Klagesangene 1:8
Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet stort; derfor har hun blitt uren. Alle som pleide å hedre henne, ser ned på henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Selv sukker hun og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå fordi de så hennes nakenhet. Hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem has sinned greatly and so has become unclean. All who honored her despise her, for they have seen her nakedness; she herself groans and turns away.
Jerusalem har syndet grovt, derfor har hun blitt til noe avskyelig. Alle som æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun selv sukker og vender ansiktet bort.
Jerusalem haver syndet svarlig, derfor er den som en ureen Qvinde; Alle, som ærede den, agte den ringe, thi de saae dens Blusel, ja, den sukkede selv og har vendt sig tilbage.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is removed: all that honoured her despise her, because they have seen her nakedness: yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun foraktet: alle som hedret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes nakenhet: ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem has grievously sinned; therefore she is removed: all that honored her despise her, because they have seen her nakedness: yes, she sighs, and turns backward.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
Jerusalem har syndet alvorlig, derfor har hun blitt uren. Alle som æret henne, ser ned på henne fordi de har sett hennes nakenhet, ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet; derfor er hun blitt som noe urent; Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker og vender seg bort.
Stor er Jerusalems synd; av denne grunn er hun blitt en uren ting: alle som æret henne ser ned på henne, fordi de har sett hennes skam: nå, mens hun sukker dypt, har hun vendt tilbake.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All that honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yea, she sigheth, and turneth backward.
Ierusalem synned euer more & more, therfore is she come in decaye. All they that had her in honoure, despise her: for they haue sene hir fylthinesse. Yee she sigheth, and is a shamed of herselfe.
Ierusalem hath grieuously sinned, therefore shee is in derision: all that honoured her, despise her, because they haue seene her filthinesse: yea, she sigheth and turneth backeward.
Hierusalem hath sinned greeuouslye, therfore is she come in decay: all they that had her in honour dispise her, for they haue seene her filthinesse, yea she sigheth and is ashamed of her selfe.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is removed: all that honoured her despise her, because they have seen her nakedness: yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem has grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All who honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yes, she sighs, and turns backward.
A sin hath Jerusalem sinned, Therefore impure she hath become, All who honoured her have esteemed her lightly, For they have seen her nakedness, Yea, she herself hath sighed and turneth backward.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All that honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All that honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yea, she sigheth, and turneth backward.
Great is the sin of Jerusalem; for this cause she has become an unclean thing: all those who gave her honour are looking down on her, because they have seen her shame: now truly, breathing out grief, she is turned back.
Jerusalem has grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; all who honored her despise her, because they have seen her nakedness: yes, she sighs, and turns backward.
ח(Khet) Jerusalem committed terrible sin; therefore she became an object of scorn. All who admired her have despised her because they have seen her nakedness. She groans aloud and turns away in shame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
10Fienden har strukket ut hånden mot alle hennes gode gaver; for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, som du befalte at de ikke skulle komme inn i din forsamling.
11Alle hennes folk sukker; de søker brød og har byttet bort sine dyrebare skatter for mat for å lindre sine sultne sjeler: se, O Herre, og vurder; for jeg er blitt redusert til noe avskyelig.
1Hvordan har byen blitt ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke! Hun som var stor blant nasjonene, og prinsesse blant provinsene, hvordan har hun blitt en tributær?
2Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
3Juda er blitt ført i fangenskap på grunn av stor nød og slaveri; hun bor blant hedningene og finner ingen hvile.
4Zions veier sørger, fordi ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde; hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er i dyp bitterhet.
5Hennes fiender er i førersetet; de som motarbeider henne blomstrer; for Herren har rammet henne på grunn av mengden av hennes synder.
6Og fra Zions datter er all hennes skjønnhet borte; hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite; de er uten kraft foran forfølgeren.
7Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.
17Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herrens befaling til Jakob er at hans motstandere skal være rundt ham: Jerusalem er som en uønsket kvinne blant dem.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt: fordi deres tale og gjerninger er imot Herren og provoserer Herren.
9Deres ansikter vitner mot dem; de erklærer sin synd åpent, de skjuler den ikke. Ve over deres sjeler! for de har påført seg selv det onde.
26Derfor vil jeg avdekke skammen din.
27Jeg har sett dine utroskap og dine hesters hvininger, den vanæren som preger ditt hor, og dine avskyeligheter på høydene i markene. Ve deg, O Jerusalem! Vil du ikke bli ren? Når skal dette skje?
1Ve over henne som er skittent og fordervet, den undertrykkende byen!
8Derfor vil jeg klage og felle tårer; jeg vil gå naken; jeg vil lage en klagesang som drager, og sørge som ugler.
9For såret hennes er uhelbredelig; det har nådd Juda; det har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
10Eldste av Sion sitter på bakken og Tier; de har strødd støv på hodet; de har ikledd seg sekk; jomfruene i Jerusalem henger hodene ned mot jorden.
5Se, jeg er imot deg, sier Herren over hærskarene; jeg vil avsløre din skam foran nasjonene, og din vanære for kongerikene.
9Og det skjedde på grunn av lettsindigheten i hennes utroskap, at hun vanhelliget landet og begikk utroskap med steiner og trær.
15Alle som går forbi klapper sine hender mot deg; de hvesser og rister hodet mot Sion, og sier: Er dette byen som menn kaller skjønnhetes fullkomne, hele jordas glede?
26Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
13Derfor sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting? Israels jomfru har gjort noe grusomt.
2Menneskesønn, gjør Jerusalem klar over sine avskyeligheter,
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har begått synder med mange, og det hellige kjøtt er fraværende hos deg? Når du gjør ondt, gleder du deg over dette.
7Som en kilde gir ut sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og ran blir hørt i henne; sorgen og sårene er alltid foran meg.
8Lær av meg, O Jerusalem, ellers vil jeg forlate deg; ellers skal jeg gjøre deg øde, et land som ikke er bebodd.
2Juda sørger, og portene deres er tårer; de er svarte som jorden; og ropet fra Jerusalem har steget opp.
14O Jerusalem, rengjør ditt hjerte for ondskap, så du kan bli reddet. Hvor lenge skal dine forgjeves tanker hvile i deg?
17Og babylonerne kom til henne i kjærlighetens seng, og de vanhelliget henne med sitt utroskap; hun ble uren med dem, og hun ble fristet av dem.
18Så avdekket hun sitt hor og blottla sin nakenhet: da ble mitt sinn fremmedgjort fra henne, slik som mitt sinn var fremmedgjort fra hennes søster.
15Dette er den stolte byen som levde i sorgløshet, som sa i sitt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen enn meg; hvordan kunne hun bli en ødemark, et tilfluktssted for dyr! Alle som går forbi henne, skal hese og vinke med hånden.
12Skammet de seg ikke da de begikk avskyelighet? Nei, de var overhodet ikke skammet; derfor skal de falle blant dem som faller; i tiden for deres besøkelse skal de bli nedkastet, sier Herren.
8Derfor var Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til nød og forferdelse, noe dere ser med egne øyne.
57Før din ondskap ble avslørt, på tidspunktet for din vanære for datterene av Syria, og alle dem som er rundt henne, datterene av filisterne, som avskyr deg.
58Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.
21Hvordan har den trofaste byen blitt en hor! Den var full av rettferdighet; rettferdighet bodde i den; men nå mordere.
5For hvem skal ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem skal sørge over deg? Hvem skal stoppe opp for å spørre hvordan det står til med deg?
13Og jeg så at hun var uren, at de fulgte samme vei som henne,
7Og jeg sa, etter at hun hadde gjort alt dette: Vend tilbake til meg. Men hun kom ikke tilbake. Og den illojale søsteren Juda så det.
16O Herre, i henhold til all din rettferdighet, jeg ber deg om at din vrede og harme vender seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for våre synder og våre forfedres urettferdigheter har gjort Jerusalem og ditt folk til en skam blant alle som omgir oss.
10I deg har de avdekket sin fars nakenhet; i deg har de ydmyket henne som var avsondret for urenhet.
6Og hun har forvandlet mine dommer til urett, mer enn nasjonene rundt; og mine lover mer enn landene omkring; for de har avvist mine dommer og mine lover; de har ikke fulgt dem.
11Nå er også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: La henne bli uren, og la våre blikk se mot Sion.
9Slik sier Herren: På denne måten vil jeg skade Juda stolthet og den store stoltheten i Jerusalem.
8Sørg som en jomfru som er kledd i sekk for sin unge ektemann.
29Klipp håret ditt av, O Jerusalem, og kast det bort; ta opp et klagerop på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt denne generasjonen.
2Løft opp blikket mot de høye steder og se hvor du ikke har vært utro. På veiene har du søkt dem, som en arabisk mann i ørkenen; og du har forurenset landet med dine utroskap og din ondskap.