Jesaja 3:26
Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
Byens porter skal sørge og stønne, og hun som er tom for stolthet, skal sitte på bakken.
Og hennes porter skal sørge og klage, og hun vil sitte forlatt på bakken.
Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.
Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
The city gates will lament and mourn; destitute, she will sit on the ground.
Portene hennes skal sukke og sørge, og hun skal være tom, sittende på bakken.
Og dens Porte skulle være bedrøvede og sørge, og hun, som holder sig uskyldig, skal sidde paa Jorden.
And her gates shall lament and mourn; and she being desolate shall sit upon the ground.
Hennes porter skal sørge og klage; hun skal sitte forlatt på bakken.
And her gates shall lament and mourn, and she being desolate shall sit on the ground.
Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
Og hennes porter skal sørge og gråte, ja, hun skal sitte forlatt på bakken!
Og hennes porter skal klage og sørge; og hun skal være forlatt og sitte på bakken.
Og i gatene i hennes byer vil det være sorg og gråt; og hun vil sitte på bakken, øde og avkledd.
And her gates{H6607} shall lament{H578} and mourn;{H56} and she shall be desolate{H5352} and sit{H3427} upon the ground.{H776}
And her gates{H6607} shall lament{H578}{(H8804)} and mourn{H56}{(H8804)}; and she being desolate{H5352}{(H8738)} shall sit{H3427}{(H8799)} upon the ground{H776}.
At that tyme shall their gates mourne and complayne, and they shal syt as desolate folck vpon the earth.
Then shall her gates mourne and lament, and she, being desolate, shall sit vpon the ground.
And her gates shall mourne and bewayle: and she deyng desolate, shall syt vpon the grounde.
And her gates shall lament and mourn; and she [being] desolate shall sit upon the ground.
Her gates shall lament and mourn; And she shall be desolate and sit on the ground.
And lamented and mourned have her openings, Yea, she hath been emptied, on the earth she sitteth!
And her gates shall lament and mourn; and she shall be desolate and sit upon the ground.
And her gates shall lament and mourn; and she shall be desolate and sit upon the ground.
And in the public places of her towns will be sorrow and weeping; and she will be seated on the earth, waste and uncovered.
Her gates shall lament and mourn; and she shall be desolate and sit on the ground.
Her gates will mourn and lament; deprived of her people, she will sit on the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hvordan har byen blitt ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke! Hun som var stor blant nasjonene, og prinsesse blant provinsene, hvordan har hun blitt en tributær?
2 Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
3 Juda er blitt ført i fangenskap på grunn av stor nød og slaveri; hun bor blant hedningene og finner ingen hvile.
4 Zions veier sørger, fordi ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde; hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er i dyp bitterhet.
5 Hennes fiender er i førersetet; de som motarbeider henne blomstrer; for Herren har rammet henne på grunn av mengden av hennes synder.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige skal bli nedkjempet i krigen.
9 Hennes porter synker ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes barrikader; hennes konge og hennes prinser er blant folkene; loven finnes ikke lenger; hennes profeter finner heller ingen visjon fra Herren.
10 Eldste av Sion sitter på bakken og Tier; de har strødd støv på hodet; de har ikledd seg sekk; jomfruene i Jerusalem henger hodene ned mot jorden.
17 Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
2 Juda sørger, og portene deres er tårer; de er svarte som jorden; og ropet fra Jerusalem har steget opp.
10 Likevel ble hun bortført, hun gikk i fangenskap; hennes unge barn ble knust på gaten; og de kastet lodd om hennes ærede menn, og alle hennes store menn ble satt i lenker.
12 I byen er det øde, og porten er knust.
26 Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle krigsmennene skal bli utslettet på den dagen, sier Herren hærens Gud.
2 Jomfruen i Israel er falt; hun skal ikke reise seg mer: hun er forlatt på sin jord; det er ingen som kan reise henne opp.
30 Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
31 Og de skal klippe seg skallede for deg, ikle seg sekker; de skal gråte for deg med bitterhet i hjertet og høy klage.
32 Og i sin klage skal de ta opp en klagesang for deg, og klage over deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som er ødelagt midt i havet?
19 To ting har kommet over deg; hvem vil trøste deg? ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvem skal trøste deg?
13 Se, ditt folk midt iblant deg er svake; portene dine står vidt åpne for fiendene; ilden skal fortære dine porter.
10 Hun er tom og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, og smerten er stor i alle lenden; ansiktene deres blir mørke.
7 Og de skal bli øde midt blant de øde landene, og hennes byer skal være blant de ødelagte byene.
7 Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.
8 Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
9 Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
1 Ve over henne som er skittent og fordervet, den undertrykkende byen!
15 Rop mot henne rundt omkring: hun har gitt sin hånd; hennes fundamenter har falt, hennes murer er revet ned: for det er Herrens hevn: ta hevn over henne; som hun har gjort, gjør mot henne.
26 O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
30 Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigere skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
1 Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru av Babylon, sett deg på bakken: det er ingen trone lenger, du datter av kaldeerne; for du skal ikke lenger bli kalt skjør og delikat.
7 Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
15 Dette er den stolte byen som levde i sorgløshet, som sa i sitt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen enn meg; hvordan kunne hun bli en ødemark, et tilfluktssted for dyr! Alle som går forbi henne, skal hese og vinke med hånden.
6 Elvenes porter skal åpnes, og palasset skal bli ødelagt.
3 Hun roper ved portene, ved byens inngang og ved dørene.
2 Du som er full av uro, en tumultfylt by, en glad by: dine drepte menn er ikke falt for sverdet, heller ikke døde i kamp.
43 Hennes byer er en ødeleggelse, et tørt land, og en ørken, et land hvor ingen bor, verken dens sønner går forbi.
12 Og de skal ta bytte av dine rikdommer og kapre din handel; de skal bryte ned dine murer og ødelegge dine vakre hus; de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt midt i vannet.
8 Sørg som en jomfru som er kledd i sekk for sin unge ektemann.
17 Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herrens befaling til Jakob er at hans motstandere skal være rundt ham: Jerusalem er som en uønsket kvinne blant dem.
8 Derfor vil jeg klage og felle tårer; jeg vil gå naken; jeg vil lage en klagesang som drager, og sørge som ugler.
3 I gatene deres skal de bruke sekk; på takene av husene og i gatene skal alle hyle, gråtende i sorg.
9 Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
10 Vær i fødselssmerte, O Sions datter, som en kvinne i fødsel; for nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på markene, og du skal dra til Babylon; der skal du bli frelst; der skal Herren frikjøpe deg fra hånden av dine fiender.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, og angsten som av henne som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager og sprer sine hender, og sier: Ve meg nå! for min sjel er urolig på grunn av mordere.
8 Og jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til et objekt for hissing; enhver som passerer forbi, skal bli forbauset og hyle mot all dens plager.
31 Hyl, O port; gråt, O by; du, hele Palestina, er ødelagt; for det skal komme en røyksky fra nord, og ingen skal være alene i sine tider.
2 Menneskesønn, fordi Tyros har sagt imot Jerusalem: "Se! Hun er knust, hun som var folkets porter; nå har hun blitt ødelagt."
13 På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men det skal bli helt øde: hver som går forbi Babylon skal bli forferdet, og hviske ved alle hennes plager.
7 Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.