Jeremia 6:26
O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Datter av mitt folk, bind sekk om deg og velt deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, gjør bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Å, mitt folks datter! Kle deg i sekk og rull deg i asken, sør som om for en eneste sønn, en uutholdelig klage, for ødeleggeren kommer raskt over oss.
Datter av mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske. Gjør sorg som for en enebarn, bitre klager, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
O, datter av mitt folk, ikle deg sekkklær og dekk deg med aske; sørg som om du mistet ditt enebarn, med den mest bitre sorg, for ødeleggeren skal plutselig inntreffe over oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
O daughter of my people, put on sackcloth and roll in ashes; mourn as for an only son, with bitter lamentation, for suddenly the destroyer will come upon us.
Mitt folk, kled dere i sekk og dekk dere i aske. Sørg som eneste barn og klag med bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
O mit Folks Datter! ombind en Sæk og vælt dig i Asken, gjør dig Sorg (som for) en eneste (Søn), en (saare) bitter Hylen; thi Ødelæggeren skal komme hasteligen over os.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation: for the spoiler shall suddenly come upon us.
Å, du mitt folks datter, kle deg i sekk, velte deg i aske: sørg som for en enebårens sønn, en meget bitter klage: for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
O daughter of my people, clothe yourself with sackcloth, and roll in ashes; make lamentation, as for an only son, most bitter lamentation, for the destroyer shall suddenly come upon us.
Mitt folks datter, kle deg i sekkestrie og rull deg i aske: Lag sørging som for en enebarn, en ytterst bitter klage; for ødeleggeren vil plutselig komme over oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.
O datter av mitt folk, bind deg med sekkestrie, og rull deg i aske: gjør klage som for en eneste sønn, en bitter sorg; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
Åh, mitt folks datter, kle deg i sørgeklær, kast deg i støvet: gi deg hen til sorg, som for en eneste sønn, med de mest bitre rop av sorg; for han som ødelegger, kommer plutselig over oss.
O daughter{H1323} of my people,{H5971} gird{H2296} thee with sackcloth,{H8242} and wallow{H6428} thyself in ashes:{H665} make{H6213} thee mourning,{H60} as for an only son,{H3173} most bitter{H8563} lamentation;{H4553} for the destroyer{H7703} shall suddenly{H6597} come{H935} upon us.
O daughter{H1323} of my people{H5971}, gird{H2296}{(H8798)} thee with sackcloth{H8242}, and wallow{H6428}{(H8690)} thyself in ashes{H665}: make{H6213}{(H8798)} thee mourning{H60}, as for an only son{H3173}, most bitter{H8563} lamentation{H4553}: for the spoiler{H7703}{(H8802)} shall suddenly{H6597} come{H935}{(H8799)} upon us.
Wherfore, gyrde a sack cloth aboute the (o thou doughter of my people) sprynkle thy self with a?shes, mourne and wepe bitterly, as vpon thy only beloued sonne: For the destroyer shal sodenly fall vpon vs.
O daughter of my people, girde thee with sackecloth, and wallowe thy selfe in the ashes: make lamentation, and bitter mourning as for thine onely sonne: for the destroier shall suddenly come vpon vs.
Wherfore gyrde a sackcloth about thee O thou daughter of my people, sprinkle thy selfe with ashes: mourne and weepe bitterly as vpon thyne onlye beloued sonne, for the destroyer shall sodainly fall vpon vs.
O daughter of my people, gird [thee] with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, [as for] an only son, most bitter lamentation: for the spoiler shall suddenly come upon us.
Daughter of my people, gird you with sackcloth, and wallow yourself in ashes: make you mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come on us.
O daughter of My people, Gird on sackcloth, and roll thyself in ashes, The mourning of an only one make for thee, A lamentation most bitter, For suddenly come doth the spoiler against us.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come upon us.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come upon us.
O daughter of my people, put on haircloth, rolling yourself in the dust: give yourself to sorrow, as for an only son, with most bitter cries of grief; for he who makes waste will come on us suddenly.
Daughter of my people, clothe yourself with sackcloth, and wallow in ashes! Mourn, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come on us.
So I said,“Oh, my dear people, put on sackcloth and roll in ashes. Mourn with painful sobs as though you had lost your only child. For any moment now that destructive army will come against us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.
25 Gå ikke ut i feltet, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er på hver side.
16 Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og de skal ikke ha noen til å begrave dem, hverken deres hustruer, sønner eller døtre; for jeg vil utgyte deres ondskap over dem.
17 Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.
8 Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
6 For straffen for min folks datters urett er større enn straffen for syndene i Sodoma, som ble styrtet i et øyeblikk.
8 Sørg som en jomfru som er kledd i sekk for sin unge ektemann.
18 Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
20 Men hør Herrens ord, o kvinner, og la deres ører ta imot ordet fra hans munn, og lær deres døtre å klage, og hver sin nabo å sørge.
19 To ting har kommet over deg; hvem vil trøste deg? ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvem skal trøste deg?
8 Derfor vil jeg klage og felle tårer; jeg vil gå naken; jeg vil lage en klagesang som drager, og sørge som ugler.
9 For såret hennes er uhelbredelig; det har nådd Juda; det har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
10 Forkynn det ikke i Gat; gråt ikke; i huset til Aphrah, kast deg i støvet.
26 Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
10 Eldste av Sion sitter på bakken og Tier; de har strødd støv på hodet; de har ikledd seg sekk; jomfruene i Jerusalem henger hodene ned mot jorden.
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er opprørt, og smerten i mitt indre renner ut på jorden, for ødeleggelsen av mitt folk; fordi barna og de som ammes svimer av sult i byens gater.
20 Ødeleggelse over ødeleggelse roper; for hele landet er ødelagt: plutselig er mine telt ødelagt, og mine teltdukker på et øyeblikk.
4 På den dagen vil noen ta opp en klage over dere og sørge over hva som har skjedd med dere, og si: Vi er helt ødelagte; han har endret det som tilhører folket mitt; hvordan kan han ta det fra meg? Han har delt våre marker.
20 Kom, mitt folk, gå inn i dine kamre, og lukk døren bak deg: gjem deg for en kort stund, inntil din vrede er forbi.
27 Jeg har satt deg som et tårn og en festning blant mitt folk, så du kan kjenne og prøve deres veier.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, slik: Klage skal lyde i alle gater, og de skal si i alle veiene: Ve! Ve! og de skal kalle på jordbrukere til gråt, og de som er dyktige til å klage, til sorg.
8 Nylig har mitt folk reist seg som en fiende: dere river kappen av dem som går forbi trygt, som menn som frykter krig.
9 Kvinnene i folket mitt har dere skyvet bort fra sine gode hjem; fra sine barn har dere tatt bort min glans.
19 Å du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til fangenskap; for Noph skal bli øde og forlatt uten innbygger.
30 Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
31 Og de skal klippe seg skallede for deg, ikle seg sekker; de skal gråte for deg med bitterhet i hjertet og høy klage.
10 Og jeg vil forvandle festene deres til gråt, og alle sangene deres til sorg; jeg vil føre sekk over alle liv, og gjøre hodene nakne; og jeg vil gjøre det som sorgen over en eneste sønn, og enden av dette som en bitter dag.
12 Er det ingenting for deg, dere som går forbi? Se og se om det er noen sorg lik min sorg, som har rammet meg, hvor Herren har plaget meg med sin sterke vrede.
12 Og den dagen kalte Herren Gud av hærskarene til å gråte, til sorg og til å bruke sekk.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, og angsten som av henne som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager og sprer sine hender, og sier: Ve meg nå! for min sjel er urolig på grunn av mordere.
3 I gatene deres skal de bruke sekk; på takene av husene og i gatene skal alle hyle, gråtende i sorg.
47 Frykt og feller har kommet over oss, ødeleggelse og ruin.
48 Mine øyne renner som elver av vann for ødeleggelsen av datteren til mitt folk.
6 Rop høyt; for HERRENs dag er nær; den skal komme som en ødeleggelse fra Den Allmektige.
7 Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.
7 Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
21 De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har drept dem på din vredens dag; du har drept, og ikke vist barmhjertighet.
22 Du har kalt mine skrekk som på en festdag; så i Herrens vredens dag var det ingen som unnslapp eller ble igjen; de jeg har svøpt og oppfostret, har min fiende fortært.
21 For smerten til datteren av mitt folk smerter meg; jeg lider; forferdelse har grepet meg.
1 Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru av Babylon, sett deg på bakken: det er ingen trone lenger, du datter av kaldeerne; for du skal ikke lenger bli kalt skjør og delikat.
15 Ve for dagen! For Herrens dag er nær, og som ødeleggelse fra Den Allmektige skal den komme.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
16 For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
4 Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?
24 Og det skal skje at istedenfor søt lukt, skal det bli stink; istedenfor belte, et revnet stykke; istedenfor velstelt hår, skallhet; og i stedet for brystpryd, sekk; og brann i stedet for skjønnhet.
14 Derfor skal det bryte ut stor uro blant folket deres, og alle festningene deres skal bli plyndret, som Shalman plyndret Betharbel på slagets dag: moren ble knust sammen med barna.
19 Se stemmen av gråten fra datteren av mitt folk på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder og merkelige forfengeligheter?
13 På landet til mitt folk skal torner og tistler vokse; ja, også over alle gledeshusene i den glade byen:
26 Kom mot henne fra ytterste grense, åpne hennes magasin: kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig; la ingenting av henne bli igjen.