre dimmet.
15Gleden i hjertet vårt er borte; vår dans har blitt til sorg.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
20Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
24For skam har tært på arbeidet til våre fedre fra vår ungdom; deres flokker og deres besetninger, deres sønner og deres døtre.
25Vi ligger i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke fulgt Herren vår Gud.
7O Herre, du er rettferdig, men vi står her med skam; over mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, både de som er nære og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har sendt dem bort, på grunn av deres synder mot deg.
8O Herre, vi kjenner skam, vi, våre konger, våre prinser og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
18Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
5Vi har syndet mye, vi har handlet urett, vi har gjort ondt, og vi har opprørt oss ved å avvike fra dine forskrifter og dommer.
6Og sa: O min Gud, jeg skammer meg og rødmer over å løfte ansiktet mitt til deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange, og våre onde gjerninger stiger opp til himmelen.
7Fra våre forfedres dager har vi vært i synd opp til denne dag; og på grunn av våre misgjerninger har vi, våre ledere, blitt overgitt i hendene til kongene i de landene, til sverd, fangenskap, plyndring, og til skam, slik vi fortsatt ser i dag.
12Og han har bekreftet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere, ved å bringe over oss en stor ondskap; for under hele himmelen har det ikke vært gjort noe som står i forhold til det som er gjort mot Jerusalem.
13Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet.
14Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
15Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
11Vi brøler som bjørner, og sørger sterkt som duer: vi ser etter rettferd, men finner ingen; etter frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss: våre overtredelser er med oss; og vi erkjenner våre misgjerninger.
1Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: se og legg merke til vår skam.
20Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt: fordi deres tale og gjerninger er imot Herren og provoserer Herren.
9Deres ansikter vitner mot dem; de erklærer sin synd åpent, de skjuler den ikke. Ve over deres sjeler! for de har påført seg selv det onde.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
6Vi har syndet sammen med våre fedre, vi har begått urett, vi har handlet ondt.
51Vi er forvirret, fordi vi har hørt hån; skam har dekket våre ansikt; for fremmede har kommet inn i HERRENs hus helligdommer.
5Hvorfor skal dere rammes mer? Dere vil gjøre opprør igjen; hele hodet er sykt, og hele hjertet svakt.
7Våre fedre har syndet, og vi bærer deres skyld.
1Israel, kom tilbake til Herren din Gud, for du har falt ved din iniquitet.
5Og Israels stolthet vitner mot ham: derfor skal Israel og Efraim falle på grunn av sin urett; Juda skal også falle sammen med dem.
9Han har frarøvet meg min ære og tatt kronen fra hodet mitt.
1Ve over kronen av stolthet, over berusede i Efraim, hvis strålende skjønnhet er en visnende blomst, som pryder hodet på den fete dalens hoder til dem som blir overvunnet av vin!
8Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
7Å HERRE, selv om våre synder vitner mot oss, gjør det for din navns skyld; for vi har syndet mot deg.
18Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned; for deres makt skal falle, også kronen av deres ære.
1Hør dette ordet, en klage, som jeg retter mot dere, O Israels hus.
47Frykt og feller har kommet over oss, ødeleggelse og ruin.
42Vi har overtrådt og har gjort opprør: du har ikke tilgitt.
17Når det gjelder oss, har våre øyne sviktet for vårt håp: i vårt vagtsomme blikk har vi sett etter en nasjon som ikke kunne redde oss.
13Og etter alt som har skjedd oss på grunn av våre onde gjerninger og vårt store overtramp, der du, vår Gud, har straffet oss mindre enn det vi fortjener og har gitt oss en slik frelse;
1Byrden av visionens dal. Hva plager deg nå, at du har steget opp på takene?
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.
4Mine synder er for mange for meg: de er som en tung byrde som er blitt for tung for meg.
19Ve meg for mitt sår! Mitt sår er meget alvorlig: men jeg sa, Dette er en sorg, og jeg må bære det.
8Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
6Men vi er alle som urene, og alle våre rettferdige gjerninger er som urene filler; vi blekner alle som et løv, og våre misgjerninger har ført oss bort som vinden.
16Er ikke maten vi ser, kuttet bort, og gleden og fryden borte fra huset til vår Gud?
33Likevel er du rettferdig i alt som blir brakt mot oss; for du har gjort rett, men vi har syndet.