Jesaja 15:3
I gatene deres skal de bruke sekk; på takene av husene og i gatene skal alle hyle, gråtende i sorg.
I gatene deres skal de bruke sekk; på takene av husene og i gatene skal alle hyle, gråtende i sorg.
I gatene binder de sekkestrie om seg; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte bittert.
I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.
I byens gater kler de seg i sekkestrie; på hustakene og på torgene jamrer alle, de synker sammen i gråt.
I gatene har de kledd seg i sekk. På hustakene og i torgene gråter de alle sammen, bøyd i felles sorg over tapene.
I deres gater skal de kle seg i sekkestrie; på hustakene og i gatene, hver og en skal hyle, gråtende rikelig.
På gatene der binder de seglene, på takene og på gatene der roper de alle og går ned i sorg.
På gatene har de kledd seg i sekkelerret, på hustakene og i torgene hyler alle, synker ned i gråt.
På gatene deres skal de binde seg med sekkestrie; på hustakene og i gatene skal alle jamre, gråtende sårt.
I gatene skal de ikle seg sekkeklær; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte i overflod.
På gatene deres skal de binde seg med sekkestrie; på hustakene og i gatene skal alle jamre, gråtende sårt.
I gatene deres har de ikledd seg sekkestrie. På takene og i plassene deres sørger alle i dyp klage mens de faller ned i gråt.
In its streets, they wear sackcloth. On its rooftops and public squares, everyone wails, falling down in tears.
På sine gater kler de seg i sekkestrie; på sine hustak og på sine torg gråter alle, de stiger ned i gråt.
Paa Gaderne derudi ombinde de Sække, paa Tagene og paa Gaderne derudi hyle de allesammen og gaae ned med Graad.
In their streets they shall gird themselves with sackcloth: on the tops of their houses, and in their streets, every one shall howl, weeping abundantly.
På gatene skal de kle seg i sekkestrie: på takene av husene og i gatene skal alle jamre, de skal gråte rikelig.
In their streets they shall gird themselves with sackcloth; on the tops of their houses and in their streets, everyone shall wail, weeping abundantly.
På gatene kler de seg i sekkelerret; på hustakene og på torgene klager de, gråter med overflod.
På sidene har de kledd seg i sekkestrie, på takene og på de åpne plassene klager alle, de bøyer seg ned i gråt.
I gatene binder de seg med sekkestrie; på hustakene og på de åpne plassene jamrer alle, gråtende sorgfullt.
På deres gater kler de seg i sekkelerret: på takene av husene og på offentlige steder er det gråt og bitter klage.
In their streets they gird themselves with sackcloth; on their housetops, and in their broad places, every one waileth, weeping abundantly.
In their streets they shall gird themselves with sackcloth: on the tops of their houses, and in their streets, every one shall howl, weeping abundantly.
In their stretes were they gyrded aboute with sack cloth. In all the toppes of their houses & stretes was there nothinge, but mournynge and wepinge.
In their streetes shall they bee gilded with sackecloth: on the toppes of their houses, and in their streetes euery one shall howle, and come downe with weeping.
In her streetes are they girded about with sackcloth: In all the toppes of her houses and streetes shalbe nothyng but mournyng and weepyng.
In their streets they shall gird themselves with sackcloth: on the tops of their houses, and in their streets, every one shall howl, weeping abundantly.
In their streets they gird themselves with sackcloth; on their housetops, and in their broad places, everyone wails, weeping abundantly.
In its out-places they girded on sackcloth, On its pinnacles, and in its broad places, Every one howleth -- going down with weeping.
In their streets they gird themselves with sackcloth; on their housetops, and in their broad places, every one waileth, weeping abundantly.
In their streets they gird themselves with sackcloth; on their housetops, and in their broad places, every one waileth, weeping abundantly.
In their streets they are covering themselves with haircloth: on the tops of their houses, and in their public places, there is crying and bitter weeping.
In their streets, they clothe themselves in sackcloth. In their streets and on their housetops, everyone wails, weeping abundantly.
In their streets they wear sackcloth; on their roofs and in their town squares all of them wail, they fall down weeping.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Budskapet om Moab. Fordi Ar i Moab ble ødelagt om natten og gjort stille; fordi Kir i Moab ble ødelagt om natten og gjort stille;
2Han har dratt opp til Bajith og Dibon, høydene, for å sørge: Moab skal klage over Nebo og Medeba; på alle hoder skal det være skallet, og hvert skjegg skal være klippet.
4Og Heshbon skal rope, og Elealeh; deres stemme skal høres helt til Jahaz: derfor skal de væpnede soldatene fra Moab rope; livet hans skal bli tungt.
5Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en kvige på tre år; for de skal gå opp Luhith med gråt; på veien til Horonaim skal de heve et rop om ødeleggelser.
7Derfor skal Moab klage; alle skal gråte; sørg over grunnvollene i Kirhareseth; de er virkelig rammet.
8For markene i Heshbon lider, og vinen i Sibmah; de mektige i landet har ødelagt de viktigste avlingene; de har nådd Jazer og vandret gjennom ørkenen; grenene strekker seg, de har krysset sjøen.
36Derfor skal mitt hjerte lyde for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal lyde som fløyter for mennene i Kirheres; fordi de rikdommene han har samlet er gått tapt.
37For hvert hode skal være bart, og hvert skjegg stusset: på alle hender skal det være snitt, og over hoftene sekk.
38Det skal være klage over alle hustakene i Moab, og i gatene der; for jeg har knust Moab som et kar som ikke er godt for noe, sier Herren.
39De skal jamre, og si: Hvordan er det blitt brutt ned! Hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli en latterliggjøring og en nedverdigelse for alle dem omkring ham.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, slik: Klage skal lyde i alle gater, og de skal si i alle veiene: Ve! Ve! og de skal kalle på jordbrukere til gråt, og de som er dyktige til å klage, til sorg.
17Og i alle vingårder skal det være gråt; for jeg vil gå igjennom deg, sier Herren.
7Derfor skal overfloden de hadde, og lagrene deres, bli fraktet bort til bekken av piltrærne.
8For klagene har spredd seg rundt Moabs grenser; til Eglaim, og videre til Beerelim.
30Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
31Og de skal klippe seg skallede for deg, ikle seg sekker; de skal gråte for deg med bitterhet i hjertet og høy klage.
3En stemme av gråt skal høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse.
4Moab er ødelagt; småbarn har fått ropene til å høres.
5For i oppstigningen fra Luhith skal det komme kontinuerlig gråt; for i nedstigningen fra Horonaim har fiendene hørt ropene av ødeleggelse.
31Derfor vil jeg jamre for Moab, og jeg vil rope høyt for hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kirheres.
18De skal også belte seg med sekk, og frykt skal omfatte dem; og skam skal hvile på alle ansikter, og de skal være skallet på hodene.
12Og den dagen kalte Herren Gud av hærskarene til å gråte, til sorg og til å bruke sekk.
3Gråt, O Heshbon, for Ai er blitt ødelagt: gråt, dere døtre av Rabbah, bind dere med sekk; klag, og løp hit og dit ved hekkene; for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen.
20Moab er forvirret; for den er knust: jamre og gråt; fortell det i Arnon, at Moab er ødelagt.
18Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
8Derfor vil jeg klage og felle tårer; jeg vil gå naken; jeg vil lage en klagesang som drager, og sørge som ugler.
11Derfor skal min sorg lyde som en harpe for Moab, og min klage for Kirhareseth.
12Og det skal skje at når man ser at Moab er utmattet på høyden, skal han komme til sitt helligsted for å be; men han skal ikke bli hørt.
8Sørg som en jomfru som er kledd i sekk for sin unge ektemann.
2Juda sørger, og portene deres er tårer; de er svarte som jorden; og ropet fra Jerusalem har steget opp.
15Moab er ødelagt, og har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er gått ned til slaktingen, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
16Ulykken til Moab er nær til å komme, og hans lidelse haster.
17Alle dere som er omkring ham, sørg over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre staven!
26Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
10For fjellene vil jeg ta opp til gråt og klage, og for ødemarkens boliger en klagesang, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; ingen kan høre dyrenes stemmer; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet; de er borte.
10Og jeg vil forvandle festene deres til gråt, og alle sangene deres til sorg; jeg vil føre sekk over alle liv, og gjøre hodene nakne; og jeg vil gjøre det som sorgen over en eneste sønn, og enden av dette som en bitter dag.
26O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
33Og glede og fryd er blitt tatt bort fra de fruktbare marker, og fra Moabs land; og vinen svikter fra vinpressene: ingen skal tråkke med jubel; deres jubel skal ikke være jubel.
34Fra gråten i Heshbon til Elealeh, og til Jahaz, har de hevet stemmen; fra Zoar til Horonaim, som en tre-åring av kalv: for vassene av Nimrim skal bli øde.
1Imot Moab sier Herren: Ve over Nebo! Den er ødelagt; Kiriathaim er forvirret og er tatt; Misgab er nedslått.
8Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
7Se, de modige roper utenfor; sendebudene for fred gråter bittert.
10Eldste av Sion sitter på bakken og Tier; de har strødd støv på hodet; de har ikledd seg sekk; jomfruene i Jerusalem henger hodene ned mot jorden.
16Men de som unnslipper av dem skal flykte, og de skal være på fjellene som duer, alle sammen sørgende, hver enkelt for sin synd.
10Forkynn det ikke i Gat; gråt ikke; i huset til Aphrah, kast deg i støvet.
6Både de store og de små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge for dem, eller skade seg selv, eller gjøre seg skallet for dem.
20Men hør Herrens ord, o kvinner, og la deres ører ta imot ordet fra hans munn, og lær deres døtre å klage, og hver sin nabo å sørge.
11På den dagen skal det være stor sorg i Jerusalem, som sorgen etter Hadadrimmon i Megiddons dal.
7Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
10Den dagen skal det skje, sier Herren, at det skal være et skrik fra fiskporten, og et klagerop fra den andre porten, og et stort brak fra fjellene.