Jesaia 22:2
Du som er full av uro, en tumultfylt by, en glad by: dine drepte menn er ikke falt for sverdet, heller ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en tumultfylt by, en glad by: dine drepte menn er ikke falt for sverdet, heller ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en larmende by, en glad by! Dine falne er ikke falt for sverd, ikke døde i strid.
Byen full av larm, en støyende by, en jublende by! Dine falne er ikke sverdets falne, de er ikke døde i krig.
Byen er full av skrik, en larmende by, en jublende by. Dine falne er ikke falne for sverd, og de døde ikke i krig.
Du livlige by! Dine drepte har ikke falt i strid, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en by full av tumult, en by av glede; dine falne menn er ikke drept med sverd, de er ikke døde i kamp.
Du, som en gang var full av bråk, den støyende byen, den glade byen! Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde ikke i strid.
Du er fylt av skrik, en by av oppstyr, en by av glede. Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde er ikke falt i krig.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
Du, som er full av uro, en opprørt by, en gledens by: dine dræpte er ikke drept med sverdet, og de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
Du som var full av støyende uro, en by av larm og jubel, dine døde er ikke drept med sverd, heller ikke falt i kamp.
The city is full of noise and tumult, a city of revelry. Your slain were not killed by the sword, nor did they die in battle.
Du, en by full av støy og bråk, en gledens by, dine falne er ikke slått ned med sverd, og de har ikke dødd i krig.
(du, som var) fuld af megen Brusen, du brusende Stad, du glade Stad! dine Ihjelslagne ere ikke ihjelslagne med Sværd og ikke døde i Krigen.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain men are not slain with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av uro, en by full av larm, en gledesby: dine falne er ikke drept med sverdet, ei heller døde i kamp.
You who are full of commotion, a tumultuous city, a joyous city: your slain men are not killed with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av rop, en støyende by, en gledens by; de drepte er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i kamp.
Byen er full av uro, en larmende by, en jubelby. Dine drepte er ikke drept med sverd, ei heller døde i krig.
Du som er full av rop, en kaotisk by, en gledens by; dine falne er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i strid.
Du, full av bråk, en by av rop, hengitt til glede; dine døde menn har ikke falt for sverdet eller mistet livet i krig.
O thou that art full{H4392} of shoutings,{H8663} a tumultuous{H1993} city,{H5892} a joyous{H5947} town;{H7151} thy slain{H2491} are not slain{H2491} with the sword,{H2719} neither are they dead{H4191} in battle.{H4421}
Thou that art full{H4392} of stirs{H8663}, a tumultuous{H1993}{(H8802)} city{H5892}, a joyous{H5947} city{H7151}: thy slain{H2491} men are not slain{H2491} with the sword{H2719}, nor dead{H4191}{(H8801)} in battle{H4421}.
o thou citie of miracles, sedicious and wilfull? seinge, thy slayne me are nether killed wt swerde, ner deed in batel?
Thou that art full of noise, a citie full of brute, a ioyous citie: thy slaine men shall not bee slaine with sworde, nor die in battell.
Thou that art full of tumultuousnes, thou troublesome and proude citie: Thy slayne men are neither put to death with the sworde, nor dead in battayle.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain [men are] not slain with the sword, nor dead in battle.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
Full of stirs -- a noisy city -- an exulting city, Thy pierced are not pierced of the sword, Nor dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
You, who are full of loud voices, a town of outcries, given up to joy; your dead men have not been put to the sword, or come to their death in war.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
The noisy city is full of raucous sounds; the town is filled with revelry. Your slain were not cut down by the sword; they did not die in battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Byrden av visionens dal. Hva plager deg nå, at du har steget opp på takene?
6 Dere har mangfoldiget deres drepte i denne byen, og dere har fylt gatene med de døde.
7 Derfor sier Herren Gud: «Deres drepte som dere har lagt midt i den, er kjøttet, og denne byen er gryten; men jeg vil føre dere ut fra den.»
21 De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har drept dem på din vredens dag; du har drept, og ikke vist barmhjertighet.
25 Hvordan kan den elskede byen være borte, byen som ga meg så mye glede?
26 Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle krigsmennene skal bli utslettet på den dagen, sier Herren hærens Gud.
2 For du har gjort en by til en haug; fra en beskyttet by til en ruinhaug: et palass for utlendinger skal ikke regnes som en by; det skal aldri bygges opp igjen.
3 Derfor skal de sterke folkene prise deg, og de fryktinngytende nasjonene skal skjelve for deg.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige skal bli nedkjempet i krigen.
26 Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
3 Alle dine herskere har flyktet sammen, de er bundet; de som er i deg, er fanget.
1 Ve over den blodige byen! Den er helt full av løgner og ran; byttet forlater ikke stedet.
17 Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
21 Hvordan har den trofaste byen blitt en hor! Den var full av rettferdighet; rettferdighet bodde i den; men nå mordere.
15 Dette er den stolte byen som levde i sorgløshet, som sa i sitt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen enn meg; hvordan kunne hun bli en ødemark, et tilfluktssted for dyr! Alle som går forbi henne, skal hese og vinke med hånden.
4 De drepte skal falle i kaldeernes land, og de som blir drept i hennes gater.
29 Hele byen skal flykte for lyden av hestemenn og buemenn; de skal gå inn i buskene og klatre opp på klippene: hver by skal være forlatt, og ingen mennesker skal bo der.
30 Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigere skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
7 Er dette byen som gleder seg, med sin storhet fra gamle dager? Hun skal bli båret langt bort for å bo.
20 De skal falle blant dem som dør med sverdet: hun er overgitt til sverdet; ta henne og alle hennes mengder.
5 De kommer for å kjempe mot kaldeerne, men de fyller byen med drepte menn, som jeg har slått ned i min vrede og harme; fordi jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres urett.
20 Dine sønner har svimt av; de ligger ved hodet av alle gatene, som en vill okse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, irettesettelsen fra din Gud.
19 Men du er kastet ut av din grav som en skammelig grein, og liket av dem som er drept, gjennomstikket av sverd, som går ned til steinene i avgrunnen; som et lik trådt under føttene.
20 Du skal ikke bli med dem i gravferden, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk: frøet av ugjerningsmenn skal aldri bli kjent.
11 Med hestene sine skal han trampe ned alle dine gater; han skal drepe ditt folk med sverdet, og dine sterke garnisoner skal falle til jorden.
8 Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
12 I byen er det øde, og porten er knust.
1 Han ropte også høyt til meg og sa: La de som er ansvarlige for byen komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
15 Alle som går forbi klapper sine hender mot deg; de hvesser og rister hodet mot Sion, og sier: Er dette byen som menn kaller skjønnhetes fullkomne, hele jordas glede?
12 Menn stønner fra byen, og sjelen til de sårede roper; Gud anklager dem ikke.
19 Skjønnheten i Israel er slått ned på dine høye steder; hvordan de sterke har falt!
15 Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
32 Og i sin klage skal de ta opp en klagesang for deg, og klage over deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som er ødelagt midt i havet?
23 Deres graver er plassert i kanten av graven, og hennes følge er rundt omkring hennes grav: alle er drepte, slått av sverdet, som har skapt frykt blant landets levende.
6 Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Til gryten med skum, som ikke har overflødd! Ta den ut bit for bit; la ingenting skade den.
12 Ve den som bygger en by med blod, og stifter en by med urett!
8 Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal de som fortsatt er igjen, plyndre deg; på grunn av menneskers blod, og for volden i landet, i byen, og av alle som bor der.
8 Ja, furutrærne jubler over deg, og sedertreene fra Libanon sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
13 På landet til mitt folk skal torner og tistler vokse; ja, også over alle gledeshusene i den glade byen:
8 Og jeg vil fylle fjellene dine med de som er drepte; i bakkene dine, i dalene dine, og i alle elvene dine, vil de falle for sverdet.
25 De har plassert henne en seng midt blant de drepte med hele hennes mengde; hennes graver er rundt dem: alle er utryddet, drepte av sverdet; selv om frykten har forårsaket uro blant de levende, har de likevel båret sin skam med dem som går ned til graven.
2 Nå, menneskesønn, vil du dømme den blodige byen? Ja, du skal vise henne alle hennes avskyeligheter.
15 For fordi du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for generasjoner.
9 Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
25 Og det skal være på hver høydedrag, elver og bekker av vann på dagen for den store slaktingen, når tårnene faller.
18 Dine hyrder sover, O konge av Assyria; dine edle ligger i støvet; ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
1 Hvordan har byen blitt ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke! Hun som var stor blant nasjonene, og prinsesse blant provinsene, hvordan har hun blitt en tributær?
2 For jeg vil samle alle nasjoner mot Jerusalem til kamp; og byen skal bli erobret, husene plyndret, og kvinnene mishandlet; halvparten av folket skal gå ut i fangenskap, men resten skal ikke bli avskåret fra byen.
7 Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.