Ordspråkene 8:3
Hun roper ved portene, ved byens inngang og ved dørene.
Hun roper ved portene, ved byens inngang og ved dørene.
Hun roper ved portene, ved inngangen til byen, ved dørene der en går inn.
Ved portenes side, ved byens inngang, ved dørenes åpning roper hun høyt.
Ved portene, ved byens inngang, ved døråpningene roper hun høyt.
Ved portene, der byen åpner seg, hever hun stemmen sin i et kraftfullt rop.
Hun roper ved portene, ved inngangen til byen, ved inngangen til dørene.
Ved portene, foran byene, der hvor inngangen er, roper hun høyt:
Ved portene, ved byens innganger, der folk kommer inn, roper hun høyt.
Hun roper ved portene, ved byens inngang, ved dørene.
Hun roper ved byens porter, ved inngangen til byen og ved dørenes terskel.
Hun roper ved portene, ved byens inngang, ved dørene.
Ved siden av portene, ved byens innganger, roper hun høyt.
Beside the gates leading into the city, at the entrances, she cries out.
Ved portene, ved inngangen til byen, ved inngangen til dørene, roper hun.
Ved Siden af Portene, foran i Staden, der, hvor man indgaaer af Dørene, raaber den (høit):
She crieth at the gates, at the entry of the city, at the coming in at the doors.
Hun roper ved portene, ved inngangen til byen, ved døråpningene.
She cries at the gates, at the entry of the city, at the entrance of the doors.
Ved portene, ved inngangen til byen, ved inngangene roper hun høyt:
Ved portene, ved byens inngang, Ved åpningene roper hun høyt.
Ved portene, ved inngangen til byen, ved dørene roper hun høyt:
Der veiene går inn til byen, roper hun, ved inngangene er hennes stemme høy:
doth she not crie before the whole cite, & in the gates where men go out & in?
She cryeth besides the gates before the citie at the entrie of the doores,
She cryeth at the gates of the citie, at the entrye of the doores:
She crieth at the gates, at the entry of the city, at the coming in at the doors.
Beside the gates, at the entry of the city, At the entry doors, she cries aloud:
At the side of the gates, at the mouth of the city, The entrance of the openings, she crieth aloud,
Beside the gates, at the entry of the city, At the coming in at the doors, she crieth aloud:
Beside the gates, at the entry of the city, At the coming in at the doors, she crieth aloud:
Where the roads go into the town her cry goes out, at the doorways her voice is loud:
Beside the gates, at the entry of the city, at the entry doors, she cries aloud:
beside the gates opening into the city, at the entrance of the doorways she cries out:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Visdom roper ut; hun hever stemmen sin i gatene.
21Hun roper på de travleste stedene, i portenes åpninger; i byen hever hun stemmen.
1Visdom roper! Hører ikke de kloke det?
2Hun står på høydene, ved veikryssene og i veikantene.
2Hun har slaktet dyrene sine; hun har blandet vinen sin; hun har også dekket et rikt bord.
3Hun har sendt ut sine piker; hun roper fra de høyeste stedene i byen,
4Den som er enkel, kom hit; til den som lengter etter forståelse, sier hun,
13En dum kvinne er høyrøstet; hun er enkel og vet ingenting.
14For hun sitter i døren til sitt hus, på et sted i de høye stedene i byen.
15For å kalle de som går forbi.
16Den som er enkel, kom hit; til den som ønsker forståelse, sier hun,
8Han gikk forbi gaten nær hjørnet hennes; han fulgte veien til huset hennes.
9I skumringen, om kvelden, i den svarte og mørke natten:
10Og, se, der møtte han en kvinne kledd som en prostituert, med forførende ord.
11Hun er høylytt og vanskelig; hun holder seg ikke hjemme.
12Nå er hun ute, nå på gatene, og lurer rundt hvert hjørne.
13Så grep hun ham, og kysset ham, og sa til ham med et freidig uttrykk,
34Salig er den som hører meg, og våker ved mine dører.
4Til dere, mennesker, kaller jeg; min røst er til menneskene.
26Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
31Gi henne av frukten av hennes hender; og la hennes gjerninger rose henne.
8Hold deg langt unna henne, og nærm deg ikke døren til huset hennes.
7Da jeg gikk ut gjennom porten og forberedte plassen min i gaten!
19Slik sa HERREN til meg: Gå og stå i porten for barna, hvor kongene av Juda kommer inn, og hvor de går ut, og i alle portene til Jerusalem;
20Og si til dem: Hør HERRENs ord, dere, kongene av Juda, og hele Juda, og alle innbyggerne i Jerusalem, som går inn i disse portene:
6For jeg så ut gjennom vinduet i huset mitt.
23Hennes mann er kjent i portene, når han sitter blant de eldste mennene i landet.
17Hennes veier er veier av glede, og alle hennes stier er fred.
18Hun er livets tre for dem som griper fatt i henne; og lykkelig er hver den som holder fast ved henne.
2Stå i porten til Herrens hus og proklamer dette ordet der, og si: Hør Herrens ord, alle dere av Juda, som går inn gjennom disse portene for å tilbe Ham.
25La ikke hjertet ditt avvike til hennes veier, gå ikke vill i hennes stier.
26For hun har kastet ned mange som ble rammet; ja, mange sterke menn er blitt drept av henne.
27Huset hennes er veien til helvete, som fører ned til dødens kamre.
2Nå vil jeg reise meg og gå omkring i byen, i gatene, og på breddeveiene vil jeg søke ham som min sjel elsker: Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
3Vekterne som patruljerer i byen fant meg; til dem sa jeg: Har dere sett ham som min sjel elsker?
19Åpne for meg rettferdighetens porter; jeg vil gå inn i dem, og jeg vil prise Herren.
20Denne porten til Herren, inn i hvilken de rettferdige skal gå.
18For hennes hus fører til døden, og hennes veier fører bort fra livet.
7Som en kilde gir ut sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og ran blir hørt i henne; sorgen og sårene er alltid foran meg.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg.
26Så kom kvinnen i daggryet og falt sammen ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, til det ble lyst.
4Og dørene i gatene skal lukkes når lyden av kverning er lav, og han skal reise seg ved fuglens kvitre, og musikkens klang vil falme;
21Med sine smigrende ord fikk hun ham til å gi etter for henne.
2Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
10Dag og natt går de rundt på muren: urett og sorg finnes midt i den.
11Urett er midt i den: bedrag og list forsvinner ikke fra dens gater.
7Vaktene som gikk rundt i byen fant meg, de angrep meg, de såret meg; vokterne i bymurene tok sløret mitt fra meg.
8Opphøy henne, så vil hun løfte deg; hun skal gi deg ære når du omfavner henne.
10Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
9Hvis hun er en mur, vil vi bygge et vakkert palass av sølv på henne; og hvis hun er en dør, vil vi omgi henne med sedertre.